Debatt ● Nils Petter Gleditsch

Stjerner eller flokkdyr?

Nyhetsoppslagene om entusiastiske rektorer som har gjenfunnet flere av sine ansatte på lister over høyt siterte forskere, tyder på at det fortsatt er viktig med litt kaldt vann i blodet, skriver Nils Petter Gleditsch.

Nils Petter Gleditsch er forsker på Institutt for fredsforskning (PRIO), professor emeritus i statsvitenskap ved NTNU og tidligere mangeårig redaktør av Journal of Peace Research.
Nils Petter Gleditsch
Forsker ved Institutt for fredsforskning Nils Petter Gleditsch
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Gunnar Sivertsen og Dag Aksnes fra NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forsking og utdanning) ‘stikker kniven inn i lister over verdens mest siterte … og vrir rundt’, heter det i et opplag i Khrono 21. mars. Utgangspunktet er en fersk artikkel av Aksnes og Kaare Aagaard i Journal of Data and Information Science. Forfatterne tar med rette til orde mot en lettvint bruk av siteringer som grunnlag for vitenskapelig stjernestatus. Her er det mange problemer: Sammenlikning av antall siteringer for forskersamfunnet under ett er meningsløse pga ulik siteringspraksis i forskjellige fag. Det kan ikke settes likhetstegn mellom antall siteringer og vitenskapelig kvalitet. Tall for totalt antall siteringer er ofte inflatert av enkeltartikler som er spesielt mye sitert. Det er artikler som siteres, ikke enkeltforskere. Disse artiklene er gjerne produsert av store forskergrupper som trekker til seg omfattende finansiering.

Det er fristende å tenke at de to fra NIFU slår inn åpne dører. Men nyhetsoppslagene om entusiastiske rektorer som har gjenfunnet flere av sine ansatte på lister over høyt siterte forskere, tyder på at det fortsatt er viktig, om ikke med ‘kniv’, så iallfall med litt kaldt vann i blodet.

Samtidig bør vi heller ikke helle barnet ut med badevannet. Fortsatt er siteringshyppigheten et interessant mål på bruken og betydningen av et vitenskapelig arbeid. Vil en bruke siteringsdata til å bedømme den enkelte forsker, er mer sofistikerte mål som H-indeksen (antall artikler, x, som er sitert mer enn x ganger) kan iallfall gi en pekepinn om forskeren er med i forskningsfronten i sitt fag eller ikke.

Aksnes og Aagaard legger stor vekt på at de hyppigst siterte artiklene gjerne har mange forfattere. Veien til berømmelse går altså gjennom å publisere sammen med andre. Dette dokumenterer de overbevisende med data over høyt siterte forskere fra fem land. Men jeg ser to problemer med en for ensidig vekt på antall medforfattere:

For det første er de store forfatterkollektivene i hovedsak et fenomen fra naturvitenskap og medisin. I de fleste fag innenfor humaniora er nok det dominerende mønsteret fortsatt eneforfatterskap. Samfunnsvitenskap ligger noe sted imellom, men det vanlige er likevel at det er et lite, skjønt økende antall medforfattere, og enegang er fortsatt ikke uvanlig. For å hente et eksempel fra en norsk humsam-forsker som ofte opptrer på rankinglister over mye siterte forskere: Av Jon Elsters 25 mest siterte artikler er det bare én som her flere forfattere. Samme mønster gjelder for bøkene hans.

Den viktigste grunnen til sammenhengen mellom siteringshyppighet og antall forfattere skyldes i så fall neppe at forskere henger seg på store forfattergrupper, men at de mest talentfulle trekker mange til seg og oppnår både produktivitet, forskningsfinansiering og siteringer.

Nils Petter Gleditsch, Prio

Viktigere er imidlertid et spørsmål som ikke stilles i artikkelen eller oppslaget i Khrono: Hvordan dannes disse store forfatterkollektivene? Er de dannet spontant? Er de produkter av strategiplaner lagt av forskningsråd eller universiteter? Eller er de kommet i stand ved at produktive og begavede enkeltforskere trekker seg til seg medarbeidere og medforfattere, som i sin tur kan komme til å fungere som selvstendige mentorer og trekke seg til seg nye talenter. Selv heller jeg til den siste hypotesen. Den viktigste grunnen til sammenhengen mellom siteringshyppighet og antall forfattere skyldes i så fall neppe at forskere henger seg på store forfattergrupper, men at de mest talentfulle trekker mange til seg og oppnår både produktivitet, forskningsfinansiering og siteringer.

Kanskje et fristende tema for et nytt prosjekt på NIFU?

debatt dag aksnes meninger gunnar sivertsen siteringer prio nifu nils petter gleditsch
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Powered by Labrador CMS