byggeprosjekt

Avviser UiT-topper som vil ha dekket merkostnader

Kunnskapsdepartementet vil ikke dekke kostnadene som UiT har hatt på grunn av forsinkelsene ved bygget der det drives medisinsk forskning.

Ved Avdeling for komparativ medisin ved UiT driver forskerne normalt med dyreforsøk, både på små og store dyr. Nå har avdelingen vært stengt i flere år, med store konsekvenser for forskningen. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Publisert Oppdatert

Styreleder Marianne Johnsen og rektor Dag Rune Olsen sendte rett før jul et brev til Kunnskapsdepartementet der de ba om et møte om forsinkelsene ved anlegget ved Avdeling for komparativ medisin ved UiT, der det drives medisinsk forskning på dyr.

De ba også om å få dekket merkostnader som UiT har hatt på grunn av den årelange forsinkelsen med å få ferdigstilt anlegget. UiT har beregnet at forsinkelsene koster universitetet nær 150 millioner kroner, blant annet til alternative fasiliteter for noen av forskerne og forlengelse for stipendiater som ikke har fått forsket.

Nei til møte

Nå har Kunnskapsdepartementet svart på forespørselen fra UiT-toppene, og svaret er et tvert nei både til å møte styreleder og rektor og også nei til å dekke merkostnadene.

— Kunnskapsdepartementet vurderer at saken er utfyllende beskrevet og at det ikke er behov for et eget møte om saken, står det i brevet, som er undertegnet avdelingsdirektør Ida Ringdal.

Videre skriver departementet at man har merket seg belastningene som forsinkelsen medfører for ansatte og studenter, men at det ikke er satt av penger til å dekke merkostnadene i statsbudsjettet for 2022 og UiT må derfor dekke dette av egne midler.

Svarbrevet ligger ved styrepapirene til UiT-styrets møte 10. februar, men ble først omtalt av NRK Troms og Finnmark.

Stengt i flere år

Ved Avdeling for komparativ medisin ved UiTs campus i Tromsø drives dyreforsøk på mindre og større dyr. Avdelingen for mindre dyr (AKM I) hadde vært stengt i over fire år da den åpnet høsten 2021, mens Avdelingen for større dyr (AKM II) må rives og bygges opp på nytt og vil ikke åpne før på sensommeren 2022.

Begge er en del av prosjektet nytt medisin- og helsefagbygg (MH2) i Tromsø, der Kunnskapsdepartementet er byggherre og Statsbygg er prosjektleder. Resten av prosjektet sto ferdig i 2018.

Styreleder: Ser meget alvorlig på saken

Det er styret ved UiT som ba styreleder Marianne Johnsen og rektor Dag Rune Olsen om å henvende seg til departementet og be om et møte om saken, som betegnes som den den største enkeltstående utfordringen for forskningen ved UiT.

Khrono har spurt Marianne Johnsen hvordan hun reagerer på svaret fra Kunnskapsdepartementet, men hun sier at hun vil vente med å kommentere saken ytterligere til etter styremøtet 10. februar. Hun legger til at hennes synspunkter er de samme som hun tidligere har uttalt til Khrono.

— Jeg ser meget alvorlig på denne saken. Den har medført store negative konsekvenser for forskningen, for studentene og for økonomien ved UiT, sa hun til Khrono i januar.

— Det grenser til arroganse hvordan denne saken er håndtert, sa hun videre.

— Jeg er en løsningsorientert person og i min verden setter man seg sammen rundt et bord og diskuterer hvordan man skal løse en sånn sak. Det er en god begynnelse å snakke sammen, og man bør også se på lærings- og forbedringspunkter fra andre saker, sa Johnsen.

Ja til gransking, men UiT må betale

UiT-toppene ba også om at det blir satt i gang en ekstern gjennomgang av prosjektet.

I brevet er departementet positiv til en slik ekstern gjennomgang eller evaluering, «slik at involverte parter kan høste læring om hva som kan gjøres bedre ved tilsvarende prosjekter i fremtiden», som det heter.

Imidlertid må UiT betale en slik ekstern gjennomgang av prosjektet av sin egen lomme, ifølge brevet fra departementet.

Forskning satt på vent

I et notat skriver UiT at universitetet får merkostnader på nesten 150 millioner kroner på grunn av forsinkelsene ved byggingen av anlegget. Pengene går til å forlenge stillingene til stipendiater og postdoktorer, leie fasiliteter i inn- og utland for forskergrupper, samt å sette av midler for at forskerne som er rammet av nedstengningen skal komme i gang med forskningsaktivitetene sine igjen.

Disse utgiftene kommer i tillegg til selve ombyggingen av anlegget, som UiT har fått medhold i at skal dekkes av prosjektet. Våren 2021 fikk UiT beskjed om at at overskridelsene i byggekostnader på grunn av ombygginger vil bli dekket av Statsbygg og ikke av universitetets rammebevilgning. De andre merkostnadene må UiT dekke selv, har universitetet nå fått beskjed om.

Powered by Labrador CMS