byggetrøbbelet ved uit
Statsbygg-utsettelser satte forskning på vent i over fire år
— Det verste har vært usikkerheten, og det mentale. Men det er klart at konsekvensene er store med karrierer som er skjøvet i over fire år, sier UiT-forskerne som har vært rammet av Statsbyggs forsinkelser.
I ett år skulle dyreforsøksavdelingen være stengt som følge av byggearbeider. Det endte med over fire år. Karrierer er satt på vent, forskningsprosjekter har stått i fare for å skrinlegges og samarbeidspartnere er blitt lei av enda flere beskjeder om utsettelse fra sine kolleger ved UiT Norges arktiske universitet.
— Jeg kan bare snakke for meg selv. Det verste har vært usikkerheten, og det mentale ved dette. Vi fikk finansiering fra Forskningsrådet akkurat før laboratoriet lukket. Det var da forskningen vår virkelig skulle skyte fart, men ble altså satt på pause i tre og et halvt år. Det betyr at alle folkene som var ansatt i prosjektet også ble satt på pause i sin karriere, sukker professor Eelke Snoeren.
Levd med risiko
Hun jobber ved Avdeling for komparativ medisin og forsker på hjernens belønningssystemer, der rotter brukes i forsøkene. Hennes eget opprykk til professor ble utsatt som følge av den omstridte byggesaken, der forsinkelser i Statsbyggs byggeprosjekt har påført UiT store ekstrakostnader.
Professor Snoeren fikk finansiering fra Forskningsrådet rett før laboratorie-marerittet startet.
— Heldigvis har Forskningsrådet vært veldig hjelpsomme og forståelsesfulle. Dermed har de forlenget vårt prosjekt. Men det er selvsagt tøft å hele tiden leve med risikoen for at Forskningsrådet skulle si at dette tar for lang tid. Nå kan vi bare håpe at tilliten de har til oss vil bli gjenopprettet og at de forstår at vi er tilbake i full drift og at dette ikke vil skje igjen, sier Eelke Snoeren.
140 millioner
UiT Norges arktiske universitet har selv beregnet følgekostnadene av forsinkelsene til nesten 140 millioner kroner ved utgangen av 2024. UiT-rektor Dag Rune Olsen har uttalt at: «Hvis det hadde vært en privat utbygger, hadde dette blitt en konflikt og en kontraktuell sak. Som statlig aktør er det lite vi kan stille opp med for å sette makt bak kravene våre». UiT har også forsøkt å få dekket merkostnadene fra Kunnskapsdepartementet, men dette er blitt avvist.
Dekan Gunbjørg Svineng ved Det helsevitenskapelige fakultet på UiT forklarer mer om hvilken vanskelig situasjon forskerne kommer i.
— Det har med leveransen å gjøre. Frykten er alltid at selv om forskningsprosjektet forlenges kan man bli forbigått av andre, eller prosjektet kan bli irrelevant på grunn av at tiden har gått. Det er noe som påvirker den mentale belastningen ved å stå i en slik situasjon, sier Svineng.
Hun forteller avdelingen for mindre dyr har vært stengt i tre og et halv år. I tillegg tar det rundt åtte måneder å komme igang igjen etter at den ble åpnet.
Forsinkelser hele veien
Professor Karen Kristine Sørensen er forskningsgruppeleder for en gruppe som har opplevd forsinkelsene på samme måte. Hun forteller om en belastende situasjon.
— Vi har hele tiden måtte fortelle våre samarbeidspartnere at vi er forsinket med våre leveranser. Det har etter hvert blitt en stor belastning og selvfølgelig ingen god situasjon når nye kontakter skal knyttes, sier Sørensen.
De er også kommet godt i gang igjen nå, men hun forteller om forsinket publisering, forsinkelser med gjennomføring av eksternt finansierte forskningsprosjekter og forskerkarrierer som settes på vent.
— I vår gruppe var det to stipendiater som var halvveis i sin stipendiatperiode da AKM ble stengt. De fikk sine karrierer utsatt gjennom fire år. Begge har nå endelig fått disputert, men det har tatt seks år i stedet for fire, sier Karen Kristine Sørensen.
Utsettelse på utsettelse
Hun forklarer at stengningen av dyreavdelingen ved UiT opprinnelig kun skulle vare i ett år.
— Så ble det utsettelse på utsettelse, ofte med kort varsel og vi fikk aldri beskjed om at dette ville vare i fire år. Da kunne vi tross alt ha planlagt med alternativer. Dermed har vi levd med en kort horisont som stadig er blitt skjøvet ut i tid. Det har vært veldig vanskelig sier Karen Kristine Sørensen.
Hun er også leder av det Brukerrådet ved UiT og forteller at det fortsatt er mange forskere som ikke er i gang igjen med sine prosjekter. Det gjelder dem som benytter stordyravdelingen ved laboratoriet. Disse kommer ikke i drift igjen før til høsten. For disse har laboratoriet vært stengt fra våren 2017 til høsten 2022.
Flaut
Sørensen har fått lov å bruke et sitat fra noen av brukerne.
— Vedkommende sier «Jeg føler meg bare så flau når jeg møter partnerne mine». Det beskriver nok godt følelsen for veldig mange, sier Sørensen.
Avdelingen for forskning på mindre dyr (AKM I) ble gjenåpnet i september i år etter å ha vært stengt i over fire år, mens Statsbygg ennå ikke har ferdigstilt avdelingen for forskning på større dyr (AKM II). Nå ønsker Eelke Snoeren å se fremover.
— For oss forskere har det vært noen svært vanskelige år. Nå er vi oppe og går igjen og ønsker egentlig å se fremover. For oss er det svært viktig å si at dette har vært veldig vanskelig, men at vi nå er på sporet igjen, selv om utsettelsene får langsiktige konsekvenser. Vi er opptatt av at universitetet får all den støtten de trenger for å redusere skadevirkningene, sier professor Eelke Snoeren.
Utløst kreativitet
— Hva har dere gjort for å hindre skadevirkningene av at labarbeidet ikke kunne utføres?
— Jeg vil si vi har vært veldig kreative for å holde det gående og sørge for at vi er oppdaterte faglig. Det måtte vi. Nye samarbeid er etablert, vi har lært nye teknikker og samlet inn en del andre data sammen med våre samarbeidspartnere som vi kunne analysere. Men selve den planlagte forskningen kunne vi jo ikke gjennomføre
Hun er takknemlig for at UiT opprettet et fond for å reduserer skadevirkningene på forskningsprosjektene som måtte utsettes, det såkalte AKM-fondet.
Fond har vært avgjørende
Dekan Gunbjørg Svineng forklarer at UiT opprettet et eget forskningsfond som et tiltak for dem som har vært rammet av utsettelsen som følge av byggeprosjektet. Mange har vært fullstendig lammet i opptil fire og et halvt år. Noen har heller ikke kommet i gang igjen ennå siden deler av avdelingen fortsatt ikke er ferdig ombygd. Formålet har vært å støtte de som har vært rammet med midler for å klare å komme i gang igjen.
—Dette handler blant annet om å gjennomføre pilotforsøk og ikke minst få hyret inn flere hender for å spare tid, sier Gunbjørg Svineng.
Eelke Snoeren forklarer at pengene fra AKM-fondet også har gitt mulighet til å innhente pilotdata som danner grunnlag for en søknad om finansiering fra det Europeiske forskningsrådet (ERC).
— Dette er det siste året vi har sjansen til å søke ERC. Så uten pengene fra AKM-fondet ville vi mistet den muligheten, forteller Snoeren.
64 årsverk
UiT har beregnet at utsettelsen som følge av Statsbygg-forsinkelsene innebærer tidsbruk for forskerne som summerer seg til 64 årsverk.
— Denne kostnaden har UiT tatt ved å forlenge stillinger. Men det som smerter mest er nok utsettelse av forskerkarrierer, sier Svineng.
— Hva tenker du om at folk helst vil legge det vonde ved utsettelsene bak seg og se fremover?
— Det er veldig fint å kjenne at det er optimisme igjen. Vi får jo også fantastiske fasiliteter. Men det smerter jo med de personlige konsekvensene. Dette er folks identitet og for mange er dette livsverket. Å bli hindret er selvfølgelig tungt.
Følelser
Når Khrono spør forteller Eelke Snoeren at det ikke har vært lett med tanke på forholdet til de lokale prosjektansvarlige for byggearbeidene.
— I slike vanskelige tider vil det alltid være følelser involvert. Samtidig er det ingen personer lokalt her som kan lastes for utsettelsene. Det er systemet som har feilet. Nå er vi som sagt opptatt av å se fremover, og aller mest at UiT faktisk får dekket det som er tapt som følge av utsettelsene på byggearbeidet, sier Snoeren.
Må gjennomgå prosjektet
— Hva tenker dere om utførelsen og gjennomføringen av byggearbeidet?
—Dette er jo ikke vårt kompetanseområde. Mye har handlet om ventilasjon og byggetekniske ting som ikke har fungert., sier Karen Kristine Sørensen.
De mener kompleksiteten må ha blitt undervurdert.
— Det bør iallfall være noen som ser på dette byggeprosjektet fra utsiden og finner ut av årsakene til at forsinkelsene ble så store, slik at det kan hindres i fremtiden, sier Eelke Snoeren.
— Har dere fått en god gammeldags beklagelse fra Statsbygg og de som har stått for byggeprosjektet?
— Egentlig ikke. Vi ønsker ikke å klandre noen direkte her. Det er ikke hva vi er ute etter. Det som er viktig for oss nå er å se fremover og komme i gang med forskningen vår igjen. Samtidig er vi veldig bekymret for de store økonomiske konsekvensene dette har hatt for UiT.