Forskningspolitikk
Raja om «total makeover»: — Kan ende opp med å gjøre mer skade enn godt
Abid Raja (V) er kritisk til at regjeringen skal foreta en helhetlig gjennomgang av forskningssektoren samtidig som det fortløpende gjøres endringer.
— Man kan ende opp med å gjøre mer skade enn godt, sier Venstre-nestlederen til Khrono.
I et skriftlig spørsmål på Stortinget tidligere denne månden spurte Abid Raja forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) hva han legger i begrepet «total makeover», og hvordan statsråden vil sørge for at en gjennomgang av forskningspolitikken blir helhetlig samtidig som det skal gjøres endringer på sentrale områder.
Ola Borten Moe skaper et inntrykk av at det er mye som er galt i norsk forskning og høyere utdanning, men slik er det jo ikke.
Abid Raja, nestleder i Venstre
Nå har Raja fått svar fra ministeren, som starter med å si at han, i tråd med ambisjonene for å styre norsk som fagspråk, har valgt å parkere «total makeover» til fordel for «ekstrem oppussing».
— Ekstrem oppussing handler kort og godt om at vi må gi tillit og ansvar til sektoren, og bruke ressursene til norske skattebetalere mer effektivt. Vi kan ikke lenger bare øke bevilgningene over statsbudsjettet, skriver Borten Moe i sitt svar.
I spørsmålet sitt viste Raja til at Borten Moe og regjeringen har varslet store endringer i sektoren i tiden som kommer, og at det siste året allerede har skjedd mye. Kastingen av styret i Forskningsrådet og innføringen av studieavgift for studenter utenfor EU og EØS trekkes frem som eksempler.
Viser til stortingsmeldingene
Ola Borten Moe svarer at oppussingen er en kombinasjon av
helt nødvendige opprydninger etter store byggeprosjekter i sektoren som hadde
gått over stokk og stein og en storrengjøring i Forskningsrådet.
— Fellesnevneren her er at oppussingen handler om å fikse det som ikke fungerer, understreker ministeren.
Han viser videre til at det kommer flere nye meldinger, deriblant utsynsmeldingen, profesjonsmeldingen, fagskolemeldingen og meldingen om forskningssystemet, som totalt resulterer i en gjennomgang av forskningssystemet som helet.
— I tillegg kommer det nytt opptakssystem og et nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler. Samlet sett kvalifiserer dette til begrepet «ekstrem oppussing», skriver Borten Moe.
— Det vil være uansvarlig at helt nødvendige endringer blir satt på vent fordi vi skal ha en gjennomgang eller en melding. Den nødvendige oppryddingen i Forskningsrådet på grunn av engangskutt og dårlig økonomistyring er et kroneksempel, fortsetter statsråden, før han avslutter med å slå fast at å vente med å gjøre endringer vil være å trenere endringsbehov som alle er enige om at eksisterer.
Raja: — Bør være forsiktige
Abid Raja er ikke fornøyd med svaret han fikk.
— Det er selvsagt ikke slik at all politikk skal stanse opp i påvente av utredninger, men dersom regjeringen ønsker å se helhetlig på forskningssystemet, bør de være forsiktige med å gjøre endringer i det samme systemet samtidig.
— I forskningspolitikken er det mange elementer som henger sammen med hverandre, og endringer i en del av poltikken kan få store konsekvenser andre steder, sier han.
— Etter rundene ministeren har hatt det siste året, forstår jeg godt at det skaper stor usikkerhet og indre uro når statsråden bruker begreper som «total makeover». Han skaper et inntrykk av at det er mye som er galt i norsk forskning og høyere utdanning, men slik er det jo ikke, kommer det fra den tidligere kultur- og likestillingsministeren, som mener at Borten Moe heller burde anerkjenne at det gjøres veldig mye godt arbeid av flinke fagfolk.
— Vi må legge til rette for at det kan gjøres enda mer godt arbeid innenfor forutsigbare og trygge rammer. Det er her Borten Moes fokus bør være, men slik er det dessverre ikke, sier Abid Raja.