Forskning siteres, ikke forskere

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Khrono har den senere tid hatt flere oppslag om høyt siterte forskere, blant annet om hvilke nordmenn som er blant verdens mest siterte forskere og at liten akademisk elite mottar en stadig større del av siteringene. Finnes en slik elite, og hva skal eventuelt til for å tilhøre den?

(les videre under AnnonseN)

Bli varslet om debatt og nyheter
Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktigste debatt og de viktigste nyhetssakene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Ved NIFU har vi nylig gjort en studie som gir noen av svarene. Vi undersøkte hva som kjennetegner forskerne fra fem land (Danmark, Nederland, Norge, Storbritannia og Sverige) som er blant verdens mest siterte i listen som Khrono viser til (Highly Cited Researchers, Clarivate).

Det som særlig karakteriserer høyt sitere forskere er at de har mange flere medforfattere enn normalt, og at disse medforfatterne bidrar fra et stort antall land. Ofte kommer artiklene fra forskning over lang tid som mange land har gått sammen om å finansiere med unormalt store midler. Khrono siterer våre danske kollegaer som antar at det de kaller et økende elitefenomen skyldes økende konsentrasjon av forskningsmidler på internasjonalt nivå. Lenger enn en antakelse kommer man ikke hvis man tror at en bibliografisk database har all den informasjonen man trenger. Men det er bare å se nærmere på de høyt siterte artiklene. Da kan man slå fast at de ofte er knyttet til internasjonal storskalaforskning med rik finansiering.

Publikasjoner

Stikker kniven inn i lister over verdens mest siterte... og vrir rundt

Vi bruker som eksempel den mest siterte artikkelen som norske forskere har bidratt til de siste sju årene: Planck 2013 results. XVI. Cosmological parameters. Forskningen bak artikkelen er finansiert av: ESA; CNES and CNRS/INSU-IN2P3-INP (Frankrike); ASI, CNR, and INAF (Italia); NASA and DoE (USA); STFC and UKSA (UK); CSIC, MICINN and JA (Spania); Tekes, AoF and CSC (Finland); DLR and MPG (Tyskland); CSA (Canada); DTU Space (Danmark); SER/SSO (Sveits); RCN (Norge); SFI (Irland); FCT/MCTES (Portugal); og PRACE (EU).

Artikkelen er fram til nå sitert nesten 8000 ganger (Web of Science) og har 264 forfattere, av dem fem fra Norge (UiO). Når alle forfatterne krediteres siteringene fullt ut, får hver av forskerne et siteringstall for denne ene artikkelen som er langt høyere enn det en gjennomsnittsforsker oppnår i løpet av en hel karriere. Samtidig er hver forfatter avhengig av forskningsbidraget til 263 andre forfattere for å oppnå disse siteringene.

Det er fint at Khrono gir positiv oppmerksomhet til aktive norske forskere. Men som forskeren som Khrono har intervjuet selv sier: — Jeg opplever at alle drar i samme retning, og at alle ønsker å få til noe.

Det er ingen ensom elite som bidrar til høyt sitert forskning. Man må ha innblikk i hvordan forskning organiseres og finansieres for å forstå årsakene til at visse typer forskning får mer siteringer enn andre typer.