Rektor Bjørn Olsen i farta ved studiestart i Bodø. Foto fra Nord: Svein-Arnt Eriksen
Rektor Bjørn Olsen i farta ved studiestart i Bodø. Foto fra Nord: Svein-Arnt Eriksen

Nord: Ber om drahjelp for å få fart på forskningen for fjerde år på rad

Utenfor rammen. Nord universitet ber om mer penger for å klare å øke forskningen. Dette behovet har Nord prøvd å synliggjøre flere år på rad gjennom sine ønsker til budsjett «utenfor rammen».

Publisert

Hvert år skal universiteter og høgskoler melde inn ønsker til departementet under vignetten «utenfor rammen». Konkret betyr det at alle høgskoler og universiteter melder inn spesielle ønsker og behov de har som de ikke kan drifte innenfor ordinær rammebevilgning. Fristen for å komme med innspill er 1. november.

Les også:

I september og oktober har styrene ved universitetene og høgskolene diskutert og vedtatt såkalte satsingsforslag utenfor rammen, som konkret betyr at de melder inn spesielle ønsker og behov de har som de ikke kan drifte innenfor ordinær rammebevilgning.

De viktigste tiltakene rettet mot universitetsambisjonen er økt tall på rekrutteringsstillinger i form av stipendiatstillinger.

HVL sine ønsker utenfor rammen

Khrono har gått gjennom styrepapirene og sjekket hva de ber om, endelige krav og formuleringen skal de sende i dag, torsdag 1. november.

Nord må forske mer

Nord universitet sliter med forskningsproduksjonen sin og er under press både fra Kunnskapsdepartementet og NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Tall for 2017 i Database for høyere utdanning viser at kun 50 prosent av PhD-kandidatene ved Nord universitet gjennomførte graden sin på seks år, sammenlignet med 61,8 prosent i 2016, og at antall publikasjonspoeng per faglig ansatt var 0,5, langt under snittet i sektoren.

NOKUT gjør nå et nytt tilsyn med universitetets systematiske kvalitetsarbeid. Dette skal være ferdig i 2019, og etter dette vil NOKUT vurdere om det er behov for å revidere Nords akkreditering som universitet.

Dette er bakteppet når Nord universitet blant annet ber om 15 millioner kroner over tre år til kompetanseheving for ansatte, pluss 39 millioner over tre år til 10 permanente stipendiatsstillinger.

I alt ber Nord om 380 millioner utenom rammen, og da er ikke nye studieplasser og kategoriheving for 12 studier med.

Som prioritet nummer to ber universitetet om 30 millioner i 2020 til prosjektering av «Blått bygg», som består av et nytt bygg til Fakultet for biovitenskap og akvakultur og om 150 millioner i 2021 i startbevilgning til selve byggingen.

Videre ber Nord om rundt 150 nye studieplasser og kategoriheving for 12 studier, blant dem bachelor i sosialt arbeid, som ligger på bunn med finansieringskategori F.

Hjelp for å bli universitet

Mens Nord kjemper for å beholde sin universitetsstatus, jobber Høgskolen i Innlandet (HINN) med å klare kravene for å bli universitet. Søknaden skal sendes inn innen utgangen av året.

HINN har en liste som summerer seg opp til 426 millioner kroner, utenom nye studieplasser. Prioritet nummer én er drahjelp til universitetssatsingen i form av flere stipendiatstillinger, nærmere bestemt 10 stipendiathjemler med en kostnad på 37 millioner over tre år.

Høgskolen viser til at den fra før har få stipendiatstillinger finansiert av Kunnskapdepartementet. Det gjør at høgskolen må omdisponere basismidler fra andre formål for å kunne nå kravene for å bli godkjent som universitet. Disse kravene sier at det må være 15 stipendiater på alle PhD-program og et gjennomsnitt på 5 årlige disputaser på to av PhD-programmene.

HINN ber også om 30 nye studieplasser på bachelor i sykepleie, 12 studieplasser på master i audiovisuelle fag, og 41,1 millioner over tre år til husleie og infrastruktur. Sist, men ikke minst, ber HINN om økt grunnbevilgning på 116 millioner kroner per år. Bakgrunnen for dette ar at høgskolen har lav grunnfinansiering og derfor har måttet finansierte sine satsinger basert på produksjonsinntektene i form av studiepoeng.

Rektor på Høgskolen i Innlandet, Kathrine Skretting.
Rektor på Høgskolen i Innlandet, Kathrine Skretting.

Ifølge innspillet fra HINN ligger høgskolen desidert på topp i sektoren på studiepoengproduksjon per faglig årsverk, men som en del av universitetssatsingen ønsker høgskolen at de faglig ansatte heller skal få mer tid til forskning.

Da styret ved HINN behandlet satsingsforslagene utenfor rammen på møtet 17. oktober, ble det gjort et vedtak om å be rektor løfte saken om institusjonens lave basisbevilgning til politisk nivå.

HVL trenger stipendiater

Også Høgskulen på Vestlandet (HVL) vil bli universitet og regner med å søke i 2023.

I sine satsingsforslag utenfor rammen ber høgskolen derfor om 20 nye stipendiatstillinger i 2020.

HVL påpeker at det vil kreves kompetanseheving av fagpersonale, rekrutteringsstillinger, faglig utvikling og flere stipendiater.

«De viktigste tiltakene rettet mot universitetsambisjonen er økt tall på rekrutteringsstillinger i form av stipendiatstillinger. Det er tidligere antydet et mål på 120 stillinger, jamfør nivået på større høgskoler og nye universiteter», står det i innspillet.

HVL søker i alt om 204 nye studieplasser, men øverst på prioriteringslisten står 60 studieplasser til arbeidsplassbasert masterutdanning for lærere, 22 studieplasser for etablering av desentraliserte deltidstilbud innen vernepleie og like mange til å utvide kapasiteten innen desentraliserte deltidstilbud i sykepleie.

I tillegg varsler HVL at de vil søke om ekstra midler til nybygget Kronstad 2 i Bergen, og i likhet med flere andre universiteter og høgskoler ønsker HVL et løft for en rekke utdanninger som de mener bør få større uttelling i statsbudsjettet. Det gjelder:

Bachelor i nautikk, barnehagelærerutdanning, studieprogram som fører fram til bachelor i ingeniørfag, faglærerutdanningene, bachelor i drama og anvendt teater og Bachelor i Community Music.

206 mill på ønskelisten i Stavanger

Universitetet i Stavanger ber om 206 millioner kroner til satsinger utenom rammen, blant annet 35 millioner til flere stipendiatstillinger.

Ved UiS er en av utfordringene for lite ekstern finansiering av forskning, i form av EU-midler og midler fra Forskningsrådet.

Av dette 167 millioner til nybygg, vitenskapelig utstyr og infrastruktur, blant annet 25 millioner til forprosjektering av et nytt bygg til helseutdanningene og 20 millioner i startbevilgning til nybygg ved Arkeologisk museum.

Dessuten kommer ikke tallfestede satsinger på studieplasser og heving av finansieringskategori på tre utdanninger, blant annet bachelor i barnehagelærerutdanning.

Vikingskip og elitesatsing på UiO

For Universitetet i Oslo er det aller viktigste å få startbevilgning til Vikingtidsmuseet, senest på statsbudsjettet for 2020.

«Situasjonen for Oseberg- og Gokstadskipene er dramatisk, og for hver dag som går skades samlingen ytterligere», heter det i brevet til Kunnskapsdepartementet.

Statsbyggs planer for nybygget var klare i mai 2017, men det kom ingen startbevilgning i forslaget til statsbudsjett for 2019.

Universitetet i Oslo ber også om midler til sin elitesatsing, såkalte honoursprogrammer, i realfag og humaniora. I innspillet ber UiO om 10 millioner til dette i 2020, og deretter videre oppfølging.

UiO vil sette i gang en pilot fra 2019, og programmet vil ha én studieretning innen humaniora og én innen realfag.

Universitetet hadde håpet på penger i revidert statsbudsjett før sommeren, og i hvertfall i forslag til statsbudsjett for 2019.

— Det er oppsiktsvekkende og paradoksalt at regjeringen i budsjettforslaget ikke bevilger en krone til dette tiltaket, sa prorektor Gro Bjørnerud Mo ved UiO da statsbudsjettet for 2019 ble lagt fram.

I innspillet til satsinger utenfor rammen ber UiO også om 400 millioner per år i tre år til rehabilitering av forsknings-, undervisnings- og museumsbygg.

Det er mindre enn i fjorårets innspill, der UiO ba om 860 millioner per år over 10 år.

OsloMet: Tegnspråk og helseteknologi

OsloMet har kun to satsinger i sitt innspill til Kunnskapsdepartementet ; tegnspråkløft og helse- og velferdsteknologi ved Campus Kjeller.

I alt ber OsloMet om 209,3 millioner utenom rammen.

Til tegnspråkløftet ønsker universitetet seg 59,3 millioner fordelt over tre år. Dette er en videreføring av forslaget fra i fjor med noen justeringer.

Ifølge innspiller er behovet for økt tegnspråklig kompetanse er stort, og særlig barn og unges lovfestede rett til utdanning på deres eget språk blir ofte ikke fulgt godt nok opp i mangel på kvalifisert arbeidskraft, heter det.

Den andre satsingen OsloMet ber om penger til er helse- og velferdsteknologi på Kjeller, som styret nettopp har vedtatt skal være OsloMets campus på Romerike framover.

Ifølge innspillet ber OsloMet om 110 millioner i 2020, blant annet til bygningsmessig oppgradering av campus Kjeller, og deretter 20 mill per år til satsingen.

OsloMet skriver at satsning på helse- og velferdsteknologi skal være en arena for samhandling mellom forskning, undervisning og arbeids- og samfunnsliv og bidra til ny kunnskap og en mer fremtidsrettet utdanning av morgendagens helsepersonell.

«Et tverrfaglig samarbeid mellom to relevante fagdisipliner samlokalisert på OsloMet i tillegg til samarbeid med eksterne lokale partnere vil kunne øke kompetansen til institusjonens studenter innen sykepleie og øvrige helseutdanninger», heter det.

NTNU vil ha penger til campusutvikling

NTNU foreslår at universitetet kan få 100 millioner per år de neste tre årene til å prosjektere samling av campus. Prosjektet har fått navnet «NTNU 2025 –framtidens campus».

NTNUs erfaringer fra prosjektutvikling i prosjektmodellen med ekstern utbygger, er at behovet for planlegging og omfang av involvering av brukerorganisasjonen ofte er undervurdert, særlig i tidlige faser i prosjektutviklingen, heter det i innspillet.

Ifølge budsjettinnspillet skal det brukes 40 millioner per år til programledelse, 35 millioner per år til arealutvikling og 20 millioner til prosjektering og gjennomføring av Senter for Psykisk helse (i samarbeid med St Olavs Hospital, Elgesetergate 10 (nytt bygg for helse-og sosialfagsmiljøene), Ocean Space, og andre nybygg og ombygginger knyttet til campussamling.

I tillegg til dette ber NTNU om 250 nye studieplasser, blant disse 150 plasser til videreutdanning innen digitalisering/ledelse/organisasjon/etikk.

Universitetet i Agder

Universitetet i Agder behandlet satsingsforslag utenfor rammen på styremøtet 17. oktober, men styret overlot til rektor å beskrive satsingsområdene og utforme kostnadsoverslag.

I sakspapirene står det at de siste årenes statsbudsjett har vist at det er primært innenfor studieplasser, rekrutteringsstillinger og midler til vitenskapelig utstyr at det er mulig å få gjennomslag.

Styret ga rektor fullmakt til å utforme forslag på fire områder; vitenskapelig utstyr i helsefag, styrking av samarbeid med arbeidslivet i form av et samskapingsverksted , nye rekrutteringsstillinger og nye studieplasser innen barnevern, IKT og frie studieplasser

Kategoriendring og studieplasser på UiT

UiT Norges arktiske universitet ber om at tre studier kommer i en høyere finansieringskategori; integrert master i akvamedisin , maritim profesjonsutdanning og bachelor og master i klinisk ernæring.

Sammen med UiB søkes det om kategoriendring for akvamedisin fra finansieringskategori C til A og samme kategori som veterinærstudiet.

Universitetet søker om endret strategisk tildeling fra kategori E til B, for 70 studieplasser innenfor maritim profesjonsutdanning.

UiT ber om endring av finansieringskategori til kategori C for et nytt masterprogram i klinisk ernæring.

Videre ber UiT om 80 nye studieplasser, blant annet 20 studieplasser til samisk sykepleieutdanning, i samarbeid med Samisk høgskole.

UiT ønsker også 40 millioner ekstra til drift av forskningsfartøy. UiT fikk i statsbudsjettet for 2017 40 millioner over 2 år til oppgradering av forskningsfartøyet Helmer Hanssen. Bevilgningen ble gitt på bakgrunn av en rapport som tilsa at fartøyet kunne fungere som kystfartøy nord ut 2026. Men i og med at det ikke er gitt bevilgninger til å fullfinansiere driften av det nye forskningsfartøyet Kronprins Haakon, mangler universitetet penger til drift

Et nytt forskningsfartøy, som skal erstatte Helmer Hansen, vil ha en kostnad på rundt 7-800 millioner kroner, går det fram av UiTs satsingsforslag utenfor rammen.

Universitetet i Sørøst-Norge

På listen til Universitetet i Sørøst-Norge står det ulike tiltak på tilsammen 335 millioner kroner.

Blant disse er 24,8 millioner til en strategisk, interdisiplinær satsing på sanseomsluttende teknologier (Immersive Technology Initiative), 72 millioner til rekrutteringsstillinger og postdokstillinger, og 29 millioner til vitenskapelig utstyr til USN Digital.

Også USN ber om studieplasser og heving i finansieringskategori for tre studier. Blant annet ber USN om endring fra E til C for bachelor i optometri og C til B for master i optometri og synsvitenskap.

Studiene i folkemusikk, blues, folkekunst og tradisjonskunst bør etter USNs oppfatning defineres som kunstfag og plasseres i finansieringskategori B (de er i D i dag), mens i maritime profesjonsfag ber USN om endring fra kategori E til B.

NMBU ber om nesten en milliard

NMBU har en liste på nesten en milliard kroner, der de største postene er rehabilitering av campusbyggene som kalles Tunbygningene. Til dette ber NMBU om 30 millioner i 2020, men deretter 325 millioner per år de neste to årene.

I innspillet sitt peker NMBU på at 2020 vil bli et spesielt år, særlig med tanke på flyttingen fra Adamstuen til Ås.

«Det vil innbære behov for ekstra oppmerksomhet og ressurser til å få gjennomført disse prosessene på en god måte», heter det.

NMBU sier videre at alle tiltakene som foreslås er med å støtte opp om Campusplanen, den nye strategien og regjeringens langtidsplan for forsking og høyere utdanning.

Blant tiltakene det søkes midler til er blant annet 28 millioner i 2020 til flytting og ta i bruk nye lokaler, og i alt 168 millioner til 60 nye rekrutteringsstillinger over tre år.

I tillegg til de kostnadsberegnede tiltakene søker NMBU også om i alt 260 nye studieplasser over de tre årene 2020-22.

Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen behandlet budsjettinnspill utenfor rammen på sitt møte i slutten av september.

De prioriterte satsingene knytter seg til universitetets strategi for 2016-22, «Hav, Liv og Samfunn», står det i budsjettinnspillet. Dette innebærer en videreføring av satsingen på områdene marin forskning, globale samfunnsutfordringer og klima og energiomstilling, skriver UiB i sin redegjørelse.

Innspillet er omtrent det samme som i fjor og har følgende prioriteringer:

  • Oppfølging av langtidsplan for forskning og utdanning
  • Verdensledende miljøer
  • Marin, klima og energiomstilling (basis og utstyr)
  • Globale samfunnsutfordringer/bærekraft
  • Oppfølging av Humaniora-meldingen
  • Rekrutteringsstillinger
  • Utdanningskvalitet og nye studieplasser på områder med samfunnsmessige behov
  • Bevilgninger til nybygg og nødvendig rehabilitering av bygg og sikring og bevaring av samlinger

Norges musikkhøgskole

NMH ber om at det bevilges kr 3,5 mill. kr til ekstra kontorleie i 2020, 2021 og i 2022 i påvente av en utvidelse av egne lokaler.

Videre viser NMH til at de har få stipendiater, sammenlignet med andre vitenskapelige høgskoler, og ber om en opptrapping med 7 stillinger hvert av de tre årene 2020-22. Bakgrunnen for ønsket er blant annet at NMH i 2018 etablerte doktorgradsutdanning i kunstnerisk utviklingsarbeid, etter at det ble mulig fra 1. februar.

Samtidig ber NMH om en økning med 30 mastergradsstudieplasser i 2020 og ytterligere 30 i 2021, og i samlet kostnad for alle satsingsforslagene fra musikkhøgskolen er på drøytt 66 millioner kroner.

Studieplasser og stipendiater

Arkitektur og designhøgskolen i Oslo (AHO) søker om 30 nye studieplasser innenfor femårig master i design og i tillegg fem nye rekrutteringsstillinger.

I dag har AHO 17 stipendiatstillinger finansiert over statsbudsjettet. I budsjettet for 2018 fikk AHO to nye stipendiatstillinger, men i følge innspillet har høgskolen fortsatt har behov for og kapasitet til flere. AHO søker derfor om 5 nye stipendiatstillinger.

Molde og Volda

Styret ved Høgskolen i Molde prioriterer flere rekrutteringsstillinger og studieplasser til bachelor i IT, bachelor i rettsvitenskap, bachelor i sykepleie, master i helseledelse og videreutdanning i helsesykepleie, men har overlatt til universitetsdirektøren å utforme og begrunne satsingene.

Høgskulen i Volda ber om det samme som ifjor, det vil si inventar og utstyr til nytt mediehus, mye stipendiatstillinger, mye studieplasser, naturguideutdanning, offentlig planlegging og Norsk Ordbok.PP

«Vi ser det som viktig at vi nyttar høvet til å markere oss, og vi må satse på at vi får ei viss utteljing i 2020-budsjettet», heter det i styrepapirene fra møtet 23. oktober.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!