Liten drahjelp på veien mot universitetsstatus

Styret ved Høgskolen i Innlandet får utkast til universitetssøknad på bordet 17. oktober, før den skal endelig vedtas i november. Målet er å bli akkreditert som universitet i løpet av 2019.

Høgskulen på Vestlandet ligger tre år etter, men holder på å bygge opp doktorgradsprogrammene for å tilfredsstille universitetskravene.

• Les også: Flere doktorgrader på plass i Innlandet, Vestlandet kommer etter

Verken Høgskolen i Innlandet (HINN) eller Høgskulen på Vestlandet (HVL) får noen drahjelp i på veien mot universitet i statsbudsjettet.

Få lyspunkter for Skretting

«Ingen stipendiater, nye studieplasser eller andre positive punkter» er oppsummeringen rektor Kathrine Skretting ved HINN gjør.

— Med et lavt antall rekrutteringsstipendiater finansiert direkte over statsbudsjettet må HINN gjøre krevende prioriteringer i sine budsjetter for å nå målet, sier hun, ifølge inn.no.

— Det hadde vært en stor fordel for oss å fått finansiert noen flere stipendiatstillinger av Kunnskapsdepartementet. I dag har vi 62 hjemler fra KD, mens vi i alt har 92 stipendiatstillinger. De resterende er eksternt finansiert eller tatt over eget budsjett. Det er vanskelig for oss å ta flere av disse stillingene over eget budsjett nå, sier hun til Khrono.

Skretting understreker at det er viktig for HINN å opprettholde kvaliteten i de store bachelorutdanningene, som sykepleie, økonomi og sosialt arbeid, som er de som gir høgskolen de største inntektene.

— De er viktige for oss og for regionen, og vi kan ikke la det gå utover disse utdanningene at vi trenger flere stipendiatstillinger til universitetssatsingen, sier hun.

Etterlyser vekst

— Hadde dere ventet dere flere stipendiatstillinger på statsbudsjettet?

— Vi har ikke fått den samme veksten i slike stillinger som de andre institusjonene som nylig har fått universitetsstatus. Nå må vi bare være så smarte vi kan og prøve å få inn flere stipendiatstillinger som kan være nøkkelpersoner i eksternt finansierte forskningsprosjekter, sier hun.

Hun reagerer også på at avbyråkratiseringskuttet på 0,5 prosent er likt for alle, selv om de har ulik grunnfinansiering.

— Et ostehøvelprinsipp er velfungerende i situasjoner der utgangspunktet er likt. Nå ser vi at andel grunnfinansiering for 2019 varierer i stor grad. HINN ligger nederst på lista over grunnfinansiering med 60,2 prosent, påpeker Skretting.

Bygger opp doktorgrader

Høgskulen på Vestlandet får, i likhet med de andre i sektoren, heller ingen nye studieplasser eller stipendiatstillinger i 2019, ifølge forslaget til statsbudsjett. Målet til høgskolen er å bli et universitet med profesjons- og arbeidslivsrettet profil, og søknaden skal etter planen sendes inn in 2023.

— Det er klart at enhver ny stipendiatstilling ville vært til hjelp når vi skal bygge opp våre doktorgradsprogrammer, sier rektor Berit Rokne til Khrono.

— Det hadde vært ønskelig både å få tildelt nye studieplasser, og særlig nye rekrutteringsstillinger, Det fikk vi ikke, og det må vi bare ta til etterretning, sier hun.

Et av kravene for å bli universitet er at minst fem kandidater i snitt per år de siste tre årene må være uteksaminert fra to av fire doktorgradsprogrammer ved høgskolen.

Venter på NOKUT

HVL har per i dag kun to egne doktorgradsprogrammer, samt en fellesgrad med flere andre institusjoner.

I fjor høst søkte HVL om å få akkreditert to nye programmer; et i helse, funksjon og deltakelse og et annet i innovasjon i et profesjons- og samfunnsperspektiv. NOKUT har vært på besøk, og HVL venter nå bare på det endelig tilbakemelding fra NOKUT.

— Da vil vi ha alle fire programmer på plass, og det vil være en milepæl på veien mot universitet, sier Rokne.

Ønsket mer fusjonsmidler

Hun viser også til at regjeringen kutter kraftig ned på SAKS-midlene til institusjoner som har fusjonert. Fjorårets tildeling til sektoren var 145 millioner kroner, mens årets tildeling foreslås redusert til kun 15 millioner kroner.

Høgskulen på Vestlandet ble etablert fra 1. januar 2017 etter en fusjon mellom Høgskolen i Bergen, Høgskulen i Sogn og Fjordane og Høgskolen i Stord/Haugesund.

— Vi registrerer at det avsettes et lite beløp til SAKS-midler. Vi hadde fortsatt trengt disse midlene. Vi er en institusjon i en oppbygningsfase, og vi trenger midler for å bygge en god organisasjon, sier Rokne.