Debatt ● Margareth hagen
Når grunnlagsdata er feil, blir konklusjonen feil
Det er avgjørende viktig å styrke og hegne om grunnforskningens rolle for samfunnet, for kunnskapsutviklingen og for et innovativt og bærekraftig næringsliv, skriver rektor og viserektor ved Universitetet i Bergen.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Kunnskapsdepartementet er i gang med å skaffe seg grunnlagskunnskap til arbeidet med den bebudede stortingsmeldingen om forskningssystemet. Noen bestillinger ligger klar. Vi har registrert et tydelig ønske om at næringslivet skal øke sin forskningsdeltakelse, og bli mer kunnskap- og forskningsintensivt. Vi har også hørt statsråden melde at universitetene må bli flinkere til å skaffe oss penger eksternt, og se oss om etter andre finansieringskilder.
Det er både nødvendig og interessant å følge med på rapportene som skal utgjøre grunnlaget for den totale gjennomgangen av forskningssystemet vårt. Vesentlig i dette arbeidet er forståelsen av en rollefordeling i sektorens forskningsutøvere, mellom UH-institusjonene, instituttsektoren og næringslivet.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Når vi leser det ferske notatet som Forskningsrådets Avdeling for dataforvaltning og analyse nå har sendt til KD, blir flere av oss urolige. I rapporten slås det fast at norsk pengebruk på FoU de siste ti årene går i favør av grunnleggende forskning og utviklingsmidler i næringslivet, mens anvendt forskning taper terreng. Forskningsrådet slår fast at anvendt forskning har hatt en svak vest sammenlignet med grunnforskning og eksperimentell utvikling:
«Den nasjonale FoU-virksomheten viser en betydelig realvekst i perioden. FoU i UH-sektor og næringsliv øker med ca. 45 %, instituttsektor kun med 9 %. Dette indikerer en endret balanse i nasjonal FoU mellom grunnleggende forskning, anvendt forskning og eksperimentell utvikling. Vekten på anvendt forskning avtar betydelig.»
Det er flere grunner til at notatet ikke bør brukes ukritisk når forskningssystemet skal gjennom en ekstrem oppussing. For det første mener vi at målemetoden ikke er valid og at konklusjonen om at den anvendte forskningen har tapt terreng, mens grunnforskningens vekst er sterkere, dermed blir feil. Denne konklusjonen baserer seg på en forståelse av at all forskning som foregår i UH-sektoren er grunnleggende og nysgjerrighetsdreven, men instituttsektoren bidrar med anvendt forskning. Det er overraskende at Forskningsrådet som kjenner oss så godt kan fremstille en slik presentasjon av de forskningsutøvende partene i sektoren.
Forskningsrådets notat baserer seg ikke på institusjonenes rapportering av aktivitetstyper. SSB-data fra FoU-undersøkelsene indikerer at grunnforsking utgjør den minste av dei tre typene FoU-aktivitet, og har hatt en svakere utvikling enn anvendt forsking siden 2009. Det samme viser Forskningsrådets egen indikatorrapport, hvor det synliggjøres at utgiftene til grunnforsking økt med 20 %, men har gått ned til 18 prosent de siste fem årene, mens anvendt forsking økte med 26 % samlet, men de siste årene har de ligget på omkring 38 prosent, mens den praktisk rettede forskningen, står for den høyeste andelen i 2019, med 44 prosent av total FoU.
UiBs fundament er den grunnleggende og langsiktige forskningen, de stabile fagmiljøene som med grunnlag i sin langsiktige finansiering kan drive teori- og metodeutvikling, og utgjøre det nasjonale vitenskapsforrådet. Men i og mellom disse miljøene er også mye av forskningen utfordringsdrevet. Forskningsrådet vet jo godt at forskningen på universitetene ikke bare er grunnleggende. Tvert imot deltar universitetene, med sine kvaliteter, i økende grad i utfordringsdrevne prosjekter og i konsortier med mange eksterne partnere.
En annen svakhet er selvsagt at datagrunnlaget er gammelt. Vi skriver nå 2023. Siden 2019 har vi vært gjennom en pandemi og vi har fått en endret geopolitisk situasjon. De siste årenes hendelser mener vi også har vist oss verdien av den langsiktige og grunnleggende forskningen. I alle fall burde en stoppe opp og i lys av dagens situasjon analysere hva fordelingen mellom de forskjellige typene forskning burde være.
Ut fra egenrapporteringen i FoU-undersøkelsene av omfang av grunnforsking, anvendt forsking og utvikling, stemmer det ikke at anvendt forsking har blitt redusert på bekostning av grunnforsking.
I arbeidet med forskningssystemet bør gjennomgangen ta utgangspunkt i oppdaterte tall og de reelle rollene og forskningsbidragene til FoU-aktørene. Det er avgjørende viktig å styrke og hegne om grunnforskningens rolle for samfunnet, for kunnskapsutviklingen og for et innovativt og bærekraftig næringsliv.
