Kritikk og frustrasjon over Statsbygg i Tromsø

Forsinkelser ved byggingen av avdeling for dyreforsøk er den største enkeltstående utfordringen for forskningen ved Universitetet i Tromsø, slår universitetsstyret fast.

Frustrasjonen over at Statsbygg fortsatt ikke har ferdigstilt avdelingen for dyreforsøk er stor ved UiT og 24. november kommer saken på universitetsstyrets bord nok en gang.

Ingen rettslig mulighet

Å gå rettens vei overfor Statsbygg er ikke noe alternativ for UiT.

— Som statlig aktør har UiT ingen mulighet til å stille Statsbygg rettslig ansvarlig i saken, sier rektor Dag Rune Olsen.

— Hvis det hadde vært en privat utbygger, hadde dette blitt en konflikt og en kontraktuell sak. Som statlig aktør er det lite vi kan stille opp med for å sette makt bak kravene våre, sier Olsen.

Han understreker at saken handler om mye mer enn merkostnader i byggeprosjektet.

— Denne saken har påført oss en forskningssvekkelse av dimensjoner, som heller ikke ser ut til å løse seg med det første. Spesielt for unge forskere er det en veldig krevende situasjon, sier han.

Stengt i fire år

Avdelingen for forskning på mindre dyr (AKM I) ble gjenåpnet i september i år etter å ha vært stengt i over fire år, mens Statsbygg ennå ikke har ferdigstilt avdelingen for forskning på større dyr (AKM II).

En framdriftsplan som UiT fikk fra Statsbygg 12. november, viser at planen nå er å ha hele anlegget ferdig i juli neste år. Riktignok hvis ikke covid-19 og situasjonen i verdensmarkedet kommer i veien og fører til lengre leveransetid.

Forsinket bygg for dyreforskning

Forskerkarrierer satt på vent – nå får de millionerstatning

I april fikk UiT en avklaring fra Kunnskapsdepartementet om at Statsbygg skal gjennomføre og dekke kostnadene ved å ferdigstille anlegget. Likevel er bekymringene, og også merkostnadene, store.

Over 138 millioner kroner

Ifølge UiTs beregninger vil merkostnader knyttet til forsinkelse i forskningsprosjekter komme på 138,7 millioner kroner ved utgangen av 2024. En del av midlene har gått til alternative fasiliteter for noen av forskerne i inn- og utland.

Merkostnadene er så langt dekket ved overbudsjettering ved Det helsevitenskapelige fakultet.

—Det jobbes fortsatt med en avklaring opp mot Statsbygg, men det antas at UiT vil måtte dekke betydelige kostnader selv, heter det.

— Selv om det er kommet en avklaring rundt finansieringen av ombyggingen, er UiT reelt bekymret for om Statsbygg vil prioritere ferdigstillelsen av AKM, skriver Olsen i orienteringen til styret.

— Har dere tillit til framdriftsplanen som Statsbygg har presentert for dere?

— Vi har ingen andre alternativer enn å sette vår lit til det, sier Olsen.

Statsbygg står for tiden bak en rekke store byggeprosjekter i universitets- og høgskolesektoren, blant annet veterinærbygget ved NMBU, campusprosjektet ved NTNU og det nye livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo.

Veterinærbyggene på Ås

Innflytting utsatt for femte gang: – Frustrerende å oppleve

Statsbygg: Utfordrende

Kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg viser til en lang prosess med UiT i denne saken.

— UiT er fortsatt bekymret for om Statsbygg vil prioritere ferdigstillelsen av AKM. Hvordan ser Statsbygg på dette? Har UiT grunn til å være bekymret?

— Statsbygg har hatt en lang prosess, sammen med UiT for å avklare UiTs krav rundt stabilitet av klimatiske og tekniske forhold, for å kunne drive reproduserbar forskning. Statsbygg prioriterer ferdigstillelse av AKM, men det er som kjent en rekke utfordringer over tid som har skapt forsinkelser i forhold til opprinnelige planer, sier hun.

Aschim sier videre at såfremt ikke samfunnet går i ny nedstengning, og det ikke blir en forverring i leveranse av komponenter, så planlegges oppstart prøvedrift til sommeren.

— Dette slik at UiT kan drifte anleggene gjennom fellesferien, og starte sin prosess med å klassifisere arealene for forskning. UiT er med på alle møter og planer for gjennomføring av dette, påpeker hun.

Vil ta lærdom av prosessen

— UiT er temmelig kritisk i sin omtale av Statsbygg. Er det noen grunn for Statsbygg å ta selvkritikk for forsinkelsene og ulempene det har påført UiT, blant annet i form av at forskning er blitt satt på vent?

— Det er svært kjedelig for alle parter at det har vært så utfordrende å få til ferdigstillelse og få tatt i bruk AMK som planlagt. Dette har gitt ulemper for byggherresiden og ikke minst for universitetet og deres planlagte forskning. Vi vil på alle måter ta lærdom av denne prosessen, sier Aschim.

«Stor tragedie for forskerne»

Prodekan for forskning og innovasjon ved Det helsevitenskapelige fakultet, Johanna U. Ericson Sollid, sier at forskerne ved Avdeling for komparativ medisin (AKM) har fått begrenset sin forskning eller ikke fått forsket i det hele tatt. Spesielt hardt har det gått utover de de som forsker på store dyr, der forskningslaboratoriene fortsatt er stengt.

— Den store tragedien er at vi får en forskerstand med hull i CV-en, og i enhver konkurranse om forskningsmidler blir man vurdert etter sin CV, sier hun.

I fjor opprettet UiT et fond på 45 millioner kroner som forskerne som er rammet av nedstengningen kunne søke på. De kunne blant annet søke midler til tiltak for å gjenopprette tapt anseelse, for eksempel nettverksbygging, eller oppstartmidler for å komme i posisjon til å søke forskningsmidler.

Johanna Ericson Sollid forteller at de har hatt to søknadsrunder hittil og har delt ut 30 millioner kroner, men at den siste runden er utsatt til etter at avdelingen for dyreforsøk på store dyr en gang står ferdig.

— Dette avhjelper i en viss grad, men kan ingen måte kompensere for tapte forskerkarrierer, sier hun.

— Er du optimistisk med tanke på at anlegget er lovet ferdig neste sommer?

— Vi må bare håpe at det blir en åpning som planlagt, men det vil uansett bli en lang vei å gå for å komme tilbake, sier hun.

For tiden står arbeidene ved avdeling for dyreforsøk på større dyr (AKM II) stille i påvente av at Statsbygg skal sette i gang igjen og gjøre anlegget ferdig.

Universitetet i Oslo

Universitetets prestisjebygg blir 5 milliarder dyrere enn planlagt

Skulle vært ferdig i 2018

Statsbygg avsluttet opprinnelig byggearbeidene ved AKM II i 2018 og satte i gang såkalt prøvedrift samme år.

Ifølge orienteringen til styret viste det seg at anlegget hadde betydelige mangler. Dette gjorde at man aldri oppnådde tilstrekkelig stabile verdier for fukt og temperatur til at det var forsvarlig å ta dyr inn i anlegget, heter det.

UiT motsatte seg derfor å overta anlegget og har krevd en ombygging slik at alle forskriftsmessige krav og relevante sikkerhetsmarginer blir ivaretatt.

I 2020 aksepterte Statsbygg at en ombygging måtte finne sted, og i april 2021 ble UiT informert fra Kunnskapsdepartementet om at det er prosjektet (ikke UiT) som skal gjennomføre og dekke kostnadene til ombygging.

12. november i år fikk UiT en framdriftsplan fra Statsbygg. Ifølge denne planen skal det være klart for overtakelse i uke 28-30 og etter dette skal UiT gradvis kunne starte prøvedrift med inntak av dyr i anlegget slik at forskningen etterhvert kan komme i gang igjen.