Styreleder kraftig ut mot forsinkelser ved UiT-bygg

I et felles brev ber styreleder ved UiT Marianne E. Johnsen og rektor Dag Rune Olsen om at Kunnskapsdepartementet dekker merkostnader som universitetet har hatt på grunn av flerårige forsinkelser ved byggingen av Avdeling for komparativ medisin, der det forskes på dyr.

UiT ber også om at det settes i gang en ekstern gjennomgang av prosjektet, som Statsbygg utfører på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

De ber også om et snarlig møte med den politiske og administrative ledelsen i departementet om saken.

Legger press på saken

— Vi legger vekt på å få en dialog med departementet om forsinkelsene og merkostnadene vi har opplevd. Dette er en alvorlig sak for oss, og noe styreleder også er opptatt av, sier Dag Rune Olsen, som påpeker at det er relativt uvanlig at rektor og styreleder sammen henvender seg til departementet sammen på denne måten.

Marianne Johnsen reagerer kraftig på problemene som forsinkelsene har påført UiT og hvordan saken er håndtert.

— Jeg ser meget alvorlig på denne saken. Den har medført store negative konsekvenser for forskningen, for studentene og for økonomien ved UiT, sier hun.

— Det grenser til arroganse hvordan denne saken er håndtert, mener hun.

«Må sette oss rundt et bord»

Johnsen sier videre at hun er overrasket over at denne saken har kunnet pågå så lenge. Selv fikk hun den i fanget etter at hun tiltrådte som styreleder i fjor sommer.

— Jeg er en løsningsorientert person og i min verden setter man seg sammen rundt et bord og diskuterer hvordan man skal løse en sånn sak. Det er en god begynnelse å snakke sammen, og man bør også se på lærings- og forbedringspunkter fra andre saker, mener hun.

Kunnskapsdepartementet har ennå ikke svart på henvendelsen fra rektor og styreleder. Brevet ble sendt rett etter at UiT hadde saken oppe på styremøtet 16. desember og ble publisert i departementets postjournal 7. januar.

— Jeg forventer et snarlig svar fra departementet, sier Johnsen.

byggeprosjekt

Kritikk og frustrasjon over Statsbygg i Tromsø

Merkostnader på nær 150 mill.

I et notat som er vedlagt brevet til Kunnskapsdepartementet står det at universitetet får merkostnader på nesten 150 millioner kroner på grunn av forsinkelsene ved byggingen av anlegget. Pengene går til å forlenge stillingene til stipendiater og postdoktorer, leie fasiliteter i inn- og utland for forskergrupper, samt å sette av midler for at forskerne som er rammet av nedstengningen skal komme i gang med forskningsaktivitetene sine igjen.

Disse utgiftene kommer i tillegg til selve ombyggingen av anlegget, som UiT har fått medhold av departementet at skal dekkes av prosjektet.

Rammet forskere og studenter

I brevet beskriver rektor og styreleder også hvordan stengningen av Avdeling for komparativ medisin (AKM) har rammet forskere og studenter ved universitetet.

Avdelingen benyttes blant annet av 15 forskergrupper ved Det helsevitenskapelige fakultet, særlig innen medisinsk forskning på kreft, stamceller, nevrovitenskap, diabetes, smittsomme sykdommer, hjerte- og karsykdommer. Dessuten bruker forskere fra andre fakulteter, Universitetssykehuset i Nord-Norge og forskningsinstitutter anlegget. Det brukes også i ordinær undervisning og i etter- og videreutdanning, blant annet som del av spesialistutdanningen for leger.

— UiT har i store deler av den langvarige byggeperioden ikke hatt egne fasiliteter for disse aktivitetene, skriver Dag Rune Olsen og Marianne Johnsen i brevet.

Forsinket bygg for dyreforskning

Forskerkarrierer satt på vent – nå får de millionerstatning

Avdelingen for forskning på mindre dyr (AKM I) ble gjenåpnet i september i år etter å ha vært stengt i over fire år, mens Statsbygg ennå ikke har ferdigstilt avdelingen for forskning på større dyr (AKM II) etter at denne måtte bygges om. Det skjedde etter at det viste seg at anlegget var ført opp med betydelige mangler, som gjorde at man aldri oppnådde tilstrekkelig stabile verdier for fukt og temperatur til at det var forsvarlig å ta dyr inn i anlegget for oppstart av forskning.

Skulle vært ferdig i 2018

Saken har versert i flere år. I årsrapportene for 2019 og 2020 omtalte styret ved UiT situasjonen ved AKM som «den største enkeltstående utfordringen for forskning ved UiT».

Statsbygg avsluttet opprinnelig byggearbeidene i 2018, men UiT motsatte seg å overta anlegget på grunn av manglene ved bygget.

I 2020 aksepterte Statsbygg at en ombygging måtte finne sted, og i april 2021 ble UiT informert fra Kunnskapsdepartementet om at det er prosjektet (ikke UiT) som skal gjennomføre og dekke kostnadene til ombygging.

12. november i 2021 fikk UiT en framdriftsplan fra Statsbygg. Ifølge denne planen skal det være klart for overtakelse i uke 28–30 i 2022 og etter dette skal UiT gradvis kunne starte prøvedrift med inntak av dyr i anlegget slik at forskningen etter hvert kan komme i gang igjen.

Veterinærbygget i ås

«Ikke godt nok fra Statsbygg»

Statsbygg: Lang prosess for å avklare krav

Kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg viste i til en lang prosess med UiT i denne saken, da hun kommenterte forsinkelsene overfor Khrono i november.

— Statsbygg har hatt en lang prosess, sammen med UiT for å avklare UiTs krav rundt stabilitet av klimatiske og tekniske forhold, for å kunne drive reproduserbar forskning. Statsbygg prioriterer ferdigstillelse av AKM, men det er som kjent en rekke utfordringer over tid som har skapt forsinkelser i forhold til opprinnelige planer, sier hun.

— Det er svært kjedelig for alle parter at det har vært så utfordrende å få til ferdigstillelse og få tatt i bruk AMK som planlagt. Dette har gitt ulemper for byggherresiden og ikke minst for universitetet og deres planlagte forskning. Vi vil på alle måter ta lærdom av denne prosessen, sa Aschim.