Debatt ● Åsmund borgen gjerde

Naturvitenskapelig allmakt

Flere norske akademikere tror naturvitenskapelige sannheter tillater dem å se bort fra menneskelige perspektiver.

— Det er uvisst om det skyldes forskerutdanningens neglisjering av vitenskapsteori, men troen på naturvitenskapenes allmakt er fortsatt utbredt på en rekke samfunnsområder, skriver historiker Åsmund Borgen Gjerde.
Åsmund Borgen Gjerde
Historiker og oppdragsforsker Åsmund Borgen Gjerde
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

«Om noen sier at de er kjønnsinkongruente, kan ingen verken på menneskelig eller vitenskapelig grunnlag si at det er de ikke». Dette skrev Esben Esther Pirelli Benestad nylig i en kronikk på Forskersonen.no.

Benestads utsagn sendte mine tanker i retning av Ragnar Fjelland. Jeg fikk stifte bekjentskap med Fjellands arbeid da jeg for en tid tilbake deltok i et prosjekt med å skrive Universitetet i Bergens vitenskapshistorie. En av oppgavene mine i dette prosjektet var å undersøke vitenskapsteoriens plass i forskerutdanningen.

Fjelland er fysiker, filosof og professor emeritus ved UiBs Senter for vitenskapsteori. I en årrekke hadde han ansvaret for å undervise doktorgradskandidater ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet i vitenskapsteori. Det meste av forskningen hans handler om forholdet mellom naturvitenskap og samfunn.

Et halvt århundre etter positivismestriden, synes det fortsatt nødvendig å minne en del akademikere på at vitenskap som angår mennesker, ikke kan ignorere perspektivene til menneskene det gjelder.

Åsmund B. Gjerde, forsker ved Universitetet i Bergen

Et viktig mål med Fjellands undervisning var å vaksinere de naturvitenskapelige doktorgradsstudentene mot å tro at deres vitenskap var allmektig og feilfri. Han ville vise dem at naturvitenskap er en virksomhet som utføres av feilbarlige mennesker. At vitenskapelig sikkerhet er et gradsspørsmål, ikke et enten/eller-spørsmål. Og at naturvitenskap sjelden gir svar på politiske spørsmål.

Da Fjelland først utviklet kurset, ville fakultetet ikke gjøre det obligatorisk men valgfritt for sine doktorgradskandidater. Da kurset senere ble obligatorisk, ble dets uttelling satt til bare 3 studiepoeng. Fjelland forteller at skepsisen blant veiledere og lærere var stor, og at det mest var positive studentevalueringer som tvang fakultetet til å beholde kurset.

Det fantes altså en utbredt oppfatning blant universitetsansatte om at vitenskapsteori ikke var et tema det var viktig for naturvitenskapelige doktorgradskandidater å kunne noe om.

Det er uvisst om det skyldes forskerutdanningens neglisjering av vitenskapsteori, men troen på naturvitenskapenes allmakt er fortsatt utbredt på en rekke samfunnsområder. Denne troen går ofte ut over utsatte og marginaliserte grupper.

Et eksempel finnes i et brev som ble sendt til Store norske leksikon (SNL) i november 2021, og som i stor grad utgjør foranledningen for den ovennevnte kronikken av Esben Esther Pirelli Benestad. Brevet ble blant annet underskrevet av en professor i religionsvitenskap, en førsteamanuensis i litteratur og en lege og FHI-forsker.

Formålet med brevet var å kritisere hvordan diverse SNL-artikler omtalte spørsmål knyttet til kjønnsidentitet. Blant annet hevdet det at

«Biologisk kjønn er i all anerkjent forskning forstått som en biologisk mekanisme for reproduksjon, og er binært i vår art, dette er et teorem. Man kan dermed ikke i naturvitenskapelig forstand være «ikke-binær», dette er trosoppfatninger, selviscenesettelser og sosiokulturelle trender, og må formidles som dette i et leksikon.»

La oss for enkelthets skyld akseptere påstanden om at det er umulig å være ikke-binær «i naturvitenskapelig forstand» fordi kjønn er en «biologisk mekanisme for reproduksjon».

Brevskriverne legger da til grunn en antagelse om at naturvitenskapelig kunnskap om den biologiske mekanismen for reproduksjon utgjør hele den relevante kunnskapen om menneskelig kjønn, og at man på grunnlag av denne kan avgjøre hvilke kjønnsidentiteter som er ekte og hvilke som er falske:

Siden biologisk reproduksjon krever et hankjønn og et hunkjønn, er mennesker enten mann eller kvinne, avhengig av hvilken reproduktive rolle deres kjønnsorgan er i stand til å spille. Å hevde at man verken er mann eller kvinne, men ikke-binær, blir dermed å hevde at man er noe som naturvitenskapen viser at det ikke er mulig å være.

På grunn av manglende vitenskapsteoretisk bevissthet hos brevskriverne, får dermed en politisk påstand (at ikke-binære mennesker ikke bør anerkjennes) fremstå som en naturvitenskapelig sannhet. Om man er bevisst på naturvitenskapens begrensninger, blir det enkelt å se at Benestad har rett og SNL-kritikerne tar feil.

Nyeste artikler

Mest lest

Det finnes en rekke lignende eksempler på at ureflektert tro på naturvitenskapens allmakt går ut over marginaliserte og utsatte grupper.

Et ekstremt eksempel finnes i såkalt «atferdsanalyse», også kalt «atferdsvitenskap». Der mener man at den amerikanske psykologen B. F. Skinner identifiserte «naturlover» som forklarer det meste av menneskelig atferd, og at det dermed er uvitenskapelig å legge vekt på hvordan mennesker selv forklarer sin atferd.

«Atferdsvitenskapen» har i lang tid vært relativt lite representert ved norske universiteter. Det har sammenheng med at dens ekstreme scientisme lenge har hatt dårlige vilkår i norsk akademia. Og med at mange mer anerkjente forsøk på å forklare menneskelig atferd naturvitenskapelig, har sitt opphav i den «kognitive revolusjonen», som begynte på slutten av 1950-tallet med Noam Chomskys oppgjør med nettopp B. F. Skinner.

I Norge har «atferdsvitenskap» likevel overlevd i høgskolesystemet, og da spesielt på ulike vernepleierutdanninger. Som historiker Jan Messel forklarer i boken I velferdsstatens frontlinje har det sammenheng med at vernepleierutdanningen på 1970-tallet hadde behov for vitenskapelig legitimitet, for å fremstå som «forskningsbasert».

Og slik vitenskapelig legitimitet fant man i nettopp «atferdsvitenskap», etter at teknikker inspirert av denne hadde vekket begeistring blant ansatte på institusjoner som Emma Hjorths hjem.

Nå som gamle høgskoler blir til universiteter, blir «atferdsvitenskap» umerkelig en viktigere del av norsk akademia. På OsloMet har man et eget Institutt for atferdsvitenskap, som ikke minst har ansvar for vernepleierutdanningen. En yrkesgruppe som eksisterer for å jobbe med spesielt sårbare og utsatte mennesker læres dermed opp til at disse menneskenes egne synspunkter er av liten betydning: Vernepleiere selv kjenner jo «naturlover» for menneskelig atferd.

I et lignende perspektiv kan man kanskje forstå den siste tidens mange offentlige utspill fra psykiatere som ønsker større tilgang til å benytte tvang mot pasienter. Disse utspillene uttrykker gjerne fortvilelse over politikernes manglende vilje til å «lytte til fagfolk».

Å lytte til dem som utsettes for tvangen er visst ikke like viktig. De er tross alt «psykisk syke», eller har i det minste vært det på tidspunktet de ble utsatt for tvang. Dermed blir det ikke så viktig å forholde seg til det faktum at tidligere og nåværende pasienter i psykiatrien har organisert seg for å motarbeide tvangsbruken i norsk psykiatri, til fordel for hjelp som ikke krenker menneskerettighetene.

Et halvt århundre etter positivismestriden, synes det fortsatt nødvendig å minne en del akademikere på at vitenskap som angår mennesker, ikke kan ignorere perspektivene til menneskene det gjelder. Alle som utdanner seg til forskere kan trenge en dose av Fjellands vaksine under utdanningsløpet.

Åsmund Borgen Gjerde er p.t. engasjert av Norsk studentorganisasjon (NSO) for å skrive norske studenters historie.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

esben esther pirelli benestad atferdsvitenskap b.f skinner debatt emma hjorth åsmund borgen gjerde jan messel meninger naturvitenskap noam chomsky positivismestriden ragnar fjelland vitenskapsteori
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS