Debatt ● Kari-Anne Jønnes

Statsråden bør lytte til sektoren

Regjeringen underdriver betydningen av endringene de foreslår for Forskningsrådet, skriver stortingsrepresentant Kari-Anne Jønnes (H).

Det er ikke rom for å ikke ha store ambisjoner, skriver Høyres Kari-Anne Jønnes.
Kari-Anne Jønnes
Forsknings og høyere utdanningspolitisk talsperson Kari-Anne Jønnes
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I denne regjeringens første tid er det én ting vi har lært oss at vil kjennetegne styringen av høyere utdanning og forskning fremover, og det er at behovet for å virke handlekraftig overkjører behovet for gjennomtenkte og rasjonelle beslutninger på et tilstrekkelig grunnlag. Skal vi nå våre mål om å øke forskningsinnsatsen i næringslivet og utvikle flere forsknings- og utdanningsmiljøer av høy kvalitet trenger vi en regjering som spiller på lag med sektoren.

Ett tydelig eksempel på dette ser vi nå hvor statsråden har sendt på høring forslag til endringer i Norges forskningsråd. For samtidig som statsråd Borten Moe har varslet en ekstrem oppussing av norsk forskning og høyere utdanning gjennom flere kommende gjennomganger og meldinger er iveren etter å ta raske grep åpenbart for fristende.

Regjeringen foreslår enkelt forklart å både gjøre styret i forskningsrådet betraktelig mindre, legge ansvaret for å oppnevne styremedlemmer til Kunnskapsdepartementet i stedet for Kongen i statsråd og flytte en rekke bestemmelser fra vedtektene til forskningsrådet og inn i en fornyet virksomhets- og økonomiinstruks.

Dette kan høres tilforlatelig og lite inngripende ut, men i høringssvarene fra universitetene og høyskolene, NHO, fagorganisasjonene og ikke minst Norges forskningsråd selv, kommer det tydelig frem at denne regjeringen underdriver betydningen av endringene de foreslår og velger å gjennomføre endringer i helt feil rekkefølge.

Kort oppsummert kan man si at regjeringen haster frem endringer i hvordan forskningsrådet skal være rigget til å håndtere oppgavene sine før de faktisk har definert hvilke oppgaver som skal håndteres. Samtidig viser svarene til statsrådene Borten Moe og Vedum at det er svært tynt utredet hvilke konsekvenser og hvilket omfang disse foreslåtte endringene vil få.

Dette skjønner jeg godt at universitets- og høyskolesektoren, næringslivet, instituttene og ikke minst Norges forskningsråd selv syns er svært bekymringsfullt.

Norges forskningsråd går delvis med på en reduksjon i størrelsen på styret, men understreker at: «Styret anbefaler at behov for øvrige endringer i styringen av Forskningsrådet utredes som del av gjennomgangen av Forskningsrådet forbindelse med Stortingsmeldingen om forskningssystemet.»

Universitets- og høyskolerådet starter sitt svar med å både gå imot hvordan disse endringene har blitt bagatellisert som forenklinger og konsekvensen av endringene: «Norges forskningsråd er en helt sentral institusjon i det norske forskningsarbeidet, og UHR er uenig i at de foreslåtte endringene i sum er av begrenset karakter. UHR mener at de foreslåtte endringene er uheldige.»

Universitetet i Oslo går så langt som å si at endringene vil betraktelig svekke forskningsrådets evne til å være et nasjonalt utøvende forskningsstrategisk organ. Og oppsummerer det hele svært godt i avslutningen av sitt høringssvar: «Denne høringen, med kort og forenklet frist, er bare et av flere eksempler der berørte parter gis så kort tid til å respondere at det er vanskelig å gjøre gode analyser som overskuer mulige implikasjoner av endringene. Dette er en uheldig praksis.»

NHO viser også tydelig en skarp pekefinger til denne regjeringens fremgangsmåte: «Vi finner det allikevel uheldig og lite ryddig å gjøre endringer i forskrift om vedtekter for Forskningsrådet før den varslede stortingsmeldingen om forskningssystemet er lagt frem.»

Og peker på at: «Utredningsinstruksen har noen absolutte krav til innhold i beslutningsgrunnlaget som vi ikke kan se er inkludert i høringen.»

Høyre mener at regjeringen og statsråd Borten Moe bommer grovt når de ikke tar sektoren på alvor. Kunnskapssektoren aksler på mange måter hele det framtidige kunnskapssamfunnet. Det er ikke rom for å ikke ha store ambisjoner. Det er ikke rom for ikke å lytte til våre fremste kunnskapsmiljøer og ta dem på alvor. Kunnskapsfeltet er i en særstilling når det gjelder behovet for forutsigbarhet, langsiktighet og helhet.

Vi håper at statsråden nå tar disse tilbakemeldingene til seg. Både i denne saken, og i arbeidet med utvikling av forsknings- og høyere utdanningssektoren fremover Det er bekymringsfullt og krevende å forholde seg til denne formen for politisk styring, og jeg forstår svært godt hvorfor mange av dem som bryr seg om at Norges forskningsråd er så godt og velfungerende som mulig for å nå målene sine nå protesterer mot denne måten å styre på.

Høyre forventer at regjeringen sikrer en forutsigbar, kunnskapsbasert og inkluderende styring av sektoren, og at det jobbes på lag med både forskningsrådet, universiteter, institutter og næringsliv. Ikke mot dem.

universitetet i oslo nho universitets- og høgskolerådet meninger kari-anne jønnes høyre forskningsrådet debatt ola borten moe
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS