Fra Peru til Norge: Tok opp lån for å betale studieavgift

Mariana Iturrizaga har allerede vært ei uke i Oslo når Khrono intervjuer henne like før studiestart. 

Studenten fra Peru er én av vel 300 studenter som har betalt studieavgift og dermed fått adgang til høyere utdanning i Norge. 

Det er nesten 80 prosent færre enn i fjor.

skolepenger

Nær 80 prosent av studentene forsvant

Foreldrene betaler

William Crock fra USA og Pedro Nava fra Mexico er i samme situasjon som Mariana Iturrizaga. De måtte få hjelp av foreldrene for å kunne betale studieavgiften. 

De er kanskje ikke klar over det selv, men som internasjonale studenter har de vært hovedpersoner i en opphetet debatt om innføring av studieavgift siden i fjor høst. 

Regjeringa sikret imidlertid flertall på Stortinget for at offentlig utdanning ikke skal være gratis for studenter som kommer fra land utenfor EU og EØS-området og Sveits. 

skolepenger

Utsettelse ga ingen endring. Flertallet støtter skolepenger

Tok opp lån

Mariana Iturrizaga søkte i november på den toårig internasjonale masteren i «Development, Environment and Cultural Change» ved Universitetet i Oslo. 

— Da visste jeg ikke at jeg måtte betale studieavgift, forteller hun. 

Rundt desember og januar skjønte hun at det var en mulighet for at hun måtte betale for å studere i Norge. 

— Universitetet fortalte meg at jeg måtte betale omtrent på samme tid som jeg fikk bekreftet at jeg var tatt opp på studiet. Det var først da jeg ble fortalt hvor mye jeg skulle betale og når betalingsfristen var. 

Nå må hun punge ut med 180.000 kroner i året for å fullføre det toårige masterprogrammet ved Senter for utvikling og miljø.

— Jeg måtte på kort varsel ta opp lån i en bank i Peru, men heldigvis vil jeg snart være i stand til å betale det tilbake. 

Bærekraftig og likestilt land

Iturrizaga er godt kjent med studieavgift. I Peru tok hun en bachelorgrad ved et privat universitet. Da måtte hun betale et månedlig beløp, noe som var lettere å håndtere. 

Hun har en allsidig bakgrunn. Hun har blant annet jobbet med kommunikasjon hos FNs utviklingsfond, UNDP, og med bærekraft i privat sektor. 

— Jeg vil studere i Norge fordi det er et av de mest bærekraftige landene i verden, og derfor samsvarer det med karrierevalget mitt. Jeg vil gjerne lære av organisasjonene her i landet og deres strategier for bærekraft. 

Dessuten liker hun Oslo. Hun har besøkt byen et par ganger tidligere. Den er internasjonal og har en kultur som er inkluderende.

— For en kvinne som har vokst opp i Latin-Amerika, er det viktig å velge et sted der jeg kan være trygg. Dessuten er kvinner svært uavhengige her. 

studieavgift

Tror Norge blir taperen når studieavgift nå er innført

— Et stort tap

Studenten fra Peru tror ikke det vil slå heldig ut for Norge at vi nå er i samme selskap som svært mange andre land og krever studieavgift for internasjonale studenter. 

— Internasjonale studenter skaper fremragende akademiske rom for læring. Det er studentene og deres erfaringer som beriker en bachelor eller en master. Forestill deg masteren jeg tar med kun europeiske studenter. Dessverre vil dette være et stort tap for universiteter, som jeg vet fokuserer på mangfold i sine studier for å forberede studentene på verden der ute. 

Perioden rundt studiestart er preget av fortvilte studenter som leter etter et sted å bo. Iturrizaga er svært takknemlig for at Universitetet i Oslo har hjulpet henne å finne en studentbolig. 

Nå har hun forventninger til hvordan livet blir i Oslo. 

— Jeg gleder meg til å finne en jobb, få venner og bli vant til været. 

Debatt ● Stein Joar Hegland

Akademisk apartheid, nei takk!

— Jeg er heldig

William Crock er kommet til Norge for å ta et utøvende masterprogram ved Norges musikkhøgskole. Amerikaneren spiller fiolin. 

Han må betale 380.000 kroner i året i studieavgift. 

— Jeg er heldig. Jeg slipper å bli gjeldstynget for å komme til Norge. Jeg er enebarn, og foreldrene mine har råd til å betale studieavgift for meg. Måtte jeg tatt opp lån og sette meg i gjeld, ville jeg ikke ha kommet. 

Han sier det var litt forvirrende hva han måtte betale i studieavgift. Men han skjønte at den kom til å bli innført og fikk meg seg stortingsvedtaket i vår. 

Tyskland

Utvalg vil avskaffe skole­penger for internasjonale studenter i tysk delstat

— Skyhøye avgifter i USA

Crock har en bachelor i USA og en master i København fra før. Han har en mentor han er veldig fornøyd med, som har flyttet til Norge. Nå følger han etter. 

Fiolinisten har noen betraktninger om hvordan studieavgiftene har utviklet seg i USA. 

— I de siste 20 årene har de blitt skyhøye. Da min far begynte å studere, fikk han et valg av sin far. Du kan enten få penger til å kjøpe en bil, eller til å betale studieavgift. De kostet cirka det samme på den tida. Han valgte bilen og jobbet deltid for å betale studiene. 

Skolepenger

Internasjonale studenter kan ende opp med å betale inntil 1 mill. i skolepenger

— Gjør meg trist

William Crock opplever at utdanning i USA i stor grad har blitt pengeorientert og kun for de bedrestilte som har råd til å betale. 

— Det gjør meg trist at det ikke er mulig lenger å være inkluderende overfor hele verden, og at du kan komme og studere gratis. Det er en fin tanke. I en ideell verden bør det være slik. Men skattebetalerne vil kanskje se annerledes på det. 

Men der ender hans erfaring, sier han, og vil ikke ta noe mer stilling t til Norges innføring av studieavgift. 

— Jeg er virkelig en av de heldige studentene. Flere venner av meg i USA har ikke samme mulighet fordi de ikke har den samme bakgrunnen som meg. Det er veldig alvorlig for dem. Jeg føler med dem. 

Debatt ● Representanter fra studentpolitikken i Norge

Vi er løsningen på problemene dine, Sandra

Trodde studiet var gratis

Pedro Nava har tatt turen fra Mexico til Trondheim. Han er klar til å studere «Creative Music Technology» ved NTNU, en toårig internasjonal master. 

— Først og fremst valgte jeg Norge fordi det var gratis utdanning her, men også fordi det er et vakkert og trygt land. Jeg kommer fra et svært utrygt land, så for meg vil dette være en forbedring av livskvaliteten. Dessuten passet studiet til min bachelorgrad. 

Mafiakarteller herjer i Mexico med påfølgende drap, vold og høy kriminalitet. De har også fotfeste i Monterrey, som er hjembyen til Nava. 

Han så altså for seg å studere gratis, men må nå betale penger for å studere her. Han fant informasjon på NTNUs nettside i september om at innføring av studieavgift ville bli avklart i desember. Informasjonene ble ikke oppdatert, noe han ikke laster NTNU for. 

— Da jeg fikk brev i mars om at jeg var tatt opp på studiet, fikk jeg all mulig informasjon om studieavgift. Det ble litt av en overraskelse. 

Debatt ● Akademiet for yngre forskere

Gode stipend­ordninger nå!

Tar av sparepengene til foreldrene

Nava må betalte 185.400 kroner årlig. I tillegg måtte han sette inn penger på en depositumskonto for å bevise at han kan finansiere oppholdet. Dette er noe alle internasjonale studenter må gjøre. Depositumet er på nær 137.000 kroner. 

— Hvordan har du råd til å betale så mye penger?

— Det er ved hjelp av sparepengene til mine foreldre. Jeg håper jeg kan tilbakebetale, for dette er penger de trenger i alderdommen. 

Nava har sluppet å stresse med å finne seg et sted å bo i Trondheim. Han er takknemlig for at Sit, Studentsamskipnaden i Trondheim, ordnet en bolig for ham. Han synes også dette er et positivt trekk ved å studere i Norge, og er svært fornøyd med studentboligen. 

Pedro Nava mener at studenter fra fattige land, som ikke har mulighet til å studere ved fremragende universitet slik som NTNU, burde få mulighet til å studere i utlandet uten å betale studieavgift. 

— Det er velkjent at internasjonale studenter er mer motiverte, ivrige og ikke vil gi slipp på muligheten til å studere og bo i et annet land. Feilen med studieavgift er at det er kun de som har penger som kan komme og studere, mens mange studenter som antakelig er dyktigere, har mer erfaring og er mer motiverte, ikke får muligheten til å studere fordi de ikke kan finansiere studieavgiften, sier han.