LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
studieavgift
Stipend: — Et lite plaster på et stort sår
Forslaget til nytt stipend er et bistandstiltak, som ikke dekker behovet som oppsto etter innføring av studieavgift. Det mener flere universiteter og høgskoler.
Publisert
— Det er grunnleggende problematisk at stipendordninga knyttes til bistandsbudsjettet. Dette legger sterke føringer for hvilke kandidater som kvalifiserer for finansierte masterstudier i Norge, skriver Universitetet i Agder i sitt høringssvar.
I sitt forslag til ny stipendordning foreslår regjeringa å gi stipend til opptil 200 masterstudenter. Stipendet skal bøte på noe av mangelen på internasjonale studenter nå som studieavgift er innført. Det er Norad og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) som har fått i oppdrag å utrede ordninga.
— Snevert og for få stipender
Forslaget til ny stipendordning har nå vært ute på høring med frist 18. oktober. En rekke universiteter og høgskoler uttrykker i sine svar at de er misfornøyde med flere av forslagene:
- Det er for få stipender
- Et bistandstiltak framfor internasjonalt kunnskapssamarbeid
- Det blir for snevert å rekruttere fra Afrika sør for Sahara
- Valg av tema for masterprogrammer er for snevert
- Ikke sektorens oppgave å sende studenter hjem etter fullført utdanning
(Se faktaboks for hva forslaget til ny stipendordning går ut på.)
— Veldig lite plaster
Universitetet i Agder skriver også at bistandsfokuset gjør at utviklingspolitiske føringer vil veie tyngre enn institusjonenes egne avveininger.
De mener det er viktig at den nye ordninga ikke går på bekostning av kutt i midler til Norhed og Norpart. Norhed er programmet for kapasitetsutvikling innen høyere utdanning og forskning.
Utlysninger av 175 millioner kroner fra Norpart-prosjektet, som skulle gå til samarbeid og studentutveksling med land i Asia, Afrika og Latin-Amerika, er stanset. Det råder derfor en bekymring for at stipendprogrammet vil få midler fra Norpart.
— Stipendordninga er et veldig lite plaster på et stort sår, konstaterer UiA.
— Bør utvikle flere stipendordninger
NTNU er fornøyd med at stipendprogrammet kommer på plass, men:
« … synes det er synd at det har et omfang på kun 200 studenter nasjonalt per år. NTNU forventer at antallet stipender i programmet bør øke fremover.»
Prorektor Marit Reitan skriver at stipendordninger som innføres bør ha som mål å opprettholde og utvikle internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid, og ikke ensidig opprettes som bistandshjelp.
NTNU har over 2500 alumner i afrikanske land, der mange har ledende posisjoner i forvaltning, privat sektor og i hjemlandet. De peker på at utdanning av internasjonale studenter er viktig for norsk nærings- og arbeidsliv.
— NTNU registrerer at hovedformålet med dette stipendprogrammet er bistand, og ønsker at norske myndigheter ser til andre land og utvikler flere stipendordninger for studenter, skriver Reitan.
Ett eksempel er Sverige, som har et bredere spekter av stipendordninger rettet mot studenter fra land utenfor EU og EØS.
— Uviktig med internasjonalt mangfold
Også Høgskulen i Volda (HVO) tar til orde for at enda en stipendordning, som er rettet inn mot å sikre internasjonalt mangfold i UH-sektoren. De er skuffet over at stipendordninga ikke ble større og bredere.
En todeling av stipender er innført i blant annet Sverige og Danmark, slik at man i tillegg til et bistandsrettet stipend også har mer generelle stipendordninger som ikke er avgrenset til søkere fra utviklingsland, skriver HVO.
— Den ordninga vi ser foreslått vil være for relativt få studenter og kommer ikke i nærheten av å kunne erstatte de mer enn tusen internasjonale studentene UH-sektoren har mistet etter innføringa av studieavgift, skriver rektor Odd Helge Mjellem Tonheim.
Stipendordninga som blir skissert i høringa, følger også kun prioriteringer og premiss fra bistandsarbeid, skriver Høgskulen i Volda, som faller en dom over høringsnotatet:
— Høringsnotatet sier rett ut at behovet for internasjonalt mangfold på norske UH-institusjoner er uviktig i denne sammenhengen, skriver Tonheim.
— Ivareta det faktiske behovet
Nord universitet kaller stipendordninga for et godt bistandstiltak, men ikke et tiltak som støtter opp om kunnskapssamarbeid, internasjonalisering av norske studiemiljø eller kompetansebehov for norsk arbeidsliv. Det mangler en stipendordning som skal sikre stadig rekruttering av internasjonale gradsstudenter utenfor EU/EØS.
— Nord universitet ber derfor om at HK-dir og regjeringa videre utforsker og vurderer muligheten for en stipendordning som ivaretar det faktiske behovet som har oppstått etter innføring av skolepenger, skriver rektor Hanne Solheim Hansen.
— Uheldig
Høgskolen i Innlandet er blant dem som er kritiske til at det er studenter fra Afrika sør for Sahara, altså Norges partnerland for utviklingssamarbeid, som i hovedsak skal dra nytte av stipendene.
«Nei, det anses ikke som tilstrekkelig. Det er uheldig at internasjonalt samarbeid avgrenses til å handle om bistand. Det trengs en sterkere satsing på internasjonalt samarbeid for å sikre at vi utvikler forskning og utdanning i samarbeid med andre land», skriver høgskolen.
De ønsker derfor at midlene til en stipendordning bør gå til enda flere land, som for eksempel Brasil, India, Japan, Kina, Sør-Afrika og Sør-Korea.
— Vi blir tilsidesatt
Universitetet i Sørøst-Norge (USN) er skuffet:
« … skuffet over at våre innspill til innføring av skolepenger og til innspillsrunden for ny stipendordning våren 2023, i liten grad er blitt hensyntatt. Avviklingen av NORPART-programmet ble også gjennomført uten dialog med UH-sektoren. Vi opplever med andre ord at sektorens tanker om internasjonalt samarbeid, samt internasjonale fag- og læringsmiljøer, i stor grad blir tilsidesatt i de ulike prosessene som har funnet sted i norsk høyere utdanning det siste året.»
— Mangelfullt
Høgskulen på Vestlandet fraråder at det innføres stipendordning for opptaket i 2024, og at det heller bør tre i kraft tidligst fra opptaket i 2025, slik at regelverk og saksbehandlingsrutiner kan være på plass.
«Forslaget bærer preg av å ikke være utarbeidet i dialog med sektoren, med de svakheter dette medfører», konstaterer prorektor Anne-Grethe Naustdal.
Like kritisk er Universitetet i Stavanger (UiS).
«Universitetet i Stavanger mener at forslaget som nå er sendt ut er mangelfullt …»
De viser til det oppdraget Kunnskapsdepartementet har gitt Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).
Strever med rekruttering
Ifølge UiS skulle direktoratet ta særlig hensyn til i hvilken grad stipendordninger kan innrettes som et kompenserende tiltak for studenter fra det globale sør, og som et strategisk virkemiddel for å ivareta nasjonale kompetansebehov gjennom rekruttering av særlig kvalifiserte personer.
UiS skriver at det er bare første del av oppdraget som er besvart. I tillegg ønsker de at stipendordninga bør kompensere for et nasjonalt kompetansebehov.
«Flere av Universitetet i Stavanger sine mastergradsprogram er innen fagområder hvor særlig Stavanger-regionens industri og næringsliv har et omfattende kompetansebehov. Innføringen av studieavgift har fått store negative konsekvenser for rekrutteringen til dette arbeidsmarkedet på viktige fagområder.»
Omgjøre stipend til lån
OsloMet ønsker at det blir inkludert sentrale samarbeidsland i Asia og Latin-Amerika, som Colombia, Indonesia, Myanmar og Nepal. OsloMet har i dag særlig et godt rekrutteringsingsgrunnlag fra Nepal.
Når det gjelder retur av studenter etter fullført utdanning, mener OsloMet at dette er UDIs ansvarsområde.
UiT — Norges arktiske universitet (UiT) legger seg på en annen linje. For at studenter skal reise hjem, kan man vurdere å omgjøre stipendet til lån dersom noe velger å bli i Norge. Et annet forslag er at studenten skriftlig bekrefter at vedkommende skal reise hjem etter endt utdanning, som en forutsetning for å få stipend.
— Kritisk til hele forslaget
Norges musikkhøgskole (NMH) påpeker i sitt svar at den tematiske avgrensinga er dårlig tilpasset musikkutdanningene, og at foreslått geografisk prioritering ikke er tilstrekkelig rekrutteringsgrunnlag for disse utdanningene.
— Musikkhøgskolen stiller seg kritisk til at forslaget i sin helhet har et bistandsfokus heller enn et utdanningsfokus, noe vi mener er uheldig og ikke i tråd med ambisjoner i sektoren, skriver de.
De skriver at internasjonalisering er et verktøy for kvalitetsheving, og da må små og spesialiserte institusjoner som NMH stå fritt til å ta inn de best kvalifiserte søkerne.
— Ikke en administrativ byrde
Universitetet i Bergen mener 200 stipend er for lite og forutsetter at det kommer en opptrapping.
De skriver at de globale utfordringene blir stadig mer sammensatte, og det vil være nødvendig med et sett av kompetanse som inkluderer hele bredden av fagdisipliner.
— Derfor bør også stipendordninger gjenspeile dette, uten å hemmes av stramme nasjonale og tematiske avgrensninger, sier rektor Margareth Hagen.
UiB ber også om at ordninga får en innretning som gjør at institusjonene kan håndtere det uten å bruke unødvendig mye ressurser.
De viser til erfaringene fra det første opptaket med studieavgift, som var administrativt krevende å få på plass.
— Vi vil derfor bemerke at alle avgrensninger og dokumentasjonskrav som legges i en ny stipendordning vil gi en ytterligere administrativ belastning, skriver rektoren.
Under utforming
Utenriksdepartementet sier til Khrono at Norad og HK-dir har frist til 1. november med å utarbeide et forslag til stipendordning. For 2024 arbeides det ut fra at ordninga skal koste 35 millioner kroner.
— Dere skriver at det legges opp en stipendordning for «opptil 200 nye studenter» per år. Betyr det at innimellom kan det bli langt færre som får stipend enn 200 masterstudenter?
— Det er antallet det planlegges for nå. Hvordan dette vil se ut i framtida må vi komme tilbake til senere, skriver kommunikasjonsrådgiver Ane Jørem i en e-post.
