Stipendiatene våre former fremtidens forskningsfront

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Statsråd Oddmund Hoel varslet på Kontaktkonferansen at Regjeringen vil se nærmere på doktorgradsutdanningen i den kommende stortingsmeldingen om forskningssystemet. Stipendiatene er en viktig del av den norske forskningsstyrken og vi må definitivt ha en aktiv forvaltning av doktorgradsutdanningene våre. Det er svært viktig at institusjonene her beholder en stor grad av autonomi, men vi må også vise oss oppgaven verdig.

Team Hennum tar doktorgradsutdanningen på alvor. Skal Universitetet i Oslo styrke sin posisjon som et internasjonalt forskningssterkt universitet, er vi helt avhengig av våre stipendiater. Det er her vi virkelig former fremtidens forskningsfront. 

kontaktkonferansen

Vil legge om doktorgrads­utdanninger

Fordeling av stipendiater er derfor et svært viktig forskningsstrategisk instrument for institusjonene som det er viktig at vi forvalter med klokskap. Ikke minst må vi ha fokus på selve forskerutdanningsforløpet.

All forskning tilsier at deltakelse i aktive fagmiljøer er viktig for de yngre forskernes læring og utvikling. Påvirkningen går imidlertid ikke én vei, stipendiater løfter også fagmiljøene med nye impulser og oppdatert kompetanse. 

Samtidig befinner stipendiatene seg i en utfordrende livsfase, og vi har høye sykemeldingstall. Dette er utfordrende for den enkelte yngre forsker, men også et tap for organisasjonen og hele forskningskulturen vår. Ph.d.-utdanningen står dessuten i en sårbar organisatorisk posisjon med en fot i forskning og en fot i utdanning. Dette gjør stipendiatene særlig utsatt for å falle mellom administrative stoler eller utenfor støttefunksjonenes mandat.

For å møte disse utfordringene og få de yngre forskerne til å være med på å løfte hele UiO, har Team Hennum et eget kapittel i valgplattformen om forskerutdanning og yngre forskere, og undertegnede vil få spesialansvar for dette feltet dersom vi blir valgt. 

Jeg vil fremheve fire punkter:

1. Veiledning

Det viktigste for en yngre forsker er et godt fagmiljø; arenaer der man kan legge frem sine arbeider, en god tilbakemeldingskultur, eksponering for det internasjonale fagfellesskapet og — ikke minst — gode veiledere og mentorer. Mye av dette arbeidet må gjøres på fakultetene, men det vi kan bidra med er å skape noen rammer, minstestandarder, og utveksling av gode ideer på tvers.

Veiledning og mentorering er derimot ikke nødvendigvis fagspesifikt. Vi vil bidra til å styrke kompetansen hos veiledere. Videre er det viktig at veiledningen ikke oppfattes som noe privat, men blir tematisert og diskutert med gode kolleger — og ikke minst er vi avhengig av god kommunikasjon mellom veilederne. Her gjelder det imidlertid å finne rett nivå i organisasjonen og designe en hensiktsmessig rigg for å bygge videre på det gode arbeidet som allerede gjøres.

Debatt ● Margareth Hagen

Rekken av tiltak, ambisjoner, kutt og pålegg peker i én retning: redusert antall stipendiater

2. Bredde og kvalitet

Vi skryter av å være et fremragende breddeuniversitet, men høyre arm vet ikke alltid hva venstre gjør og det er i dag vanskelig å få oversikt over vår rike flora av kurstilbud. Vårt mål er at alle våre stipendiater på en enklere måte enn i dag skal kunne orientere seg i og nyte godt av hele UiOs utvalg av kurs. En nasjonal kursportal har strandet, så her må vi nok starte med oss selv. Ph.D.-kursformatet kan også brukes til å lage gode tverrfaglige tilbud.

Samtidig er det essensielt at vi sørger for at våre avhandlinger og programmer holder en god faglig kvalitet ut fra internasjonale akademiske standarder innen det enkelte fagfelt. Dette sikrer vi bl.a. gjennom internasjonal eksponering, fornuftig sammensetning av veilederteam og akademisk sterke bedømmelseskomiteer, men også gjennom evalueringsrutiner som innebærer et internasjonalt blikk og fokus på kvalitet. Disse evalueringene bør ikke bare føre til lokale tiltak, men også diskuteres på tvers slik at vi lærer av hverandre.

Debatt ● Nicolas Gibney

Vi trenger (fortsatt) en nasjonal portal for doktorgradskurs

3. Godt mottak og forutsigbare rammer

Godt begynt er halvt fullendt, som det heter. Det gjelder også for våre stipendiater. Ja, det er kanskje desto viktigere for denne gruppen, ettersom de i utgangspunktet har kortere tid. Mange av våre stipendiater har aldri studert ved UiO og mange er også nye i Norge. Her er det gjort mye godt arbeid på mange enheter allerede. Vårt team vil arbeide for at hele UiO skal ha gode mottaksrutiner, slik at stipendiatene raskt føler seg hjemme i og kan bidra til utviklingen av sitt fagmiljø.

Videre er det viktig at alle har ryddige avtaler med sine institutt om gjennomføringen av «annet karrierefremmende arbeid» (tidligere kalt pliktarbeid). Undervisning er fortsatt den kanskje viktigste og vanligste komponenten i dette arbeidet. Det er en god anledning til å bli ytterligere integrert i fagmiljøet samtidig som man utvider sin faglige kompetanse og akademiske erfaring. Både for studiekvalitet og kompetanseheving er det viktig at alle stipendiater som underviser får tilbud om en form for pedagogisk oppfølging.

Debatt ● lunde, degail og reinås

Skulle ikke du bli stipendiatenes statsråd, Oddmund Hoel?

4. Karriereutvikling og arbeidsmiljø

UiO skal utdanne stipendiater og postdoktorer som kan konkurrere om jobber både nasjonalt og internasjonalt. I motsetning til Hoel er jeg stolt av at vi får gode utenlandske søkere og at våre stipendiater når opp i konkurransen om jobber også i utlandet. Det er jo et virkelig kvalitetstegn og vårt bidrag til det globale akademi. Selv har jeg en doktorgrad fra England, men arbeider nå i Norge. Mitt universitet anser ikke det som et tapsprosjekt, men derimot en historie om suksess. Skal vi få fart på næringslivet og offentlig sektor, må vi imidlertid også utdanne stipendiater som ikke fortsetter i akademia. Her har vi også viktige virkemidler som «offentlig sektor Ph.D.» og «næringslivs Ph.D.».

For å ytterligere ruste våre yngre forskere for «livet etter» doktorgraden, vil vi arbeide systematisk med koordinering og videreutvikling av arbeidet med karrierefremmende tiltak med tanke både på livet i akademia og utenfor. Her kunne statsråd Hoel gitt oss god drahjelp dersom han i systemmeldingen trakk frem igjen stipendiatmonitoren som Forskningsrådet skulle utvikle, slik at vi kunne ha en bedre oversikt hvor det blir av våre stipendiater.

doktorgrader

Satte ny doktor­grads­rekord i vår

Mange fakulteter har allerede varianter av karriereuker. Her får man nyttige introduksjoner til forskjellige aspekter ved arbeidslivet, samtidig som man får tilbud om styrking av generiske ferdigheter. De forskjellige ph.d.-ukene har også blitt viktige sosiale møteplasser. I en tid der sykemeldingstallene øker for denne gruppen ansatte blir det fagligsosiale miljøet bare viktigere og viktigere.

Her er vi igjen tilbake til betydningen av gode fagmiljøer. 

Samtidig dreier det seg om å tenke helhetlig — det vil si om å skape gode rammevilkår, finne gode arbeidsdelinger mellom de forskjellige nivåene og sikre medvirkning fra dem det gjelder. Dette skal Team Hennum jobbe beinhardt for dersom vi blir valgt, slik at våre stipendiater kan bidra til å løse de store samfunnsutfordringene vi står overfor og være gode ambassadører både for akademia og Norge.

Debatt ● Olaug Husabø

Kvifor skal artiklar i ei doktor­avhandling vera publiserte?