Krever at sosionomutdanningen løftes fra nederste kategori

Fellesorganisasjonen (FO) mener det er et prekært behov for styrking av sosionomutdanningen, og reagerer sterkt på at utdanningen fremdeles plasseres i den nederste finansieringskategorien – kategori F – for høyere utdanning, som avgjør hvor mye penger utdanningene mottar per studieplass og per uteksaminerte kandidat.

Utdanningen er nå den eneste i helse- og sosialfeltet som plasseres i nederste kategori.

Sykepleier-, vernepleier- og barnevernspedagogutdanningene befinner seg i kategori E, og får i det foreslåtte statsbudsjettet for 2019 mer enn 12.000 kroner mer per student enn sosionomutdanningen, som plasseres sammen med blant annet bibliotekarutdanning og humanistiske bachelorstudier.

Kategori E utløser også rundt 5000 kroner mer per uteksaminerte kandidat enn kategori F.

— Dette er ikke bare underlig, det er alvorlig, uansvarlig og uforståelig, sier Kathrine Haugland Martinsen, som leder profesjonsrådet for sosionomer i Fellesorganisasjonen, til Khrono.

— Blir ikke hørt

— Fellesorganisasjonen, Universitets og høgskolerådet (UHR) og flere utdanningsinstitusjoner har sagt fra gang på gang, men har fremdeles ikke blitt hørt. Politikerne snakker mye om å løfte kompetansen i de sosiale tjenestene, men det virker ikke som de ser koblingen til å styrke grunnutdanningen, sier Martinsen.

Hun forteller at FO har ønsket seg en kategoriheving over statsbudsjettet siden 2015, og at de undrer seg stadig mer over at hevingen ikke kommer.

Torsdag ga hun innspill under budsjetthøringen til Stortingets utdannings- og forskningskomité.

Håpet er at behovet for styrking kan bli et tema under budsjettforhandlingene.

Blir ikke god i auditorium

— Hvordan kan utdanningen bli bedre av å løftes i finansieringskategori?

— Det gir institusjonene økt handlingsrom og lærerne mulighet til tettere oppfølging. Man kan prioritere mer praksis, utføre mer ferdighetstrening i mindre grupper. Man blir ikke en god sosialarbeider av å sitte tre år i et auditorium. Utdanningene gjør så godt de kan, men vi kommer ikke unna at finansieringen er uansvarlig dårlig, sier Martinsen.

Instituttleder Riina Kiik ved NTNUs Institutt for sosialt arbeid forteller at de også lenge har sett behovet for økt finansiering av sosionomutdanningen.

— Det kunne for eksempel betydd mulighet til å gi flere undervisningstimer, organisere undervisningen med tettere oppfølging i mindre grupper, og til å kompensere eksterne praksisveiledere, sier Kiik.

Profesjonsutdanningene i medisin og odontologi anses som de mest lærer- og utstyrsintensive, og kan vente seg rundt 243.000 kroner i basisbevilgning per studieplass i 2019, hvis satsene i det foreslåtte statsbudsjettet blir stående.

Utdanninger i kategori F mottar til sammenligning rundt 63.000 kroner.

• Les også: Instituttleder: — Mye ufortjent kritikk til barnevern og sosialt arbeid

Samme oppgaver som barnevernspedagoger

Martinsen viser til at barnevernspedagogutdanningen ble løftet i kategori i 2013, med bakgrunn i et ønske om kompetanseheving i barnevernet:

— Sosionomer er kjernekompetanse i det kommunale barnevernet over hele landet, og den største gruppen ansatte etter barnevernspedagoger. De jobber side om side med barnevernspedagogene, og gjør de samme oppgavene. Det er flott at utdanningen for barnevernspedagoger ble løftet, men hvis målet er å heve kompetansen i barnevernet, har man bare nådd halve feltet, sier Martinsen.

Dette peker også instituttleder Riina Kiik på:

— Sosionomer jobber ofte med de samme oppgavene som barnevernspedagoger, og møter de samme forventningene fra arbeidsgiver, selv om den ene gruppen får større ressurser til utdanning enn den andre.

• Les også: Ikke rimelig å skille barnevern- og sosionom-studiet på finansiering

Departementet: Heving vil koste 45 millioner

— Kunnskapsdepartementet får i ulike sammenhenger innspill om å heve innplasseringen av ulike utdanninger, skriver politisk rådgiver Kjartan Almenning som svar på FO-utspillet.

Han påpeker at de ulike satsene ikke er fullt ut kostnadsdekkende, men er grove inndelinger som gjenspeiler «en viss kostnadsforskjell» mellom ulike studier, og skal gi institusjonene «et visst insentiv» for gjennomstrømming i utdanningene.

— En forskningsrapport fra 2014 peker på at hva et studium koster i første rekke avhenger av hvilke ressurser som blir stilt til rådighet for undervisning og forskning på institusjonsnivå og mellom fagmiljøer innad på institusjonen. Ressursene varierer mellom institusjoner, og det varierer hvordan de ulike institusjonene prioriterer mellom sine fagmiljø.

Departementet har regnet på hvor mye en kategoriheving kan koste:

— En kategoriheving av sosionomutdanningen vil koste om lag 45,6 millioner kroner med helårseffekt. Sist Stortinget behandlet justeringer av finansieringssystemet i 2016 ble det ikke gjort endringer i innplasseringen, skriver Almenning.

Det får Fellesorganisasjonens Martinsen til å respondere:

— Hvis det reelle etterslepet nå er 45 millioner, illustrerer det godt hvor alvorlig underfinansieringen faktisk er.

Barnehagelærer venter også

Det er ikke bare sosionomutdanningen som omtales som i nød etter kategoriheving.

Før årets statsbudsjettforslag var et av innspillene utenfor rammen fra OsloMet-styret å heve barnehagelærerutdanningen fra kategori E til D.

Det samme har SV-leder Audun Lysbakken tatt til orde for i Khrono.

— Det må stilles like ambisiøse krav til kompetanse for lærere i barnehagene som i skolen. Vi mener det må legges bedre til rette for at barnehagelærere kan ta masterutdanning, og at barnehagelærerutdanning generelt må styrkes ved å flytte den opp en finansieringskategori, sa Lysbakken til Khrono i fjor høst.

Regjeringen foreslo ingen endringer i finansieringskategoriene i årets forslag til statsbudsjett.

• Les mer: Khronos artikler om finansiering av forskning og høyere utdanning