Debatt ● Thomas B. Stangjordet
— Kjære regjering, internasjonalisering av høyere utdanning handler ikke om bistand!
Føres regjeringens stipendordning på bistandsbudsjettet eller budsjettet til Kunnskapsdepartementet? Det har faktisk noe å si.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Regjeringen vedtok i statsbudsjett for 2023 å innføre studieavgift for internasjonale studenter utenfor EU og EØS. Lørdag 2. september annonserte ministeren for høyere utdanning Sandra Borch og utviklingsminister Anne Beate Tvinnereim i VG at de hadde funnet en løsning for å kompensere for innføringen av studieavgiften. Nemlig en stipendordning til 200 spesielt utvalgte studenter.
Da regjeringen innførte studieavgiften estimerte de at rundt 70 prosent av studentene utenfor EU og EØS ville bli borte fra norske universiteter. Søkertallene i sommer viste derimot at det faktiske utslaget ble nærmere 80 prosent. Med andre ord mister vi 80 prosent av en sårt trengt studentgruppe i norske auditorier, en ressurs for universitetene, for studiemiljøene og potensiell viktig arbeidskraft for norsk næringsliv etter endte studier.
Stipendordningen regjeringen nå legger frem presenteres som et samarbeid mellom Borch og Tvinnereim. Er dette da en ordning som føres på bistandsbudsjettet eller budsjettet til Kunnskapsdepartementet?
For det har faktisk noe å si. Er stipendordning kun et ledd i bistandsforpliktelsene til Norge der vi skal tilby 200 studenter gratis utdanning for at de deretter tar med seg kunnskapen tilbake til hjemlandet? Eller er stipendordning et ledd i internasjonaliseringen av norsk utdanning? For hvis det er sistnevnte er det bare nok et eksempel på at Senterpartiet misforstår og undervurderer viktigheten av internasjonalisering i høyere utdanning.
Poenget med internasjonale studenter er ikke å redde verden ved å åpne for et knippe studenter, men å øke kvaliteten på utdanningen. Dette gir norske studenter verdifulle internasjonale perspektiver på læresteder over hele landet.
En studieavgift for internasjonale studenter kan være fornuftig, slik mange europeiske land har i dag. Det er også Econa åpen for. Men dagens prisnivå er hinsides og aktivt utformet for å tømme norske forelesningssaler for internasjonale studenter. Da får vi studenter som må betale nærmere en million kroner for å ta mastergraden sin i Norge. Det er som å stenge døren for alle internasjonale studenter utenfor EU. Et stipend til 200 internasjonale studenter dekker ikke opp for dette.
Ikke bare har regjeringen gjort det umulig for denne gruppen internasjonale studenter å ta graden sin i Norge, men de har også gjort det mer utfordrende for norske studenter å ta graden sin i utlandet.
For i samme budsjett for 2023 hvor regjeringen innførte studiestøtten, kuttet de også i stipendandelen norske studenter kan få når de velger å studere i utlandet. Studenter som tar utdanningen sin utenfor Norden, har rett til lån og stipend for å dekke skolepenger. Men det som tidligere var 50 prosent av studiestøtten som stipend for bachelor studenter, og opptil 70 prosent for master og phd-utdanninger, er for skoleåret 2023—2024 redusert til maks 40 prosent stipend uavhengig av grad.
Fasiten for internasjonalisering av norsk utdanning med Senterpartiet ved roret er at vi stenger døren for internasjonale studenter som vil studere i Norge, samtidig som vi gjør det vanskeligere for norske studenter å ta graden sin i utlandet. Vel og fint at vi skal ha utdanningsinstitusjoner på hvert nes i Norge, men Senterpartiets nasjonaliseringen av norsk høyere utdanning vil ha store konsekvenser.
