— Mistenker at man er i ferd med å kveste Forskningsrådet

Kunnskapsdepartementet vil endre måten de styrer Forskningsrådet på. De kaller det en «forenkling og opprydning», og mener endringene er av «begrenset karakter».

Men forandringen er større enn det Kunnskapsdepartementet selv gir inntrykk av. Det mener i hvert fall forskningsleder ved forskningsinstituttet Nifu Espen Solberg og redaktør Per Koch for Forskningspolitikk.

Som Khrono skrev forrige uke, foreslår Kunnskapsdepartementet at:

• Forskningsrådet ikke lenger skal ha vedtekter, men at disse skal flyttes over i en ny virksomhets- og økonominstruks.

• Styret skal ikke lenger skal oppnevnes av Kongen i statsråd, men av departementet.

• Departementet vurderer også å redusere antall medlemmer i styret.

Forslaget er ute på høring.

Redaktør Per Koch for Forskningspolitikk, som utgis av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu), ser endringsforslaget i en større sammenheng.

— I ferd med å bli redusert til et direktorat

— Min mistanke har hele tiden vært at man er i ferd med å kveste Forskningsrådet. Du reduserer bevilgningene. Du må kvitte deg med masse folk med kompetanse på forskningspolitikk. Du straffer styret for det som styret og departementet må stå sammen om, men som departementet ikke får noe kritikk for. Og nå skal alt under en instruks i Kunnskapsdepartementet, sier Per Koch.

Han kjenner systemet fra innsiden etter å ha jobbet både i Forskningsrådet og i daværende Utdannings- og forskningsdepartementet

I en kommentar i Forskningspolitikk skriver Per Koch at «Forskningsrådet er i ferd med å bli redusert til et direktorat».

Han mener det Kunnskapsdepartementet nå gjør, begrenser rådets selvstendighet og styrker Kunnskapsdepartementets kontroll. «Det bør ikke skje uten diskusjon», skriver han.

Forskningsleder Espen Solberg ved Nifu istemmer:

— Det ser ut som en bevisst strategi for å få mer kontroll og styring over Forskningsrådet. Og det føyer seg inn i rekken av signaler om at Forskningsrådets rolle skal reduseres.

Han nevner blant annet kutt over statsbudsjettet i faglige bevilgninger fra flere departementer. Kunnskapsdepartementet har også foreslått at Forskningsrådet skal redusere rådgivningen sin overfor departementer, for å dekke inn kutt i virksomhetsbudsjettet. I langtidsplanen for forskning står det også Forskningsrådets rolle som forskningspolitisk rådgiver skal vurderes. Og forskningsminister Ola Borten Moe (Sp) har gitt beskjed til Forskningsrådet om at de ikke skal opptre «som en politisk aktør».

— Hvorfor gjør de dette akkurat nå?

Om forslaget til ny instruks, som nå er ute på høring, spør Per Koch:

— Hvorfor gjør de det akkurat nå?

Han og Espen Solberg minner nemlig om at Ola Borten Moe har varslet en stortingsmelding om forskningssystemet i 2025. Den skal spesielt se på Forskningsrådets rolle.

— Men de fleste grepene som er tatt de siste årene, går allerede i retning av å redusere rådets rolle. Det er mye man kan kritisere for Forskningsrådet for. Men det blir feil å forskuttere retningsvalg som burde vært utredet og diskutert åpent, sier Solberg.

— Og i teorien kan en spørre seg: Hvis Forskningsrådet ikke fungerer optimalt, skal det nødvendigvis reduseres? Kanskje det skal styrkes? Det er en mulighet. Men det er ser ikke ut som det er på blokka. Men det burde det vært, hvis det skal være en bred debatt fram mot en melding i 2025, som Stortinget skal ta stilling til, fortsetter han.

Per Koch sier:

— Det er en fare for at du låser diskusjonen rundt stortingsmeldingen. «Nei, nå har vi jo tatt bort vedtektene, etablert at det er Kunnskapsdepartementet som skal styre og at det skal være et mindre styre, så da trenger vi ikke å diskutere det».

Per Koch minner om at det da Forskningsrådet ble etablert i 1992, var en forutsetning at de skulle ha en viss uavhengighet som en fri rådgiver.

— De er styrt av departementet og må følge lover, regler og det Stortinget vedtar. Men de har likevel nok uavhengighet til at de har kunnet ta en mer proaktiv rolle, også til å fremme egne synspunkter, også i det offentlige rom. Det har Forskningsrådets ledere gjort. Nå har de ikke lov til å gjøre det. Nå har Borten Moe stoppet det, sier Per Koch.

Mer vekt på universiteter, mindre på institutter?

I intervju med Khrono mente jussprofessor Eivind Smith at endringene, som nå er på høring, vil ha begrenset praktisk betydning. Og han mente det vil være ryddig å flytte Forskningsrådets vedtekter over til en ny instruks, slik Kunnskapsdepartementet foreslår.

— Han reduserer saken til en ren juridisk sak – «det er nå slik loven er». Og departementet reduserer den til en administrativ sak – «vi kommer til å gjøre det som før, dette er bare en praktisk ting». Men det er ikke det. Det er ikke bare snakk om juss og administrasjon. Det er snakk om å ta politiske valg. Det er snakk om å ha institusjoner som kan hjelpe departementer og samfunnet utenfor til å politiske valg. Det er utrolig viktig, sier Per Koch.

Han tror også forslaget som nå er ute på høring, kan innebære at Kunnskapsdepartementet blir mer dominerende i styringen.

— Jeg tror det er mulig at du kan risikere at Kunnskapsdepartementets interesser kommer til å dominere i styringen av Forskningsrådet, slik at de andre departementenes interesser ikke blir ivaretatt. Slik at det blir veldig fokus på universiteter og høgskoler, og mindre på institutter og lite på næringslivet. For det kan de ikke noe særlig om, sier han.

Blir alle representert i et mindre styre?

Kunnskapsdepartementet har også sagt at de vurderer å fortsette med et mindre styre. Vanligvis har Forskningsrådets styre hatt elleve medlemmer, mens det midlertidige styret som sitter nå har fem.

— Hva slags konsekvenser får det for samfunnets representasjon i Forskningsrådet? Altså forskere, forskningsinstitusjoner, brukere, næringslivet og offentlig sektor, som har hatt en stemme i styret. Styret skulle representere alle deler av samfunnet der forskning var relevant. Det kan være Kunnskapsdepartementet finner en løsning på det, men det kan være vanskelig, sier Koch.

En av Forskningsrådets roller er å være en forskningspolitisk rådgiver blant annet for regjeringen og departementene. Men Koch synes det er uklart hvordan denne rollen skal være i framtiden.

— Og det betyr hva slags uavhengighet de skal ha når det gjelder å komme med forsknings- og innovasjonspolitiske råd. Og noe av den uavhengigheten blir formelt tatt fra dem med disse vedtakene.

Koch synes det vil være negativt om Forskningsrådet mister oppgaven som rådgiver.

— Da må du flytte den kompetansen et annet sted. Du kan flytte den til departementet, men det skaper ikke mye åpenhet, og da må departementet bygge opp sin kompetanse. Du mister et miljø som forstår forskning- og innovasjonspolitisk tekning, og som følger den internasjonale fronten. Du mister en viktig kompetanse i vårt system for å kunne drive med god forsknings- og innovasjonspolitikk.