forskingsrådet

«Forskingsrådet har for sterke meiningar om kva som er relevant og god humaniora»

— Forskingsrådet har eit for einsidig syn på forsking, seier professor og litteraturforskar Jørgen Sejersted. Han meiner det ikkje er nokon vits for han å søkja midlar frå Forskingsrådet.

Eg er ikkje mot tverrfagleg forsking, men eg er mot at det skal vera eit overordna premiss, seier litteraturprofessor Jørgen Sejersted. Han er kritisk til prosjekt der humaniora vert det han kallar støttehjul eller kakepynt.
Hilde Kristin Strand
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

— Skal me verkeleg halde oss med berre eitt, monopolistisk forskningsråd, slik det no har vore i snart 30 år, er dei nøydde til å ha fleire tankar i hovudet samstundes. Etter mitt syn har Forskingsrådet eit for einsidig syn på forsking.

Det seier Jørgen Sejersted. Han er professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Bergen (UiB), og i motsetnad til mange andre forskarar har han ikkje nytta dei siste vekene til å jobba med søknader til Forskingsrådet.

— Ein kan sjølvsagt ha eit fagleg utbytte av skriveprosessen om søknaden ein har sendt inn ikkje når opp. Men å søkja er ein svært arbeidskrevjande prosess, og med dagens forskingspolitiske klima har mi litteraturhistoriske forsking liten sjanse for å nå opp, seier Sejersted.

Usamd i vurderingane

Etter fjorårets tildeling frå Forskingsrådet vart det ein debatt som særleg handla om tilbakemeldingane forskarane fekk.

Fleire fortalde at dei opplevde å få dårleg karakter frå det norske forskingsrådet, mens einskilde deretter nådde opp i EU-systemet. Professor Andreas Føllesdal skreiv om det han kalla eit skrøpeleg søknadsregime.

Sejersted seier at dersom han skulle søkt no, ville det vore lite truleg at det vart relevante forskarar som skulle vurdera prosjektet hans.

— Det er nokre vurderingsperspektiv eg ikkje er samd i. Forskingsrådets elles prisverdige satsing på å auke humanioraandelen til fem prosent kjem med sterke føringar på det tverrfaglige og utfordringsdrivne. Dette kan gi glitrande prosjekt, men det treff ikkje alle, seier professoren, som meiner Forskingsrådet har for sterke meiningar om kva som er relevant og god humaniora.

Han forskar sjølv særleg på eldre litteratur som Ludvig Holberg og Henrik Wergeland og meiner at kritisk forvaltning av historie og kultur er både viktig og relevant.

– Med Forskingsrådet si panelordning reknar eg det som lite sannsynleg at ein litteraturforskar ville ha vurdert prosjektskissa mi, og kanskje ikkje ein med kjennskap til skandinaviske tilhøve i det heile, seier Sejersted.

Tverrfaglege prosjekt

Khrono har bede Forskingsrådet om innsyn i forskingsprosjekt som har nådd opp i den såkalla fripro-kategorien (fri prosjektstøtte) attende til 2018. I tillegg til reine forskingsprosjekt er det òg delt ut midlar gjennom mobilitetsstipend, ein eigen kategori for unge forskarar og gjennom det såkalla Fellesløftet.

Lista viser prosjekt innan humanistiske fag og prosjekt som inneber tverrfagleg samarbeid mellom humaniora og samfunnsvitskapen, og viser at det er 47 prosjekt som har kome gjennom nålauga. Mange av dei er tverrfaglege, men ikkje alle.

Sejersted har sett lista. Han seier han ikkje ønskjer å rakka ned på dei som har fått pengar.

— Det er gode søknader som kjem gjennom ein slik prosess. Slik sett har ikkje dei som seier at det er eit lotteri, rett. Men eg meiner at ein burde hatt fleire forskingsråd, og eit av dei for grunnforsking. Slik det er no, tek ikkje Forskingsrådet nok omsyn til grunnleggande forsking, slik det står i forskrifta at dei skal, meiner professoren.

— Du treng ikkje store instrument eller annan dyr infrastruktur for å få gjennomført forskinga di. Treng du pengar frå Forskingsrådet?

— Det kan du seia. Eg kan jobba med mine interesser utan eksterne midlar. Men eg har leia eit prosjekt som fekk støtte frå Forskingsrådet, gjennom eine runden med Fellesløft. Det handla om Holberg, og eg såg at desse midlane ga moglegheiter for miljøbygging og eit internasjonalt nettverk, seier Sejersted.

Fryktar dårlegare rekruttering

Det er ein grunn til til at litteraturprofessoren ønskjer eksterne midlar òg til grunnforsking: Rekruttering. I romjula skreiv Khrono om namnegransking, som er eitt av nordiskfaga med dårleg rekruttering.

— Prosjektmidlar går til stipendiatar. På lang sikt misser me rekruttering til fleire viktige og høgst samfunnsrelevante fagområde. Universitetet har stipendiatheimlar, men desse vert i aukande grad sendt i retning av dei fagmiljøa institusjonen trur kan henta inn ytterlegare eksterne midlar. Meir og meir vert rigga for EU-tilslag, både i Forskingsrådet og ved universiteta, og dette er medviten politikk. Ein kan få inntrykk av at det overordna målet for norsk forskingspolitikk er å få mest mogleg att frå EU-systemet, seier Sejersted.

— Du er tidlegare dekan. Gjorde du noko med dette?

— Som dekan har eg vore med på ei utvikling eg er kritisk til som forskar, sjølv om eg óg har diskutert med Forskingsrådet sin representantar undervegs. Det er ein balansegong, ein del humanioramiljø er jo godt skodde for utfordringsdriven tverrfaglegheit. Humeval (evalueringa frå Forskingsrådet, journ.anm) peika på at det var for lite søknadskultur hjå oss. Så Det humanistiske fakultetet ved UiB har vore nøydde til å satsa strategisk både med stipendiatheimlar og andre ressursar til miljø som skal kunne få inn eksterne midlar.

litteratur nyheter tverrfaglig forskning tverrfaglighet universitetet i bergen fripro forskningsrådet humaniora jørgen sejersted
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS