Nord får alvorlig kritikk for manglende forskning

FAKTA

Forskning ved Nord universitet

Publiseringspoeng:

2015: 402,8 poeng ved Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag tilsammen

2016: 316 poeng (Nord universitet)

2017: 383,2 poeng

2018, første halvår: 150 poeng

Publiseringspoeng per faglig ansatt:

2017: 0,5

Snitt i statlig sektor: 1,19

Andel phd-kandidater som bruker mer enn 6 år på å bli ferdig:

2016: 61,8 prosent

2017: 50 prosent

Kilde: DBH/NSD

Status for forskningsproduksjonen var tema på styremøtet ved Nord universitet tirsdag.

Det skjer etter at Kunnskapsdepartementet har kommet med alvorlige tilbakemeldinger i etatsstyringen for 2018.

Der står det både at Nord «viser noe svak uttelling» på indikatorene på forskningsområdet, men også at departementet «ser alvorlig på» at andelen phd-kandidater som fullfører innen seks år falt kraftig fra 2016 til 2017.

Dette siste er en av de nasjonale styringsparametrene som Kunnskapsdepartementet ser på i etatsstyringen. Tall for 2017 i Database for høyere utdanning viser at kun 50 prosent av phd-kandidatene ved Nord universitet gjennomførte graden sin på seks år, sammenlignet med 61,8 prosent i 2016.

Under snittet i sektoren

Departementet peker også på at tallet på publiseringspoeng per ansatt viser oppgang, men er lavt og godt under snittet for sektoren og under målet Nord selv har satt.

Ifølge Database for høyere utdanning var publiseringspoeng per faglig ansatt 0,5 ved Nord i 2017, men snittet blant statlige universiteter og høgskoler var 1,19.

«Departementet forutsetter at førstestillings- og toppkompetansen hos de ansatte økes i tråd med utviklingsavtalen og universitetets kompetansehevingsprogram», heter det.

Tema på styremøtet

På styremøte ved Nord universitet tirsdag ble ble det lagt fram tall som viser at universitetet ligger langt unna målet om å oppnå 600 publiseringspoeng i 2018.

Per 1. juli var status 150 poeng, men det står samtidig i styrepapirene at det vanligvis meldes inn flest poeng om høsten og fram til fristen for innmelding i forskningsdatabasen Cristin, som er 1. april påfølgende år.

I 2017 oppnådde Nord universitet 383,2 poeng, mens målet for 2018 altså er 600.

Det står også i sakspapirene at måltallet for 2019 kan bli nedjustert.

Flere avhandlinger leveres i høst

Prorektor for forskning og utvikling ved Nord, Reid Hole, sier at det er første gang universitetet rapporterer halvårlig på forskningsproduksjon.

Når det gjelder disputaser har han stor tro på at tallene for hele året vil bli mye bedre enn halvårstallene tyder på.

— Vi regner med å få en stor økning utover høsten, blant annet fordi vi har mange som kommer til å levere avhandlingene, sier han.

Halvårstallene viser 13 disputaser, men per 10. september har ytterligere tre disputert. Videre er det levert inn sju avhandlinger for bedømming og fakultetene forventer åtte til innen midten av oktober, går det fram av styrepapirene. I tillegg er fire tidligere underkjente avhandlinger levert inn til ny bedømming, slik at det totalt kan bli 19 avhandlinger som blir sendt inn for vurdering innen midten av oktober.

— Det er i ferd med å ta seg opp. Noen av phd-kandidatene er tatt ut av programmene og noen har fått avslutningsstipend. Vi har også satt i gang skrivekurs for å bidra til at folk blir ferdige, sier han.

Justerer ambisjonene

— 600 publiseringspoeng i 2018 virker som et ambisiøst mål, når man ser på resultatet i 2017?

Hole sier at han ikke har vært med på å sette dette målet, ettersom han tiltrådte som prorektor først i 2017.

— Vi ønsker en diskusjon om målet for neste år og en analyse av nivået på ambisjonene våre, sier Hole, som peker på flere positive tegn.

— Vi jobber for å bli bedre, og har høyere tilslag på søknader enn før. Men dette er en langsiktig prosess og det tar tid før forskningen gir resultater i form av poeng, sier han.

Mindre forskning etter fusjon

Antall publikasjonspoeng ved Nord universitet er blitt lavere etter fusjonen med Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag 1. januar 2016.

I 2015, før fusjonen, hadde de tre institusjonene til sammen 402,8 poeng, men tallet falt til 316 poeng i 2016 og 383,2 poeng i 2017.

Reid Hole forklarer nedgangen med fusjonstrøtthet.

— Fusjon i seg selv tar så mye tid. Man skal bli kjent med nye folk og skaffe seg nye nettverk, og alt dette er en distraksjon i forhold til forskningen, selv om det kan bli spennende på sikt, sier han.

— En god del av innsatsen er blitt snudd mot å skrive søknader, noe som tar mye tid. Antall prosjektsøknader har økt jevnt, både til Forskningsrådet, regionale forskningsfond og EU, legger han til.

Han viser også til at en av forskerne ved Nord fikk det første prosjektet innen akvakultur i Europa in 2017 gjennom det europeiske forskningsrådet (ERC).

Vurderer universitetsstatus

NOKUT (nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) har hatt et innledende tilsyn med Nords universitetsstatus. Rapporten fra desember 2016 viser at universitetet har store utfordringer med å oppnå kvalitet på linje med sammenlignbare universiteter.

I rapporten fra tilsynet står det at Nord har kritisk lave tall for akademisk kompetanse både på fagområder, fakultetsnivå og på studiestedene.

• Les også: Må betre kvalitet for framleis å vere universitet
• Les også: Rapport fra NOKUTs innledende tilsyn desember 2016

Sjekker kvaliteten igjen

NOKUTs styre vedtok å følge opp tilsynet gjennom et nytt tilsyn med universitetets systematiske kvalitetsarbeid. Dette skal være ferdig i 2019, og etter dette vil NOKUT vurdere om det er behov for å revidere Nords akkreditering som universitet, heter det i styrevedtaket

• Les også: Skal sjekkes for utdanningskvalitet

Også Høgskulen på Vestlandet, Høgskolen i Innlandet og Universitetet i Sørøst-Norge skal gjennom tilsvarende tilsyn. Alle disse fire har har det til felles at de ganske nylig har vært gjennom fusjoner og har mange studiesteder/campuser med stor geografisk spredning.