Debatt ● Margareth hagen

Når grunnlagsdata er feil, blir konklusjonen feil

Det er avgjørende viktig å styrke og hegne om grunnforskningens rolle for samfunnet, for kunnskapsutviklingen og for et innovativt og bærekraftig næringsliv, skriver rektor og viserektor ved Universitetet i Bergen.

Det er flere grunner til at notatet ikke bør brukes ukritisk når forskningssystemet skal gjennom en ekstrem oppussing, skriver Margareth Hagen (bildet) og Benedicte Carlsen.
Margareth Hagen
Rektor Margareth Hagen
Benedicte Carlsen
Viserektor for forskning Benedicte Carlsen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Kunnskapsdepartementet er i gang med å skaffe seg grunnlagskunnskap til arbeidet med den bebudede stortingsmeldingen om forskningssystemet. Noen bestillinger ligger klar. Vi har registrert et tydelig ønske om at næringslivet skal øke sin forskningsdeltakelse, og bli mer kunnskap- og forskningsintensivt. Vi har også hørt statsråden melde at universitetene må bli flinkere til å skaffe oss penger eksternt, og se oss om etter andre finansieringskilder.

Benedicte Carlsen, viserektor for forskning og internasjonale relasjoner ved Universitetet i Bergen.

Det er både nødvendig og interessant å følge med på rapportene som skal utgjøre grunnlaget for den totale gjennomgangen av forskningssystemet vårt. Vesentlig i dette arbeidet er forståelsen av en rollefordeling i sektorens forskningsutøvere, mellom UH-institusjonene, instituttsektoren og næringslivet.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Når vi leser det ferske notatet som Forskningsrådets Avdeling for dataforvaltning og analyse nå har sendt til KD, blir flere av oss urolige. I rapporten slås det fast at norsk pengebruk på FoU de siste ti årene går i favør av grunnleggende forskning og utviklingsmidler i næringslivet, mens anvendt forskning taper terreng. Forskningsrådet slår fast at anvendt forskning har hatt en svak vest sammenlignet med grunnforskning og eksperimentell utvikling:

«Den nasjonale FoU-virksomheten viser en betydelig realvekst i perioden. FoU i UH-sektor og næringsliv øker med ca. 45 %, instituttsektor kun med 9 %. Dette indikerer en endret balanse i nasjonal FoU mellom grunnleggende forskning, anvendt forskning og eksperimentell utvikling. Vekten på anvendt forskning avtar betydelig.»

Det er flere grunner til at notatet ikke bør brukes ukritisk når forskningssystemet skal gjennom en ekstrem oppussing. For det første mener vi at målemetoden ikke er valid og at konklusjonen om at den anvendte forskningen har tapt terreng, mens grunnforskningens vekst er sterkere, dermed blir feil. Denne konklusjonen baserer seg på en forståelse av at all forskning som foregår i UH-sektoren er grunnleggende og nysgjerrighetsdreven, men instituttsektoren bidrar med anvendt forskning. Det er overraskende at Forskningsrådet som kjenner oss så godt kan fremstille en slik presentasjon av de forskningsutøvende partene i sektoren.

Forskningsrådets notat baserer seg ikke på institusjonenes rapportering av aktivitetstyper. SSB-data fra FoU-undersøkelsene indikerer at grunnforsking utgjør den minste av dei tre typene FoU-aktivitet, og har hatt en svakere utvikling enn anvendt forsking siden 2009. Det samme viser Forskningsrådets egen indikatorrapport, hvor det synliggjøres at utgiftene til grunnforsking økt med 20 %, men har gått ned til 18 prosent de siste fem årene, mens anvendt forsking økte med 26 % samlet, men de siste årene har de ligget på omkring 38 prosent, mens den praktisk rettede forskningen, står for den høyeste andelen i 2019, med 44 prosent av total FoU.

UiBs fundament er den grunnleggende og langsiktige forskningen, de stabile fagmiljøene som med grunnlag i sin langsiktige finansiering kan drive teori- og metodeutvikling, og utgjøre det nasjonale vitenskapsforrådet. Men i og mellom disse miljøene er også mye av forskningen utfordringsdrevet. Forskningsrådet vet jo godt at forskningen på universitetene ikke bare er grunnleggende. Tvert imot deltar universitetene, med sine kvaliteter, i økende grad i utfordringsdrevne prosjekter og i konsortier med mange eksterne partnere.

En annen svakhet er selvsagt at datagrunnlaget er gammelt. Vi skriver nå 2023. Siden 2019 har vi vært gjennom en pandemi og vi har fått en endret geopolitisk situasjon. De siste årenes hendelser mener vi også har vist oss verdien av den langsiktige og grunnleggende forskningen. I alle fall burde en stoppe opp og i lys av dagens situasjon analysere hva fordelingen mellom de forskjellige typene forskning burde være.

Ut fra egenrapporteringen i FoU-undersøkelsene av omfang av grunnforsking, anvendt forsking og utvikling, stemmer det ikke at anvendt forsking har blitt redusert på bekostning av grunnforsking.

I arbeidet med forskningssystemet bør gjennomgangen ta utgangspunkt i oppdaterte tall og de reelle rollene og forskningsbidragene til FoU-aktørene. Det er avgjørende viktig å styrke og hegne om grunnforskningens rolle for samfunnet, for kunnskapsutviklingen og for et innovativt og bærekraftig næringsliv.

debatt uib meninger finansiering instituttsektoren grunnforskning vs anvendt forskning margareth hagen universitets- og høgskolesektoren
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS