Gradsforskriften

Statsråd Asheim er ikke bekymret for A- og B-lag

Statsråden forsikrer om at kvaliteten på alle nye utdanninger og grader skal ivaretas også etter lempingen på gradsforskriften.

— Når det gjelder kvalitet skal Nokut gjennomføre en egen akkreditering av nye tilbud i akkurat disse gradene, sier statsråd Henrik Asheim (H).
— Når det gjelder kvalitet skal Nokut gjennomføre en egen akkreditering av nye tilbud i akkurat disse gradene, sier statsråd Henrik Asheim (H).
Publisert

Regjeringen sitt forslag om å oppheve den såkalte gradsforskriften for profesjonsutdanningene i juss, psykologi og teologi har ikke uventet skapt debatt.

Forsknings- og høyere utdanningsminister, Henrik Asheim (H), er ikke bekymret for at et frislipp vil kunne skape et A- og et B-lag i disse profesjonene, slik professor Fredrik Thue ved Senter for profesjonsstudier tror.

— Nei, vi kan ikke se noen grunn til at dette skal skje i større grad for akkurat disse profesjonene enn for andre. Det er jo ikke sånn at vi nå åpner opp for at hvem som helst kan starte en utdanning. Vi har gode systemer både for akkreditering og tilsyn gjennom Nokut, også har jeg tillit til at institusjonene våre har intensjoner om å bygge opp utdanninger av god kvalitet enten det er lærerutdanning eller psykologi, som begge deler er viktige yrker, skriver Asheim til Khrono.

Fikk jusstudenter til å reagere

Hvis forslaget til regjeringen går gjennom i Stortinget, betyr det at andre studiesteder enn Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, UiT Norges arktiske universitet og NTNU kan tilby disse profesjonsutdanningene.

Flere andre universiteter, som Universitetet i Stavanger, Nord universitet og Universitetet i Agder har allerede signalisert at de har planer om å opprette egne juss-, medisin- og psykologiutdanninger.

Regjeringens forslag har blant annet fått nåværende jusstudenter til å reagere. Så langt har over 1700 personer signert på et opprop som ble lansert 27. mars. De sier nei til å endre gradsforskriften og dermed åpne opp for flere jussutdanninger i landet.

Lover å være grundig

For psykologiutdanningen finnes det en nasjonal rammeplan. Noe lignende finnes ikke per i dag for jussutdanningen.

Khrono har sendt flere skriftlige spørsmål om endringen av gradsforskriften til forsknings- og høyere utdanningsminister, Henrik Asheim.

— Hvordan stiller Kunnskapsdepartementet seg til en lignende rammeplan for jussutdanningen som psykologiutdanningen, når man nå fjerner monopolet?

— Vi har sagt at vi vil utrede om det er behov for virkemidler som kan sikre en viss felles sluttkompetanse, og at vi vil gjøre det i dialog med Justis- og beredskapsdepartementet og berørte universiteter og høgskoler, skriver Asheim.

Han forteller at rammeplaner og retningslinjer selvfølgelig er blant de mulighetene som må vurderes, men at det også kan være andre måter å gjøre det på. Derfor vil han ikke konkludere om det nå.

— Men jeg kan forsikre om at vi vil ha en grundig runde på dette.

Ikke bekymret for rettssikkerheten

Khrono har spurt hvordan departementet tenker å sikre kvalitet og at blant annet ferdig utdannede jurister fra alle de ulike institusjonene som i fremtiden vil kunne tilby disse utdanningene, ikke får for sprikende kompetanse.

— Når det gjelder kvalitet skal Nokut gjennomføre en egen akkreditering av nye tilbud i akkurat disse gradene, og så skal vi ha en egen utredning av behovet for felles sluttkompetanse. Jeg ser noen sier at veldig spesialiserte masterprogrammer nå vil bli likeverdige med dagens mastere i rettsvitenskap, og at det vil skape problemer i arbeidslivet, men det er det det altså ikke noe grunnlag for å si, svarer Asheim. Han legger til:

— Vi er tvert imot veldig opptatt av at utdanningen i rettsvitenskap skal svare på behovene i arbeidslivet. Jeg vil også minne om at de institusjonene som i dag har denne graden har faglig dialog seg imellom, og med arbeidslivet, om innholdet i utdanningen.

Asheim forteller at de dermed ønsker at institusjonene selv skal ta et ansvar for å sikre felles kompetanse og arbeidsrelevans. Han mener ikke det er noen grunn til å tro at eventuelle nye institusjoner vil ta noe lettere på et slikt ansvar.

— Vil Kunnskapsdepartementet stille visse krav til Nokut, som skal jobbe med å akkreditere disse potensielle nye jussutdanningene?

— Vi har ikke tatt stilling til alle detaljene i prosessen ennå, men det vil være naturlig at vi først utreder om det er behov for felles sluttkompetanse, før det åpnes for akkreditering av nye mastertilbud innen rettsvitenskap. Hvis vi kommer til at det er behov for å sikre en viss felles sluttkompetanse, vil dette ligge til grunn for akkrediteringsprosessen, svarer Asheim.

— Kan det oppstå et rettssikkerhetsproblem dersom regjeringen ikke utvikler tydelige rammer for jussutdanningen?

— Nei, jeg er helt sikker på at når vi utreder dette i godt samarbeid med Justisdepartementet og de juridiske fagmiljøene ved berørte universiteter og høgskoler, så skal vi passe godt på at rettssikkerheten ivaretas, skriver Asheim.

Mener flere studenter vil sikre god nok rekruttering på sikt

De tre dekanene ved de nåværende jussutdanningene i Bergen, Oslo og Tromsø skrev et innlegg i Khrono for litt siden, hvor de sier nei til opphevingen av gradsforskriften.

De begrunnet sin motstand med bekymringen for at dette vil utarme de allerede eksisterende fagmiljøene.

Dette har Khrono stilt Asheim spørsmål om.

— Hvordan ser Kunnskapsdepartementet på bekymringen for at man vil utarme fagmiljøene og at man ikke har nok fagkompetanse innen jussen i Norge?

— Som i andre fag kan det selvfølgelig være konkurranse om personale med høy kompetanse. Mange av de institusjonene som dette er aktuelt for tilbyr allerede i dag utdanninger innen juss, selv om de ikke har hatt gradsrett til akkurat profesjonsutdanningen. Derfor har mange av dem allerede godt etablerte fagmiljøer med høy forskerkompetanse og erfaring i å utvikle og drifte et studietilbud innenfor dette fagområdet, svarer Asheim og fortsetter:

— I den grad det er problemer med rekruttering av vitenskapelig personale innen rettsvitenskap, er vel dette nettopp et argument for at det kan være behov for å utdanne flere kandidater, og så jobbe for å rekruttere noen av dem over i en akademisk karriere.

— Dere ønsker ikke å fjerne gradsforskriften for medisinutdanningen per nå, men se nærmere på kostnadene knyttet til å etablere nye medisinutdanninger. Er ikke dette et relevant aspekt også når det gjelder de tre utdanningene dere nå vil fjerne monopolet på?

— Nei, ikke i samme grad. Medisin og veterinærmedisin er i en særstilling når det gjelder kostnader, skriver Asheim.

Powered by Labrador CMS