Forskningspolitikk

Raja om «total makeover»: — Kan ende opp med å gjøre mer skade enn godt

Abid Raja (V) er kritisk til at regjeringen skal foreta en helhetlig gjennomgang av forskningssektoren samtidig som det fortløpende gjøres endringer.

Abid Raja, her fotografert under Arendalsuka i 2022, er ikke tilfreds med hvordan Ola Borten Moe og regjeringen fører forksningspolitikken.
Joar Hystad
Tekst:
Publisert

— Man kan ende opp med å gjøre mer skade enn godt, sier Venstre-nestlederen til Khrono.

I et skriftlig spørsmål på Stortinget tidligere denne månden spurte Abid Raja forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) hva han legger i begrepet «total makeover», og hvordan statsråden vil sørge for at en gjennomgang av forskningspolitikken blir helhetlig samtidig som det skal gjøres endringer på sentrale områder.

Ola Borten Moe skaper et inntrykk av at det er mye som er galt i norsk forskning og høyere utdanning, men slik er det jo ikke.

Abid Raja, nestleder i Venstre

Nå har Raja fått svar fra ministeren, som starter med å si at han, i tråd med ambisjonene for å styre norsk som fagspråk, har valgt å parkere «total makeover» til fordel for «ekstrem oppussing».

— Ekstrem oppussing handler kort og godt om at vi må gi tillit og ansvar til sektoren, og bruke ressursene til norske skattebetalere mer effektivt. Vi kan ikke lenger bare øke bevilgningene over statsbudsjettet, skriver Borten Moe i sitt svar.

I spørsmålet sitt viste Raja til at Borten Moe og regjeringen har varslet store endringer i sektoren i tiden som kommer, og at det siste året allerede har skjedd mye. Kastingen av styret i Forskningsrådet og innføringen av studieavgift for studenter utenfor EU og EØS trekkes frem som eksempler.

Viser til stortingsmeldingene

Ola Borten Moe svarer at oppussingen er en kombinasjon av helt nødvendige opprydninger etter store byggeprosjekter i sektoren som hadde gått over stokk og stein og en storrengjøring i Forskningsrådet.

— Fellesnevneren her er at oppussingen handler om å fikse det som ikke fungerer, understreker ministeren.

Han viser videre til at det kommer flere nye meldinger, deriblant utsynsmeldingen, profesjonsmeldingen, fagskolemeldingen og meldingen om forskningssystemet, som totalt resulterer i en gjennomgang av forskningssystemet som helet.

— I tillegg kommer det nytt opptakssystem og et nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler. Samlet sett kvalifiserer dette til begrepet «ekstrem oppussing», skriver Borten Moe.

— Det vil være uansvarlig at helt nødvendige endringer blir satt på vent fordi vi skal ha en gjennomgang eller en melding. Den nødvendige oppryddingen i Forskningsrådet på grunn av engangskutt og dårlig økonomistyring er et kroneksempel, fortsetter statsråden, før han avslutter med å slå fast at å vente med å gjøre endringer vil være å trenere endringsbehov som alle er enige om at eksisterer.

Raja: — Bør være forsiktige

Abid Raja er ikke fornøyd med svaret han fikk.

— Det er selvsagt ikke slik at all politikk skal stanse opp i påvente av utredninger, men dersom regjeringen ønsker å se helhetlig på forskningssystemet, bør de være forsiktige med å gjøre endringer i det samme systemet samtidig.

— I forskningspolitikken er det mange elementer som henger sammen med hverandre, og endringer i en del av poltikken kan få store konsekvenser andre steder, sier han.

— Etter rundene ministeren har hatt det siste året, forstår jeg godt at det skaper stor usikkerhet og indre uro når statsråden bruker begreper som «total makeover». Han skaper et inntrykk av at det er mye som er galt i norsk forskning og høyere utdanning, men slik er det jo ikke, kommer det fra den tidligere kultur- og likestillingsministeren, som mener at Borten Moe heller burde anerkjenne at det gjøres veldig mye godt arbeid av flinke fagfolk.

— Vi må legge til rette for at det kan gjøres enda mer godt arbeid innenfor forutsigbare og trygge rammer. Det er her Borten Moes fokus bør være, men slik er det dessverre ikke, sier Abid Raja.

senterpartiet nyheter forskningsrådet forskningspolitikk abid raja venstre ola borten moe
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS