— Forsinkelsene kan være utfordrende for norsk matsikkerhet og dyrehelse
Forsinkelser. Tilstoppa gjødselutløp. Milliardsprekk. 400 avvik. Problemene har stått i kø for Veterinærbygget i Ås, som også blir omtalt som et fantastisk bygg i verdensklasse.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Khrono (Ås): Torill Moseng er direktør for Veterinærinstituttet. Hun forteller om en stab som har stått i strekk i årevis grunnet forsinkelsene med det nye bygget i Ås, og som nå står i dobbeltstrekk fordi bygget ikke er ferdigstilt og Veterinærinstituttet per i dag har tilhold, både i Ås og på Adamstuen i Oslo.
FAKTA
Det nye veterinærbygget på campus Ås
63.100 kvm (Veterinærbygget, inkl. Fellesbygget på 2.100 kvm). I tillegg: 11.800 kvm (Senter for husdyrforsøk)
Byggestart i 2013, ble ferdigstilt i 2021, etter fem forsinkelser.
Kostnader: 8,5 mrd. kr.
Statsbygg har hatt ansvaret for det nye veterinærbygget på Campus Ås der Veterinærinstituttet og Veterinærhøgskolen er samlokaliseret.
Veterinærhøgskolen er en del av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), mens Veterinærinstituttet er et selvstendig biomedisinsk forskningsinstitutt.
Det nye veterinærbygget består i realiteten av åtte sammenknyttede bygninger med tilsammen 2400 rom. Det inneholder tradisjonelle undervisningsarealer, kontorer, bibliotek og kantine. I tillegg vil det romme spesialarealer som laboratorier, dyrestaller, dyrehospital og akvarier m.m.
Det siste gjelder det som er kalt høyrisikolabben, som man fortsatt ikke har flyttet inn i Ås, og der man fortsatt utfører de mest kritiske jobbene på Adamstuen.
— Dette gir utfordringer for Veterinærinstituttets arbeid med dyre- og matsikkerheten i Norge i siste instans. Alle vet at når det kommer til mulige utbrudd kan tidsfaktoren være kritisk. Nå kommer prøvene til Ås, må fraktes til Adamstuen og resultater kanskje tilbake til Ås. Dette tar tid, poengterer Moseng.
Moseng er utdannet veterinær ved Norges veterinærhøgskole som i dag er eget fakultet på NMBU og Veterinærinstituttets nærmeste nabo på Ås. Hun har siden 2014 arbeidet fulltid som president i Den norske veterinærforening. Hun har hatt flere internasjonale verv, blant annet nå som visepresident i Den europeiske veterinærorganisasjonen. Moseng har lang yrkespraksis som dyrlege og har drevet to egne dyreklinikker.
— Nå må jobben gjøres
— I dagens situasjon er jeg er ikke så veldig opptatt av hvorfor det har blitt sånn, men nå må problemene løses, jobben må gjøres, slik at bygget blir ferdigstilt og hele Veterinærinstituttet blir samla, legger Moseng til.
Moseng forteller at det egentlig ikke har skjedd så mye med situasjonen i Ås siden november, og hun har liten tro på at man kan teste den nye høyrisikolabben ferdig innen kort tid.
Administrerende direktør ved Veterinærinstituttet Toril Moseng.Harrieth Lundberg
— Forsinkelsene gir mange ulike utslag. Jeg er veldig imponert over staben min, som har stått i en krevende flytteprosess i årevis. Alle vet hvor slitsomt det er å flytte, og når det blir mange motbakker underveis, blir det enda verre, legger hun til.
Hun trekker fram at samlokaliseringen med NMBU Veterinærhøgskolen jo innebærer deling av kostnader, rutiner og retningslinjer som skal utarbeides. Synergier som skal hentes ut, men som man ikke får realisert så lenge ferdigstillelse mangler.
Moseng legger ikke skjul på at sett fra Veterinærinstituttet hadde de ønsket seg at man først flyttet når bygget først var ferdigstilt. Men slik ble det ikke.
— Våre driftsfolk jobber flott med folka fra Statsbygg, og samarbeidet med NBMU og Veterinærhøgskolen er det heller ikke noe å si på, men å være i et bygg med så mange løse tråder er svært krevende. Nå må det bli tatt ordentlig tak ifra Statsbyggs side, og vi ser frem til at situasjonen blir løst snarlig og Veterinærinstituttet vil bidra med alt det vi kan, understreker Moseng.
En januarkveld i 2008
FAKTA
Tidslinje
2008 Vedtak om flytting av Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet til Campus Ås.
2013 Byggestart for det som skal bli en av europas mest avanserte veterinærbygg.
2014 Veterinærhøgskolen blir slått sammen med Universitetet for miljø- og biovitskap. Norges miljø- og biovitskapelige universitet (NMBU) blir formelt etablert.
2015 Senter for husdyrforsøk ferdigstilt. Åkebakke barnehage ferdigstilt. Nytt fiskelaboratorium ferdigstilt.
2016 Urbygningen ferdig restaurert. Grunnarbeid på tomta for Veterinærbygget ferdig.
2018 Kranselag (vegger og tak på plass).
2019 Oppstart Fellesbygget.
2020 Prøvedrift og innflytting.
2021 september: Nøkkeloverrekking.
2021 november: Statsbygg har fått 75 millioner over statsbudsjettet til å ferdigstille bygget.
2022 Januar: rapport fra Dovre Group blir offentliggjort. statsbygg får kritikk, emn sier de kjenners eg igjen i den.
2022 februar Det blir offentlig at gjødselshåndteringen i det nye bygget ikke fungerer, og at den viktigste labben for Veterinærinstituttet enda ikke har flyttet.
Veien mot en samlokalisering av NMBU, daværende UMB (Universitetet for miljø- og biovitenskap) med tilhold Ås og Veterinærinstituttet og Veterinærhøgskolen med tilhold Oslo og Adamstuen har vært lang.
Venstre foreslo en slik samling første gangen i 2001. Senterpartiet hadde også lenge ytret for at en samlokalisering av miljøene for veterinær og landbruk var stor betydning.
I 2005 havner så Senterparti i regjering med SV og Arbeiderpartiet. Terje Riis Johansen er landbruksminister.
Hestehandel blir perfeksjonert i denne regjeringen og en slik hestehandel besegler skjebnen til Veterinærhøgskolen og også Veterinærinstituttet. Senterpartiet i regjering aksepterer at Trillemarka i daværende Buskerud blir naturreservat, mot at regjeringen sier ja til flytting av veterinærmiljøene til Ås.
Onsdag 9. januar i 2008på kvelden har Arbeiderpartiets stortingsgruppe møte og det blir klart at flertall sier ja til «hestehandelen» og det blir vedtatt at veterinærmiljøene skal samlokaliseres med UMB i Ås. I 2006 var det snakk om kostnader på rundt 2,7 milliarder for å bygge et nytt bygg for disse miljøene. Det var Finansavisen som først omtalte disse summene.
Da man kom så langt som til byggestart i 2013 var regningen anslått til 6,5 milliarder - omregnet til dagens kroneverdi 7,170 milliarder. Bygget er fortsatt ikke ferdigstilt og byggregningen er per i dag på 8,58 milliarder kroner. På toppen av dette kommer 1,2 milliarder til inventar og utstyr.
I 2013 startet byggearbeidene etter mange dragkamper. Ås kommune er en landbrukskommune, og det ble krevende å plassere en så stor bygningsmasse. Det tok fem år fra vedtak til byggestart.
I 2014 kommer så vedtaket om fusjon mellom daværende UMB og Veterinærhøgskolen og vi får NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Teknikk fra bunn til topp
Det er en tidlig januarmorgen i 2022. Kulturlandskapet mellom Drøbak og Ås der vi kjører på vei mot Veterinærbygget og en avtale med Statsbygg, er fredet, og det er lett å forstå. I morgengryet er det uvirkelig vakkert.
Slik ser det ut i toppetasjen i Veterinærinstituttet, Jan Helgesen og Per Roar Nordby fra Statsbygg viser Khrono rundt.Eva Tønnessen
Jan Helgesen og Per Roar Nordby møter oss i resepsjonen, og veien bærer først til et møterom.
Veterinærforeningen er sinte på Statsbygg. Veterinærinstituttet og NMBU Veterinærhøgskolen er oppgitte over for at prosessen drar slik ut i tid.
FAKTA
Tilknytta prosjekter til Veterinærbygget
Statsbygg har oppført et nytt Senter for husdyrforsøk (SHF) i utkanten av campus. Senteret ble tatt i bruk i 2015
Senteret er det største gardsbruket i landet, og har fått namnet Ås gard.
Her er det også oppført et nytt fiskelaboratorium i det gamle grisehuset som lå på området med et hypermoderne forskningsanlegg.
Den gamle barnehagen for ansatte måtte flyttes og sommeren 2015 ferdigstilte Statsbygg Åkebakke barnehage på ny og solrik tomt i utkanten av Campus.
Urbygningen ved NMBU er rehabilitert. Urbygningen knytter Veterinærbygget sammen med resten av bygningene på campus både med tanke på plassering og funksjon og har fått et nytt inngangsparti på baksiden.
Statsbygg har også lagt om og utbedret Riksvei 152 samt laget tilførselsvei til området.
Det er anlagt store parkområder rundt, og vannføringene i parkområdene rundt bygget er ikke bare for det estiske, det er planlagt med tanke på å håndtere det man nå omtaler som 200 års flom.
Hun sikter til problemene ved avdelingen for dyreforsøk ved UiT Norges arktiske universitet. Avdelingen for forskning på mindre dyr (AKM I) ble gjenåpnet i september i år etter å ha vært stengt i over fire år, mens Statsbygg ennå ikke har ferdigstilt avdelingen for forskning på større dyr (AKM II).
For de ansvarlige fra Statsbygg ser verden ganske annerledes ut, enn for de sentrale brukerne.
— Alle som har flytte inn i et nytt hus vil kjenne seg igjen her. Det er alltid ting som ikke fungerer helt slik man hadde planlagt. Det er ting som mangler, og det er løsninger man bestemte seg for, som man etterpå finner ut av ikke fungerer. Så også i denne byggeprosjektet, sier Helgesen og Nordby.
Helgesen og Nordby tar Khrono med på en rundtur i «hemmelig» bakganger i bygget der Veterinærinstituttet holder til.
Her er det et helt overveldende system av rør og ledninger. Nordby peker på et av rørene.
— Her har vi et av avvikspunktene. Det har oppstått rust i noen av sveisepunktene. Dette ble oppdaget da vi sendte kamera i rørgatene for å sjekke for feil. Dette er et av de punktene som nå rettes innenfor tilleggsbevilgningen vi har fått fra Stortinget for 2022 på 75 millioner kroner, eksemplifiserer Nordby.
Statsbygg forteller at da de startet å lukke avvik i 2017 var tallet 23.000. Et tall som heller ikke er unormalt for komplekse store prosjekter, samlet tall er nå nede i 400. Avviksstørrelsen står i forhold til prosjektets størrelse.
— Slik vi oppfatter det er mange av avvikene typiske små tekniske utfordringer som blir oppdaget under ferdigstillelse av et bygg, og disse blir nå håndtert. Vi er svært godt i gang her, og vi forlater ikke bygget før alt er på plass, understreker Helgesen og Nordby. De anslår at Statsbygg kommer til å være til stede i Ås i hver fall fram til sommeren.
Uenigheten: Gjødselhåndtering
På ett punkt er Statsbygg og NMBU Veterinærhøgskolen veldig uenige. Dette gjelder gjødselhåndtering med risiko for smitte.
Her må man ha et 100 prosent sikkert system og sikre rutiner for frakt av organisk materiale.
Her har man valgt en løsning som viser seg å ikke fungere. For å si det litt banalt avføring fra ku er mye bløtere enn avføring fra hest, og dermed ender det med at systemet propper seg. Og hvis avdelingen skal brukes må man i dag gjøre jobben med gjødselhåndtering manuelt.
Løsningen som er valgt skal ha vært diskutert fram og tilbake i 2013 med flere protester fra veterinærmiljøet, mens andre fra Veterinærhøgskolen skal ha sagt ja til løsningen i 2016.
Statsbygg beskriver det slik:
«Løsningen fra 2013 ble vesentlig endret etter innspill fra veterinærmiljøet og ny løsning ble avklart i 2016 med prosjektets brukerkoordinatorer etter en felles risikoanalyse, besøk til referanseanlegg og skriftlig bekreftelse på at rutiner for manuell håndtering skulle innarbeides av NMBU.»
Og på dette punktet er altså Statsbygg og NMBU svært uenige. Veterinærhøgskolen mener Statsbygg må løse dette, men Statsbygg mener at de har levert det som er bestilt, og når NMBU nå vil ha noe annet må det bli et nytt prosjekt. Her skal de ha fått støtte fra Kunnskapsdepartementet.
— Jeg tror ikke NMBU og Statsbygg kommer til å bli enige om en felles virkelighetsbeskrivelse her. Prosessen har åpenbart ikke vært god, men det spiller egentlig ingen rolle nå. NMBU er opptatt av å få arealene sikre og operasjonelle for sin påtenkte funksjon, og har ingen motforestillinger mot å etablere et nytt prosjekt for å løse dette. Forskninga taper på hver eneste dag som går uten at vi kommer videre, sier prosjektleder for NMBU Trond Furuberg.
Statsbygg og NMBU jobber nå for først å skissere en mulig løsning, basert på kjente og utprøvde systemer og hvilke endringer dette vil måtte medføre i eksiterende bygg. Det er tidligere kommunisert at regningen kan bli et tresifret millionbeløp, men NMBU poengterer overfor Khrono at de mener det foreløpig ikke er grunnlag for fastslå hva en ny løsning vil koste. Men at det vil medføre ekstra kostnader er åpenbart.
Det store spørsmålet er hvem som skal ta regningen, og Ås-miljøet frykter altså at de havner i en Tromsø-situasjonen, at et viktig element i det nye bygget som har betydning for flere forskningsprosjekter står ubrukt i årevis framover.
Helgesen og Nordby legger ikke skjul på at de syns det er litt leit at totaliteten i det store prosjektet i Ås blir overskygget av trøbbel i innspurten.
Området fra det nye Veterinærbygget og opp mot den gamle hovedbygningen ved universitetet, Urbygningen.Eva Tønnessen
— For å gjøre plass til det store veterinærbygget har Statsbygg oppført et nytt Senter for husdyrforsøk (SHF) i utkanten av campus. Senteret ble tatt i bruk allerede i 2015, forteller Nordby.
Han fortsetter:
— Senteret er rett og slett det største gardsbruket i landet, og har fått namnet Ås gard. Her er det også oppført et nytt fiskelaboratorium i det gamle grisehuset som lå på området med et hypermoderne forskningsanlegg. Anlegget legger til rette for helt nye forskningsmuligheter og bedre arbeidsforhold.
Den gamle barnehagen for ansatte måtte flyttes og sommeren 2015 ferdigstilte Statsbygg Åkebakke barnehage på ny og solrik tomt i utkanten av Campus.
— Vi har også rehabilitert det kjente landemerket Urbygningen ved NMBU. Urbygningen knytter Veterinærbygget sammen med resten av bygningene på campus både med tanke på plassering og funksjon og har fått et nytt inngangsparti på baksiden, sier Nordby og legger også til:
— Vi har jo faktisk også lagt om en riksvei og utbedret denne, samt laget tilførselsvei til området her. Det er anlagt store parkområder rundt, og vannføringene du ser i parkområdene rundt bygget er ikke bare for det estiske, vi har planlagt med tanke på å håndtere det vi nå snakker om som 200 års flom. 100 års flommene kommer jo stadig oftere, understreker de to fra Statsbygg.
Overvannssystemet i den nye delen av parken er utviklet av NMBU og Statsbygg i samarbeid.
Alle overskridelsene
I forslag til revidert nasjonalbudsjett i 2013 kom de første bevilgningene til det nye Veterinærbygget og samlokaliseringsprosjektet. «Det foreslås en startbevilgning på 53 mill. kroner til samlokalisering av Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet med Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås. I tillegg kommer 12 mill. kroner til prosjektering av brukerutstyr. Det foreslås en kostnadsramme for prosjektet på 6 325 mill. kroner», heter det i tilleggsproposisjon 149 s (2012-2013).
I 2022-kroner utgjør denne kostnadsrammen 7,170 milliarder kroner, mens den endelige regninga i dag er 8,580 milliarder kroner i samme kroneverdi. Totalt er altså overskridelsen på 1,410 milliarder, eller nær 20 prosent.
I revidert statsbudsjett for 2018 blir det bevilget 150 millioner kroner. Prosjektet var på dette tidspunkt planlagt å være ferdig første halvår 2020, med studiestart høsten 2020. Opprinnelig var planlagt studiestart høsten 2019, men dette ble endret i 2017.
Ved behandlingen av Prop. 1 S (2019–2020)økte kostnadsrammen med 681,7 millioner kroner. Året etter, ved behandlingen av Prop. 1 S (2020–2021), ble kostnadsrammen økt med 335 mill. kroner.
«Pandemien gjer at framdrifta i prosjektet er forseinka. Reglar som avgrensar innreise og krav om auka avstand på byggjeplass seinkar framdrifta, testinga og dei avsluttande arbeida på byggjeprosjektet. Dette gjer at prosjektet får auka kostnadar. Innflyttinga tok til i desember 2020 og vert avslutta i 2. kvartal 2021. Regjeringa gjer framlegg om å auke kostnadsramma for prosjektet med 150 mill. kroner til 8,500 milliarder kroner i prisnivå pr. 1. juli 2021 for å ha naudsynte midlar til å gjere prosjektet ferdig», heter det i proposisjon 125S fra regjeringen 26. mars 2021.
I tillegg til disse ekstrabevilgningen kom det altså ytterligere 75 millioner gjennom statsbudsjettet for 2022. NMBU og Veterinærhøgskolen mener at det i tillegg trengs et tresifret millionbeløp for å sikre gjødselhåndteringen. Et prosjekt som nå både Statsbygg og Statsbygg mener skal etableres utenfor byggeprosjektet, og ikke skal inn i kostnadsrammen for Veterinærbygget.
Resultatet var en sakte innflytting rett før jul i 2020, og dyresykehuset åpnet 4. januar 2021 i Ås. I løpet av våren kom flere og flere miljøer etter, og høsten 2021 ble det studiestart for alle studentene knyttet til Veterinærhøgskolen i Ås.
Allerede i 2017 ble det altså signalisert at man hadde problemer med framdriften i byggingen og flytting ble forsinka med ett helt år. Rett før og da koronapandemien tok tak i ikke bare Norge, men hele verden, kom det forsinkelser på rekke og rad.
18. februar 2020 kunne Khrono melde at Veterinærhøgskolen etter planen skulle flytte inn i det nye veterinærbygget i Ås 4. mai, men at dette ble utsatt i 40 dager, til 15. juni.
6. mars 2020 skriver Khrono at det heter det i styrepapirene til NMBU at det er usikkerhet rundt flytting på datoen 15. juni også.
12. mars 2020 lukkes Norge ned, og 26. mars 2020 kommer det fram i Khrono at man ikke rekker studiestart 2020 heller.
Håpet nå var oppstart av vårsemesteret i Ås, men også det kunne man se langt etter. 15. desember 2020, forteller Khrono likevel at flyttingen er i gang.
I løpet av våren kommer de fleste miljøer etter og sikrer studiestart i Ås høsten 2021.
I etterkant kommer det fram at Veterinærinstituttet på sin side ikke var så fornøyd med måten innflyttingen skjedde.
— For Veterinærinstituttet er det avgjørende at bygget tilfredsstiller de funksjoner som gjør at vi kan utføre vårt viktige samfunnsoppdrag, dette må sikres før overtakelse, sier Moseng til Khrono i januar 2022.
— Mye er veldig bra
Både ledelse og ansatte ved veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet er midt oppe i sin frustrasjon overfor Statsbygg også opptatt av å poengtere at det har blitt utrolige fine bygg de nå har flyttet inn i.
— Det er veldig mye som fungerer slik det skal, området rundt har blitt bra, og bindingen mellom nytt og gammelt universitetet er supert. Vi er opptatt av å se framover og få på plass løsninger også for det som ikke fungerer på en rask og god måte, understreker dekan Storset.
Direktør på Veterinærinstituttet, Torill Moseng, er også fornøyd med det nye bygget og mulighetene man får, når bygget faktisk er ferdigstilt.
Moseng gjentar:
— Nå er det avgjørende at den siste delen av jobben blir gjort så raskt som mulig, og flyttingen kan fullføres og vi kan begynne å jobbe så avansert som både var vår bestilling og som vi også er forespeilet, sier Moseng.
En regnefeil gjorde at det ble delt ut feil antall mandater etter valget til Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (UiO).
Antall mandater ble regnet ut basert på studenttall som var for lave, melder Universitas. UiO hadde oppgitt et lavere antall studenter enn det antallet som er registrert som studenter i databasen for høyere utdanning.
Etter ny utregning blir det 27 mandater istedenfor 26, og listen Venstrealliansen får plassen. De har da like mange mandater som valgvinneren Lista.
Administrasjonen i Studentparlamentet informerte listelederne om feilen denne uka. Endringen skal ikke ha hatt noen praktisk betydning for hvordan valget ble gjennomført og dermed blir det heller ikke nyvalg.
14. mai holder den innflytelsesrike arbeidsmarkedsøkonomen David Card fra Berkeley-universitetet i USA årets Sandmo-forelesning. David Card ble i 2021 tildelt Nobelprisen i økonomi.
Sandmo-forelesningen arrangeres årlig til ære for professor Agnar Sandmo (1938–2019), en av Norges fremste økonomer og en internasjonalt anerkjent forsker.
Hvert år inviterer Institutt for samfunnsøkonomi en ledende internasjonal økonom til å bidra i den offentlige debatten og gi innsikt i sentrale samfunnsøkonomiske spørsmål.
Årets gjest kunne knapt vært mer profilert, ifølge NHH-professor Kjell G. Salvanes.
– David Cards banebrytende arbeid har revolusjonert arbeidsmarkedsøkonomien og den empiriske samfunnsforskningen langt utover sitt eget felt, sier han til NHH Bulletin.
Prytz er professor i fysikk, og senterleder ved Senter for materialvitenskap og nanoteknologi. Han trer inn i stillingen som prodekan for forskning når Bjørn Jamtveit starter sitt arbeid som universitetets nye prorektor.
Dekan Solveig Kristensen uttaler at hun er svært fornøyd med ansettelsen av Øystein Prytz.
— Han har tung eksperimentell bakgrunn, og har i mange år ledet Oslo-noden av den nasjonale infrastrukturen NORTEM - The Norwegian Centre for Transmission Electron Microscopy. Fakultetets arbeid med forskningsinfrastruktur er særdeles viktig, og jeg er trygg på at vi med Øystein får den faglige lederkompetansen vi trenger innen området, melder dekanen.
Øystein Prytz starter på jobben etter sommerferien.Gina Aakre, UiO
Barnehagebarna avsluttet dagen med pølse og jus - akkurat slik en bursdagsfest skal være.NLA Høgskolen
6. mai hadde barnehagelærerutdanningen ved NLA Høgskolen fest. Utdanningen feiret sine første 25 år ved NLA, og hadde invitert barnehagebarn til en dag fylt med lek, læring og opplevelser.
Gjennom varierte stasjoner på Kalfaret i Bergen fikk barna utforske alt fra digitale verktøy og formingsaktiviteter til naturfaglige oppdagelser, sang og fysisk lek. Og været i Bergen viste seg fra sin aller beste mai-side.
Elevgrupper fra videregående skoler over hele landet har bidratt med forskningsprosjekter innen samfunnsvitenskap og humaniora til Holbergprisen i skolen. Tre prosjekter er videre til finalen i Bergen i juni.
– Jeg er imponert over selvstendigheten elevene fremviser i alt fra valg av tema til forskningsprosessen og refleksjoner deres rundt styrker og svakheter ved egen forskning, sier juryleder Åsta Dyrnes Nordø i en pressemelding.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordthun kunngjør vinneren av Holbergprisen i skolen 5. juni. Tre grupper vil i forkant presentere egne forskningsarbeider under Holberguken. De vinner henholdsvis 30.000, 20.000 og 10.000 kroner i 1,. 2. og 3.-premie.
Dette er årets tre finalister:
Drammen videregående skole i Buskerud, med prosjektet «Deltakelse i fritidsaktiviteter», av Linnéa Sofie Hermansen-Lind.
Valler videregående skole i Akershus, med prosjektet «Men du ser ikke syk ut» av Vilde Seip Frydenlund.
Ålesund videregående skole i Møre og Romsdal, med prosjektet«Hva er det beste starttidspunktet på skolen for elevers søvnlengde?», av Rakel Rasmussen Folkestad, Linnea Aleksandra Ytterland, Nyan Linn Kyaw-Thwin, Finn Lehmann og Viljar Bell.
Prisutdelingen vil skje på Bergen katedralskole, der Ludvig Holberg selv gikk. Diplomene deles ut av årets vinner av Holbergprisen, Gayatri Chakravorty Spivak.
Årlig deltar rundt 1000 elever fra 20 utvalgte skoler i denne forskerkonkurransen.
En ny internasjonal undersøkelse viser at norske elever er blant de mest usikre når det gjelder fremtidig yrkesvalg. Nesten annenhver 15-åring klarer ikke å si hva de vil jobbe med som voksne.
Det skriver Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) i en pressemelding.
Leder for Kvalitet i karriereveiledning i HK-dir, Ingjerd Espolin Gaarder, forteller at dagens tall på usikre ungdommer er nesten dobbelt så høyt som for ti år siden.
Lavt presterende elever og elever fra ressurssterke hjem er mest i tvil på hva de vil bli.
— Dette utfordrer forestillingen om at det bare er elever med svake forutsetninger som trenger støtte i karriereutvikling, uttaler Espolin Gaarder.
Svenske elever ser ut til å være litt tryggere på valgene sine, mens ungdommer i Danmark og Finland er enda litt mer i villrede enn de norske, viser den ferske undersøkelsen.
— Når det finnes så mange muligheter og arbeidsledigheten er lav, kan det faktisk gjøre det vanskeligere å velge. Derfor er det ekstra viktig at unge får god karriereveiledning og deltar i flere ulike aktiviteter som gir innsikt i hva slags jobber og utdanninger som finnes, sier Espolin Gaarder.
LO Stat møter i dag — tirsdag — staten ved Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet til oppstartsmøte i meklingen for tariffoppgjøret i staten.
Meklingsfristen er ved midnatt 27. mai.
30. april ble staten og Akademikerne, Unio og YS Stat enige om lønnsoppgjøret. Men det ble brudd mellom staten og LO Stat, som ved universitet og høgskoler blant annet betyr NTLs medlemmer.
— Statens tilbud hadde en fordelingsprofil som ikke var i nærheten av å gi en rettferdig fordeling av tilgjengelige lønnsmidler. Det siste tilbudet var en ren provokasjon, og det var umulig å akseptere, sa LO Stat-leder Elisabeth Steen da bruddet var et faktum for en knapp uke siden.
— Vi går inn i meklingen med tro på at vi skal finne en løsning innen fristen. Men det blir utfordrende, og vi er avhengig av at staten vil bevege seg mer enn det de gjorde under forhandlingene, sier Steen i en pressemelding.
Det er riksmekler Mats W. Ruland som leder meklingen.
Elisabth Steen. leder i LO Stat og forhandlingsleder i meklingen, sier at forhandlingene blir utfordrende.LO Stat