Det er ikke til å tro, Ola Borten Moe

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Medisinsk forskning er avhengig av flere typer infrastruktur. Blant det helt grunnleggende, er en dyreavdeling der det kan gjøres medisinske eksperimenter på små og store dyr under kontrollerte betingelser.

Da Medisin- og helsefagbygget i Breivika på UiT i Tromsø skulle utvides (MH2), ble oppgradering av dyreavdelingen et vesentlig element. Forskerne var klar over at utvidelsen av dyreavdelingen ville gi en midlertidig stenging av avdelingen. Stengingen skulle være kortvarig og kunne derfor aksepteres.

Det er Statsbygg som er byggherre for universitetsbygg i Norge, og det gjøres grundig planlegging med kravspesifikasjoner, tidslinje og kostnader når nye bygg skal reises. Tidsplanen ble stort sett fulgt under byggingen av MH2. Et viktig unntak var dyreavdelingen. Den skulle vært ferdig i 2018, men er fremdeles ikke ferdigstilt.

Hva betyr dette for forskningen og forskerne? Svært mange medisinske forskere benytter forsøksdyr i sin forskning. Dyreforsøk brukes der det ikke er mulig å utføre forsøk på celler eller på mennesker. Manglende dyreavdeling har ikke bare påvirket påbegynt forskning, men også forskningssøknader og rekruttering av nye forskere til UiT.

les også

Forsinket forskningsbygg og nedlegging av logopedi

Stipendiater har fått ekstra forskningstid, men gått glipp av en doktorgrad på det tidspunktet som var planlagt, noe som kan påvirke videre karrieremuligheter. Likeledes er forskere som skal bygge sin kompetanse mot toppstillinger i akademia, blitt forsinket. Prosjekter er omarbeidet, og nye søknader om eksterne forskningsmidler er ikke sendt.

Dette betyr at både universitetsfinansiert og eksternfinansiert forskning er blitt lidende. Det betyr også at forskningsresultater som kunne hatt betydning for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter, er blitt sterkt forsinket.

Hva betyr det for omdømmet vårt? Et medisinsk forskningsmiljø uten dyreavdeling er ikke komplett, og UiT har sannsynligvis gått glipp av gode søkere til nye stillinger. Dette går ut over omdømmet til UiT og kan ha konsekvenser i mange år fremover.

Hva betyr det økonomisk? Det helsevitenskapelige fakultetet har til nå hatt utgifter på 150 millioner kroner på grunn av stengingen av dyreavdelingen. Dette er utgifter som delvis går til å forlenge arbeidskontrakter, dels til å sende forskere til andre universiteter for å kunne gjøre forskning med bruk av forsøksdyr, dels for å kompensere forskningsgrupper som har måttet omgjøre sine prosjekter og dels til å dekke utgifter til byggearbeider for å få dyreavdelingen ferdigstilt.

les også

Forskerkarrierer satt på vent – nå får de millionerstatning

Hvem skal ta ansvaret? Statsbygg har ansvaret. Statsbygg er underlagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet. UiT er underlagt Kunnskapsdepartementet. To statlige institusjoner kan ikke gå til rettsak mot hverandre. Det er ingen «sivile» virkemidler som kan brukes. Og Kunnskapsdepartementet har sagt at de ikke vil dekke utgiftene til UiT. Så hvem må nå dekke regningen, når Statsbygg ikke holder kontrakten? Det er UiT.

Det er ikke til å forstå og ikke til å tro, Ola Borten Moe.

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside