Nybø positiv til elitestudier, men vil ikke bruke ekstra penger på det nå

Universitetet i Oslo (UiO) har latt seg inspirere av kvalitetsmeldingen når de har jobbet for å etablere et program of honour på bachelor-nivå. På godt norsk en elitesatsing.

På Universitetet i Bergen ble fakultetsstyret på Det humanistiske fakultet orientert om en mulig tilsvarende satsing ved UiB, mens NTNU foreløpig ikke har diskutert en slik satsing.

UiO har også hentet inspirasjon for sitt opplegg fra Nederland, og i etterkant har også Humaniorameldingen og Langtidsplan for forskning og høyere utdanning med seg samme formuleringer om at regjeringen ønsker denne type satsinger.

• Les også: Stølen & Mo går for klar ledelse og elitesatsing

Må få økte ressurser

Prorektor for utdanning på UiO, Gro Bjørnerud Mo, forteller at UiO tar sikte på at honours-programmet tilbys fra høsten 2019 med en opptaksramme på 10 studieplasser på hver studieretning, til sammen 20 studieplasser.

— Vi vil igangsette piloten, men videre opptrapping vil være avhengig av økte ressurser. Programmet vil ha én studieretning innen humaniora og én innen realfag. Programmet vil være norskspråklig, og hver studieretning skal ha direkte opptak gjennom Samordna opptak, sier Mo.

UiO hadde håpet på penger i revidert statsbudsjett før sommeren, og ihvertfall i forslag til statsbudsjett for 2019.

— Det er oppsiktsvekkende og paradoksalt at regjeringen i budsjettforslaget ikke bevilger en krone til dette tiltaket, sier prorektor Gro Bjørnerud Mo.

Hun understreker at tiltaket er en oppfølging av regjeringens egen kvalitetsmelding, langtidsplan og Humanioramelding, der det alle steder understrekes at man skal stimulere til slike tiltak.

— Det vi er i gang med er jo en pilot som vil legge grunnlaget for flere andre. Vi håper dette blir fanget opp i løpet av høstens budsjettforhandlinger, sier Mo.

Vil ikke kalle det elitesatsing

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø har ikke satt av penger til eliteprosjektet til UiO i sitt budsjett.

— Hvordan stimuleres det for elitesatsinger i dag?

— Vi bruker ikke begrepet «elitesatsing», men vi snakker om tilbud for talentfulle og motiverte studenter i kvalitetsmeldingen, og kvalitetsheving i utdanningene jobber vi for på flere måter. Det skal brukes 250 millioner de neste fire årene på kvalitet i høyere utdanning, sier Nybø til Khrono.

Vi spør Nybø hva hun tenker om frustrasjonen på UiO når de ikke har fått støtte. Nybø svarer:

— I langtidsplanen har vi forpliktet oss til å bruke 250 millioner kroner på utdanningskvalitet de neste fire årene. Det blir interessant å se hvilke erfaringer UiO gjør seg med honours-programmer. Jeg mener det er naturlig at en institusjon gjør denne typen forsøk innenfor rammen. Så får vi som sagt komme tilbake til hvordan dette skal finansieres i fremtiden.

— Alle skal få tilbud om god utdanning

Nybø trekker også fram at kvalitetsorganet Diku som holder til i Bergen har fått bevilgninger til å utvikle en nasjonal arena for nettopp kvalitet i utdanningen, og at Forskningsrådet i dag finansierer flere pilotprosjekter for forskningslinjer på andre fag enn medisin.

— Hva ser du som positivt med honours-initiativet?

— Det er positivt at ekstra motiverte studenter gis en mulighet til å gjøre en ekstra innsats, og det er en viktig del av universitetenes autonomi at de skal kunne tenke kreativt rundt tilbudet de gir studentene sine, svarer Nybø.

— Mottakelsen fra studenter har vært blandet, hva vil du si til studenter som er skeptiske til opprettelsen av slike programmer?

— Jeg er opptatt av at alle studenter på norske universiteter og høgskoler skal få en god utdanning, og det må ikke føles som noe nederlag å ikke få plass på et honours-program. Det er for tidlig å si så veldig mye om hvordan dette vil slå ut, men jeg går ut fra at de som nå tester dette ut, gjør seg viktige erfaringer, sier Nybø.

Inspirert av kvalitetsmeldingen

Prorektor for utdanning på Universitetet i Oslo, Gro Bjørnerud Mo, forteller at UiO har tatt utgangspunkt i Kvalitetsmeldingen (St.meld. 16 (2016–2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning) der universitetene utfordres til å utvikle studietilbud tilpasset de mest talentfulle og motiverte studentene.

— En mulighet som nevnes er honours-programmer, selektive programmer som tilbyr ekstra utfordringer og et tilpasset studium til spesielt motiverte studenter, trekker Bjørnerud Mo fram og fortsetter:

—Vi ønsker å prøve ut en modell med større bredde og arbeidsbelastning enn det studentene møter i ordinære studieprogram. Den samlede studiebelastning skal være 35 studiepoeng per semester, totalt 210 studiepoeng for hele bachelorløpet.

Faglig mentor til alle

Når Mo skal beskrive programmet legger hun vekt på at honours-programmet skal tilby en skreddersydd, tverrfaglig utdanning tilpasset studentenes ønsker og behov.

— Hver student vil få en faglig mentor som følger studenten gjennom hele studieløpet. Dette åpner for en helt annen faglig kontakt mellom studentene og studiestedet og vil ventelig tiltrekke nye studentgrupper, sier Mo.

Hun forteller videre at UiO tror at individuell tilpasning og tett oppfølging vil medføre lavt frafall og høy grad av gjennomføring. Oppfølgingen skal bidra til å gjøre studentene mer deltagende i utviklingen av egne studieløp, synliggjøre en mulig fremtidig forskerkarriere og gjøre kandidatene attraktive for arbeidsmarkedet.

— Honours-programmet er bare ett element i en bred satsning på utdanning der en sterkere kobling mellom forskning og utdanning står sentralt. Dette er et tverrfaglig program som helt eksplisitt adresserer sentrale utfordringer uttrykt både i kultur for kvalitet og den nylig framlagte langtidsplanen. Utfordringer et forskningsintensivt universitet som UiO er spesielt godt rustet til å svare på, vektlegger Mo.

— Bør ikke skape A og B-lag allerede på bachelor-nivå

Susann Andora Biseth-Michelsen er leder for Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo.

Biseth-Michelsen trekker fram at det er mange studenter som søkere seg til UiO grunnet UiOs faglige styrke og at det er landets fremste forskningsuniversitet. Med ett honoursprogram vil elitestudentene få en ramme for å gjennomføre et faglig utfordrende og spennende sammensatte studieløp.

— Utdanning som tilrettelegger for faglig og personlig vekst burde være for alle studenter på UiO. Vi mener at det å skape et A-lag og B-lag allerede på bachelornivå ikke er en måte å gi de «beste» studentene det de trenger, sier studentlederen ved UiO.

Hun trekker fram mange fordeler elitestudentene vil få som faglig mentor, bistand for å sette sammen et studieløp som er tilpasset egne ønsker, talenter og ambisjoner.

— Men: Denne satsningen burde gagne alle studenter på UiO – ikke bare elitestudentene, mener Biseth-Michelsen.

Flere bør få tilpasset og faglig studiemuligheter

— Hva er det da viktig at UiO-ledelsen tenker på?

— Det er bra at man satser både høyt og bredt, men vi står for at flere skal ha tilgang til høyere utdanning og er redd for at et honours-program skal føre til mindre fokus på de studentene som strever med akkurat de tingene som er skissert for studieløpet til denne nye satsingen.

— Du er opptatt av at en slik satsing skal gagne alle, hvordan kan det skje?

— Gjennom å se på hvordan vi kan tilby flere nettopp en individtilpasset og tverrfaglig utdanning. Finne og skape strukturer og tilpasninger som gjør det lettere for studenter å oppsøke en god faglig mentor, sier studentlederen på UiO, og hun fortsetter:

— En mentor som kan hjelpe deg å sette sammen et studieløp som er tilpasset egne ønsker, talenter og ambisjoner. Få tips til et studieløpet som vil sørge for god sammensetning og sikre videre studiemuligheter. Lage for eksempel et program, struktur eller hva det måtte være, som kan hjelpe studentene å sette sammen enn kollisjonsfrie timeplaner med flere studiepoeng.

Ny arbeidsgruppe ved UiB

Jørgen Magnus Sejersted er dekan ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

Sejersted forteller at han tirsdag 23. oktober orienterte fakultetsstyret om en mulig ny satsing rundt et program of honour på bachelor-nivå.

— Vi blir jo oppfordret i blant annet Humaniorameldingen til å tenke i en slik retning, og slik jeg ser det kan det ha noen positive sider, sier Sejersted.

Han understreker at det er for tidlig å si om dette skal realiseres i Bergen, men det er besluttet at det skal settes ned en arbeidsgruppe som skal se på en slik satsing.

Han forteller også at på lik linje med satsingen på UiO kan det være aktuelt å se på et samarbeid med Det matematisk naturvitenskapelige fakultet.

— Vi har mange flinke studenter hos oss, men vi ser samtidig at det kunne vært flott med flere virkemidler for å tiltrekke oss enda flere flinke studenter, og også gi noe ekstra til de som allerede er hos oss, sier Sejersted.

Han nevner også at han har fått med seg at studentene ved UiB gjennom vedtak i Studentparlamentet er skeptiske.

— Vi vil selvsagt vurdere både positive og negative sider ved en slik satsing. En slik ordning vil selvsagt bli utredet med studentdeltakelse og skal behandles i fakultetsstyret, understreker Sejersted.

Skeptiske studenter i Bergen

Anette Arneberg, leder for Venstrealliansen ved Universitetet i Bergen, sier at hun i utgangspunktet synes det er flott at man ønsker å løfte og styrke humaniorafagene.

— Det kan være veldig positivt med både tverrfaglige programmer, eventuelle egne forskerlinjer og doble bachelor. Det jeg er skeptisk til er at studentene som deltar i disse satsingene skal få alt mye bedre tilrettelagt, sier Arneberg til Khrono.

Planene ved UiB er bare helt i startgropen, så de forslagene Arneberg har sett til konkretisering kommer fra Universitetet i Oslo.

— Jeg var ganske sjokkert over opplegget Universitetet i Oslo har skissert. Studentene vil ikke bare få tettere oppfølging, men man legger opp til en konkret forskjellsbehandling, med tanke på at studentene skal få egne lokaler, mentorer, utvekslingsavtaler og praksisavtaler, sier Arneberg.

Hun ser for seg at det vil kunne bli slik at elitestudentene ikke bare får tilgang til de beste foreleserne, men også de beste utvekslingsoppholdene og praksisstedene.

— Det er lett å se for seg at bedrifter vil prioritere praksisavtaler med eliteprogram heller enn vanlige studieprogram, trekker hun fram.

— Men vil det ikke være slik at hvis man får løftet opp en studentgruppe, så vil resten av studentene også nye godt av nivåheving på sikt?

— Det er samme argumentasjon som man har rundt privatskoler. At får man gode private skoler vil det være med å løfte kvaliteten på de offentlige skoler. Jeg har ikke sett noen slike eksempler i praksis og for meg er det litt spekulativt å hevde at det vil være et resultat av eliteprogram så tidlig i prosessen, mener Arneberg.

Hun trekker også fram at fra 2019 skal jo også alle lærestedene stille med faglige mentorer for alle studenter, så hun har mye større tiltro til generelle økte kvalitetskrav for all undervisning og alle studenter.

• Les også: Røkke og Akers speider etter toppstudenter

— Men igjen jeg har ikke noe imot spennende nysatsinger, snarere tvert om, men de må ikke gå på bekostning av andre studentgrupper.

Ikke aktuelt foreløpig ved NTNU

Prorektor for utdanning ved NTNU, Anne Borg, svarer kort på spørsmål om man på NTNU har diksutert smme type program som man nå diskuterer å etablere både ved UiO og UiB.

— Vi har ikke diskutert dette ved NTNU så langt. Vi er generelt opptatt av å ha studieprogram med høy faglig kvalitet, som tiltrekker seg svært dyktige studenter, sier Borg.