Gradsforskrifta

UiB-professor ønskjer fleire juss­utdanningar: — Ein alvorleg «wake up-call»

Professor Asbjørn Strandbakken meiner monopolsituasjonen har gjort jussutdanninga vondt verre. — Eg vert overraska om BI ikkje kan tilby eit betre opplegg enn det både Universitetet i Oslo, Bergen og Tromsø har.

Tidlegare dekan og utdanningsdekan ved Det juridiske fakultetetet ved Universitetet i Bergen, professor Asbjørn Strandbakken, er ikkje nådig i si vurdering av dagens jussutdanning. Den jussutdanninga studentane vert tilbydde i dag er langt under pari av kva dei kan forvente, meiner han.
Ragnhild Vartdal
Tekst: Ragnhild Vartdal
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Professor og tidlegare dekan og utdanningsdekan ved Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Bergen, Asbjørn Strandbakken, er provosert over sine «konservative kollegaer».

Likevel meiner han det ikkje er noko «stor bombe» at dei tre gamle, Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og UiT Norges arktiske universitet, ønskjer å tvihalde på monopolet for jussutdanninga.

Sjølv går Strandbakken motsett veg og er veldig for å oppheve gradsforskrifta, slik regjeringa foreslår i den ferske styringsmeldinga.

— Sett frå juristprofesjonen ser eg utelukkande berre positive ting ved å oppheve gradsforskrifta, seier Strandbakken til Khrono.

Meiner dei gamle lenge har lent seg tilbake

Strandbakken har tidlegare kritisert jussutdanninga, blant anna i høve Nav-skandalen.

Han meiner monopolsituasjonen ikkje har gjort utdanninga godt.

— Oppheving av forskrifta vil bidra til at dei gamle må gå ein runde til for å kunne konkurrere med meir framoverlente institusjonar som ser viktigheita i å prioritere fagområdet og det å få fram kompetanse, seier Strandbakken.

Han legg til:

— Eg trur det kan bli ein alvorleg «wake up-call» for dei tre institusjonane som lenge har kunne lent seg tilbake og tenkt at utdanninga har kunne blitt dårleg, fordi studentane uansett ikkje har hatt nokon annan plass å gå.

Nokut kan sikre kvalitet

Strandbakken meiner sjølvsagt at det er viktig at dei nye institusjonane som no ønskjer å utdanne juristar, oppfyller kvalitetskrav, at ein skor studentane med grunnleggande juridisk forståing og evner til å opptre i ein domstol.

Men det er han trygg på at vil skje, fordi Noreg har eit system for å sikre dette — nemleg Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen).

— Ein kan godt diskutere om Nokut gjer jobben sin, men når ein har vedteke dette systemet kor universiteta sjølve kan opprette eigne mastergrader og Nokut fører tilsyn, så er det rart at ein også skal ha andre modellar der ein beskyttar nokre utdanningar med forskrift. Ein må velje den eine eller andre modellen, seier Strandbakken.

— Har ein framoverlente institusjonar som kan klare å vere tilpasningsdyktige nok, så trur eg at dei kvalitativt kan overgå nokre av dei gamle universiteta, som heng igjen med ein over 200 års tradisjon, seier Strandbakken.

På bakgrunn av dette meiner Strandbakken at argumentet om at ei oppheving av forskrifta vil redusere kvaliteten i utdanningane er feilslått.

— Ein vil jo kunne stille krav gjennom Nokut, så det er ei sterk overdriving. Det eg ser på som eit rettsikkerheitsproblem er at juristar i dag jobbar på felt dei ikkje har peiling på. Det er ei mykje større utfordring, seier Strandbakken.

— Cand.litt.jur.

Dette har vore Strandbakken sin kritikk av utdanninga også tidlegare. At ein har krympa kvart emne for å få plass til alle i utdanninga, til eit nivå der studentane ikkje lærer noko særleg om noko som helst.

— Då eg vart utdanna som jurist fekk eg graden cand.jur. No er det meir som cand.litt.jur. Når ein reduserer timetal og studiepoeng, så blir det jo litt slik, seier Strandbakken spøkefullt og legg til:

— Det er som å gå til allmennlegen for å få hjelp med hjarteproblem. Allmennlegen stiller kanskje diagnosen, men så går du vidare til ein spesialist, seier Strandbakken.

Difor ønskjer han ein situasjon med fleire spesialiserte mastergrader i jussen velkommen, på lik linje med fleire andre.

Strandbakken meiner at dei store advokatfirmaa sine eigne akademi og trainee-program, kor dei lærer opp studentar til å kunne jobbe innanfor spesifikke felt, er bevis på at utdanninga ikkje oppfyller forventningane.

— Har ein framoverlente institusjonar som kan klare å vere tilpasningsdyktige nok, så trur eg at dei kvalitativt kan overgå nokre av dei gamle universiteta, som heng igjen med ein over 200 års tradisjon, seier Strandbakken.

Både BI, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder og Nord universitet har så langt uttrykt ønskjer om å tilby jussutdanning, dersom gradsforskrifta vert fjerna.

— BI har store ressursar og eg trur dei kan få til ein super master. Eg vert overraska om BI ikkje kan tilby eit betre opplegg enn det både UiO, UiB og UiT har, seier Strandbakken.

Meiner universiteta ikkje har prioritert jussen

Spørsmålet om ressursane, både fagfolk og pengar, vert trekt fram av dei tre dekanane ved dei tre noverande juridiske fakulteta i landet som årsaka til deira motstand mot opphevinga av forskrifta.

Dei skriv i eit innlegg at dei er uroa for utarminga av forskingsmiljø og fagkompetanse, og enda mindre økonomiske ressursar dersom ei jussutdanning skal byggjast opp på enda fleire stader.

Strandbakken har forståing for dette og er ikkje usamd i uroa, men meiner det er feil å motsette seg opphevinga av gradsforskrifta likevel.

— Fakulteta prøver, men her er det universiteta som lenge ikkje har valt å prioritere jussen. Det er eit nedprioritert fag og det har kunne vore ei sovepute altfor lenge. Og sjølv ei finansiering på det nest lågaste nivået — som eg sjølvsagt meiner er feil — ville gitt betre rammevilkår om det ikkje var for at dei gamle universiteta finansierer andre tiltak med dei overføringane dei får for studieplassar i juss, seier Strandbakken.

Difor meiner han det no er på høg tid at dei går i seg sjølve og vurderer korleis dei kan møte den potensielle konkurransen som vil kome dersom også andre får tilby utdanning i juss.

— Utdanninga er langt under pari

Også langt over 1000 personar har signert eit opprop mot opphevinga av gradsforskrifta, som vart starta av ein jusstudent ved UiB. Men underskriftskampanjen møter møtbør frå studentar og rektorar, skriv VG.

— Studentane er redde for at dei skal bli irrelevante og fryktar for framtidige arbeidsplassar. Det var også ramaskrik den gongen då Politihøgskulen gjekk frå å ha studieplassar nok til berre dei politifolka Noreg trengte og dermed garanterte jobb til alle, til at dei starta å stille krav om innsats, seier Strandbakken.

Hans beskjed til studentane er tydeleg:

— Eg meiner dei må heve seg over dette. Den jussutdanninga dei vert tilbydde i dag er langt under pari av kva dei kan forvente. Dei må vende fokus og søkelyset mot dei som har utdanningane i dag og ikkje mot å oppheve gradsforskrifta.

uit norges arktiske universitet universitetet i bergen nyhetsvarsel nyheter jussutdanning juss gradsforskriften asbjørn strandbakken universitetet i oslo
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS