1400 sier nei til flere jussutdanninger i Norge

«At en spesialisert mastergrad skal likestilles med og gi de samme rettighetene, som dagens master i rettsvitenskap er svært kritikkverdig», heter det i et opprop mot flere jussutdanninger i Norge.

Regjeringens forslag om å endre den såkalte gradsforskriften åpner opp for at andre studiesteder enn Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og UiT Norges arktiske universitet kan tilby en integrert master i rettsvitenskap.

Flere andre universitet, som Universitetet i Stavanger, Nord universitet og Universitetet i Agder planlegger nå jussutdanninger.

Dette har fått nåværende jusstudenter til å reagere. Nå har rundt 1400 personer signert på et opprop som ble lansert 27. mars. De sier nei til å endre den såkalte gradsforskriften og og dermed åpne opp for flere jussutdanninger i landet.

les også

Felles tiltak for å dempe karakterpresset på juss

Jusstudenter sier nei til mer juss

«Det eksisterer ingen standardiserte krav til utdanningens oppsett, innhold eller hvordan karakterene fastsettes. Den enkelte juristens kunnskap kan variere fra rettsområde til rettsområde, men sluttresultatet er likevel at alle kan ta de samme jobbene», heter det i oppropet som jusstudent Jennifer Brunkow ved Universitetet i Bergen startet.

Det var i forbindelsen med framleggingen av styringsmeldingen tidligere denne måneden at regjeringen åpnet opp for å myke opp monopolordningen på utdanninger som både juss, psykologi og teologi.

Forslaget, som har vært diskutert i lengre tid, har skapt reaksjoner.

Annonse

BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Nå har en jusstudent ved Universitetet i Bergen, Jennifer Brunkow, startet en underskriftskampanje mot endringen av gradsforskriften.

Så langt har rundt 1400 signert oppropet, og på kampanjens side på underskrift.no.

styringsmeldingen

Fjerner monopol på juss, psykologi og teologi

Frykter for kvaliteten

Jennifer Brunkow sier til Khrono at det er på tide at også studentene blir hørt i denne saken.

— Ettersom endringen faktisk ikke er vedtatt ennå, har vi fortsatt sjansen til å komme med innspill, sier jusstudenten, og fortsetter:

— Som flere har påpekt i debatten så langt, vil det å gi frislipp til opprettelsen av flere profesjonsstudier føre til at det oppstår utfordringer med å få dekket behovet til nok fagpersoner for studentene. Når det oppstår mangel på antall kvalifiserte fagfolk, kan kvaliteten samlet sett reduseres.

gradsforskriften

Flere med planer om juss, psykologi og medisinstudier

— Ingen god løsning

Brunkow er videre bekymret for at skal utdannes for mange jurister, og at dette er dårlig ressursbruk.

Til de som mener at det ikke er problematisk å utdanne flere jurister da dette fører til økt konkurranse, sier Brunkow at konkurransen det siktes til allerede eksisterer i svært høy grad.

— Det vil alltid være en kamp om å få de beste jobbene, sier Brunkow.

• Les også: Attraktive arbeidsgivere kreve A- eller B-kandidater i juss

— Regjeringen har begrunnet forslaget om å endre gradsforskriften med at det foreligger mangel på jurister i de mindre kommunene. Løsningen på det kan være å se på hvordan juristjobbene i de små kommunene kan gjøres mer attraktive, poengterer Jennifer Brunkow.

— Jeg mener at kvantitet, fremfor kvalitet sjelden er en god løsning. Jeg mener at det derfor bør fokuseres på videreutvikling av dagens studietilbud, i tillegg tilpasning av studietilbudet, med hensyn til samfunnsutviklingen og behov, avslutter jusstudenten.

les også

Frp vil at flere skal kunne utdanne leger. Ap, Sp og SV er avventende