Debatt ● Kari-Anne Jønnes
Statsråden bør lytte til sektoren
Regjeringen underdriver betydningen av endringene de foreslår for Forskningsrådet, skriver stortingsrepresentant Kari-Anne Jønnes (H).
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I denne regjeringens første tid er det én ting vi har lært oss at vil kjennetegne styringen av høyere utdanning og forskning fremover, og det er at behovet for å virke handlekraftig overkjører behovet for gjennomtenkte og rasjonelle beslutninger på et tilstrekkelig grunnlag. Skal vi nå våre mål om å øke forskningsinnsatsen i næringslivet og utvikle flere forsknings- og utdanningsmiljøer av høy kvalitet trenger vi en regjering som spiller på lag med sektoren.
Ett tydelig eksempel på dette ser vi nå hvor statsråden har sendt på høring forslag til endringer i Norges forskningsråd. For samtidig som statsråd Borten Moe har varslet en ekstrem oppussing av norsk forskning og høyere utdanning gjennom flere kommende gjennomganger og meldinger er iveren etter å ta raske grep åpenbart for fristende.
Regjeringen foreslår enkelt forklart å både gjøre styret i forskningsrådet betraktelig mindre, legge ansvaret for å oppnevne styremedlemmer til Kunnskapsdepartementet i stedet for Kongen i statsråd og flytte en rekke bestemmelser fra vedtektene til forskningsrådet og inn i en fornyet virksomhets- og økonomiinstruks.
Dette kan høres tilforlatelig og lite inngripende ut, men i høringssvarene fra universitetene og høyskolene, NHO, fagorganisasjonene og ikke minst Norges forskningsråd selv, kommer det tydelig frem at denne regjeringen underdriver betydningen av endringene de foreslår og velger å gjennomføre endringer i helt feil rekkefølge.
Kort oppsummert kan man si at regjeringen haster frem endringer i hvordan forskningsrådet skal være rigget til å håndtere oppgavene sine før de faktisk har definert hvilke oppgaver som skal håndteres. Samtidig viser svarene til statsrådene Borten Moe og Vedum at det er svært tynt utredet hvilke konsekvenser og hvilket omfang disse foreslåtte endringene vil få.
Dette skjønner jeg godt at universitets- og høyskolesektoren, næringslivet, instituttene og ikke minst Norges forskningsråd selv syns er svært bekymringsfullt.
Norges forskningsråd går delvis med på en reduksjon i størrelsen på styret, men understreker at: «Styret anbefaler at behov for øvrige endringer i styringen av Forskningsrådet utredes som del av gjennomgangen av Forskningsrådet forbindelse med Stortingsmeldingen om forskningssystemet.»
Universitets- og høyskolerådet starter sitt svar med å både gå imot hvordan disse endringene har blitt bagatellisert som forenklinger og konsekvensen av endringene: «Norges forskningsråd er en helt sentral institusjon i det norske forskningsarbeidet, og UHR er uenig i at de foreslåtte endringene i sum er av begrenset karakter. UHR mener at de foreslåtte endringene er uheldige.»
Universitetet i Oslo går så langt som å si at endringene vil betraktelig svekke forskningsrådets evne til å være et nasjonalt utøvende forskningsstrategisk organ. Og oppsummerer det hele svært godt i avslutningen av sitt høringssvar: «Denne høringen, med kort og forenklet frist, er bare et av flere eksempler der berørte parter gis så kort tid til å respondere at det er vanskelig å gjøre gode analyser som overskuer mulige implikasjoner av endringene. Dette er en uheldig praksis.»
NHO viser også tydelig en skarp pekefinger til denne regjeringens fremgangsmåte: «Vi finner det allikevel uheldig og lite ryddig å gjøre endringer i forskrift om vedtekter for Forskningsrådet før den varslede stortingsmeldingen om forskningssystemet er lagt frem.»
Og peker på at: «Utredningsinstruksen har noen absolutte krav til innhold i beslutningsgrunnlaget som vi ikke kan se er inkludert i høringen.»
Høyre mener at regjeringen og statsråd Borten Moe bommer grovt når de ikke tar sektoren på alvor. Kunnskapssektoren aksler på mange måter hele det framtidige kunnskapssamfunnet. Det er ikke rom for å ikke ha store ambisjoner. Det er ikke rom for ikke å lytte til våre fremste kunnskapsmiljøer og ta dem på alvor. Kunnskapsfeltet er i en særstilling når det gjelder behovet for forutsigbarhet, langsiktighet og helhet.
Vi håper at statsråden nå tar disse tilbakemeldingene til seg. Både i denne saken, og i arbeidet med utvikling av forsknings- og høyere utdanningssektoren fremover Det er bekymringsfullt og krevende å forholde seg til denne formen for politisk styring, og jeg forstår svært godt hvorfor mange av dem som bryr seg om at Norges forskningsråd er så godt og velfungerende som mulig for å nå målene sine nå protesterer mot denne måten å styre på.
Høyre forventer at regjeringen sikrer en forutsigbar, kunnskapsbasert og inkluderende styring av sektoren, og at det jobbes på lag med både forskningsrådet, universiteter, institutter og næringsliv. Ikke mot dem.
