Debatt bakken, brenna og ramskjær

Stort sug etter kunnskap om kultur­­arv

Vi er bekymret for at forskning på kulturarven vår vil marginaliseres i Langtidsplanen.

— Folk ønsker å besøke kulturhistorisk interessante steder, bo i historiske hoteller, vandre langs historiske vegfar, besøke museer, delta på historiske spel og lære seg gamle håndverksteknikker, skriver innleggsforfatterne.
— Folk ønsker å besøke kulturhistorisk interessante steder, bo i historiske hoteller, vandre langs historiske vegfar, besøke museer, delta på historiske spel og lære seg gamle håndverksteknikker, skriver innleggsforfatterne.
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Den store samarbeidskonferansen om forskning ble arrangert av Universitets- og høgskolerådet og Forskingsinstituttenes fellesarena 2. februar. I programmet var toneangivende forskningsinstitusjoner representert ved sine ledere. Forskningsrådet var der, samt politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet og Næringsdepartementet.

Ikke uventet handlet programmet om hva vi skal leve at etter oljen, hvordan vi skal gjennomføre det grønne skiftet, og hvordan forskning kan svare på de nærmeste åras akutte samfunnsbehov.

Forskning på kulturarv er rett og slett etterspurt. Allmennheten ønsker seg forskningsresultater på disse feltene, og den oppfattes som relevant av svært mange.

Innleggsforfatterne

Det er umulig å være uenig i at slike utfordringer må gi retning på forskningen i årene framover. Det er da også grunn til å tro at den reviderte Langtidsplanen for forskning (2023-2032) som Kunnskapsdepartementet vil legge fram i høst, i stor grad vil ivareta disse perspektivene.

Men etter konferansen var det likevel forstemmende å registrere at i denne bølgen av argumentasjon for samfunnsnyttig forskning, ikke hørtes et eneste svakt ekko av Humaniorameldingen fra 2017 (Meld. St. 25 (2016-2017)).

Som representanter for institusjoner med ansvar for kulturarv og kulturarvsforskning, er vi urolige for hvordan Langtidsplanen for forskning vil ta opp i seg Humaniorameldingens identifiserte forskningsbehov.

Humaniorameldingen viser at den humanistiske forskningen bidrar på en lang rekke felt som i sum er med å bygge kulturell bærekraft. Denne bærekraften utgjør ikke bare kakepynten i et velfungerende samfunn, den er selve fundamentet for livskvalitet, tilhørighet, inkludering, demokrati og interaksjon.

Det er på dette grunnlaget at Humaniorameldingen starter med å ta til orde for forskning som bidrar til å forstå betydningen av historie, identitet, verdier, religion, kultur, etikk og språk.

Vi underskriverne er i kraft av stillingene våre spesielt opptatt av kulturarvforskningen. Vi ser jo at det ikke er vi som skaper nye arbeidsplasser i industrien eller som bidrar tyngst til det grønne skiftet - selv om vi tar utfordringen der vi kan!

Men vi ser også at kulturarvnæringene er i vekst, folk ønsker å besøke kulturhistorisk interessante steder, bo i historiske hoteller, vandre langs historiske vegfar, besøke museer, delta på historiske spel og lære seg gamle håndverksteknikker. Disse næringene er viktige både i et grønt skifte og i å utvikle bærekraftige lokalsamfunn.

Mye av dette handler likevel slett ikke om næring, det handler rett og slett om nysgjerrighet og et lystdrevet behov for kunnskap om vår egen kulturarv. Vi opplever at det er et stort sug i befolkningen etter historisk kunnskap skaffet til veie gjennom arkeologiske utgravninger eller forskningsresultater som tar utgangspunkt i andre kulturarvskilder.

Mange legger ned mye tid i frivillig arbeid i historielag, med lokalhistoriske publikasjoner, i museers venneforeninger, i fartøy- eller bygningsvern og i diverse andre kulturarvsbaserte tiltak som i sum er med på å bygge livskvalitet, tilhørighet og gode lokalsamfunn.

Forskning på kulturarv er rett og slett etterspurt. Allmennheten ønsker seg forskningsresultater på disse feltene, og den oppfattes som relevant av svært mange. Denne typen forskning burde derfor score høyt på «impact» eller samfunnsnytte. Dette har både Museumsmeldingen (Meld. St. 23 (2020-2021)) og Kulturmiljømeldingen (Meld. St. 16 (2019-2020)) tatt innover seg, for begge stortingsmeldinger tar til orde for mer forskning på disse to feltene.

Vår bekymring er likevel at disse innsiktene nå vil bli marginalisert i den nye langtidsplanen for forsking som vi vil se ferdigstilt i 2023. Opp mot de store utfordringene som klimautfordringene og utfasingen av oljen bringer med seg, er det en reell mulighet for det. Da er det viktig å minne om at vi i årene framover ikke bare trenger noe å leve av, vi trenger også noe å leve for!

Les mer av Khronos innhold om Langtidsplanen her

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

Powered by Labrador CMS