Rektor Marit Boyesen ved Universitetet i Stavanger. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Rektor Marit Boyesen ved Universitetet i Stavanger. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

UiS får kritikk for manglende forskning

Forskning. Universitetet i Stavanger fikk inn mindre i eksterne forskningsmidler i 2017 enn i 2016. Det bekymrer både universitetsstyret og departementet.

Publisert

Tildelingen av EU-midler per faglig ansatt ved Universitetet i Stavanger (UiS) gikk ned med 24 prosent fra 2016 til 2017, mens tildeling av midler fra Forskningsrådet gikk ned med 13 prosent.

«Evalueringene fra Forskningsrådet viser at en alt for stor andel av søknadene hverken holder et høyt nok nivå på forskningen eller sammensetning av prosjektgruppene, og dette gjelder samtlige fakulteter», går det fram av styrepapirene til universitetsstyrets møte 18. oktober. Saken har fått tittelen «Utfordringer i forskningen ved UiS».

Utfordringene bekymrer både styret ved UiS og Kunnskapsdepartementet.

Fakta

Deltakelse i Horisont2020

Tallene viser antall prosjekter universitetene deltar i, samt suksessrate i forhold til antall søknader.

Tall per juni 2018

  • NTNU: 104 prosjekter, 12,7 prosent
  • UiO: 102 prosjekter, 13,1 prosent
  • UiB: 82 prosjekter, 21,1 prosent
  • UiT: 31 prosjekter, 13,2 prosent
  • NMBU: 16 prosjekter, 11,3 prosent
  • UiA: 6 prosjekter, 9,5 prosent
  • UiS: 6 prosjekter, 9,7 prosent
  • Nord: 3 prosjekter, 11,5 prosent

Kilde: eCordasH2020/UiT

Lykkes ikke godt nok

I tilbakemeldingen fra årets etatstyringsmøte mellom UiS og departementet, som ble presentert på styremøtet 18. oktober, står det blant annet at UiS ikke har lykkes godt nok med internasjonalisering og eksterne inntekter. Videre at UiS ligger lavt når det gjelder internasjonale sampubliseringer og at universitetet har et potensiale for å hente ut mer fra EUs rammeprogram Horisont2020,. Departementet håper likevel at etableringen av det nye forskningsinstituttet NORCE vil gi positive effekter på forskning og innovasjon på Sør- og Vestlandet.

UiS er ikke alene om å slite med forskningsresultater. Ved Nord universitet har antall publikasjonspoeng blitt lavere etter fusjonen med Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag 1. januar 2016.

Går ikke rette veien

«UiS kan vise til enkelte solskinnshistorier, men overordnet sett for hele UiS går det ikke den rette veien. Spesielt er det bekymringsverdig med ekstern finansiering», heter det i forskningsrapporten til UiS for 2017, som ble lagt fram for styret i juni.

Det står det også at UiS ligger nokså likt med Universitetet i Agder og foran Nord universitet, men ellers langt bak de andre universitetene på nesten alle forskningsindikatorene.

Riktignok øker antall publiseringspoeng per faglig ansatte fra 0,94 poeng i 2016 til 1,15 poeng i 2017, og gjennomstrømmingen på doktorgradsutdanningene var i 2017 igjen på nivå med de øvrige universitetene, står det i rapporten.

Svake på søknadsskriving

Forskningsdirektør Troels Gyde Jacobsen ved UiS sier at de mest utfordrende punktene er kvaliteten på søknader om eksterne midler og at det er forholdsvis lav sampublisering med forskere i andre land.

Vi har langt mindre støtte til blant annet søknadsskriving enn for eksempel UiB og NTNU, samtidig som vi opplever at vi blir kikket litt ekstra i kortene fordi vi er et av de nye universitetene.
Troels Gyde Jacobsen
Forskningsdirektør UiS

— Å få dette til å fungere internt er utfordringen. Vi har fått på plass mye, men likevel mangler noe for å øke skrivekapasiteten og å være proaktiv i forhold til å søke midler. Vi håper det skal hjelpe nå når vi styrker støtten rundt søknadsskriving, sier han.

Universitetsstyret vedtok 18. oktober å styrke UiS med inntil to rådgivere knyttet til ekstern finansiering. Videre skal det settes i verk flere andre tiltak, blant annet skal yngre forskere kunne få lengre utenlandsopphold enn i dag, og fakultetene bes om å identifisere forskere som har potensiale til å kunne hente inn EU-midler og lage karriereplaner for disse. Det skal også etableres en egen EU-enhet Vest sammen med andre partnere.

«Blir kikket ekstra i kortene»

— Likevel har jo vi langt mindre støtte til blant annet søknadsskriving enn for eksempel UiB og NTNU, samtidig som vi opplever at vi blir kikket litt ekstra i kortene fordi vi er et av de nye universitetene. I realiteten er det en del områder vi er gode på, men i en konkurransesituasjon med de store kommer vi noen ganger likevel til kort, sier han.

Han påpeker også at konkurransen om midler fra Horisont2020 er blitt hardere, blant annet på grunn av økonomisk nedgang i flere land.

UiS har i dag over 330 aktive stipendiater i dag, om lag halvparten finansiert av Kunnskapsdepartementet.

— UiS er veldig fornøyd med økningen i antallet KD-finansierte stillinger de siste årene, men universitetet ser nå at finansieringen på et overordnet nivå flater ut, påpeker Jacobsen.

— Våre muligheter nå ligger i å skaffe oss mer eksterne midler, og det har styret også vært opptatt av, sier han.

Lavt på medforfatterskap

Når det gjelder internasjonalt medforfatterskap ligger UIS nest lavest blant universitetene i Norge med en andel på 38 prosent sett over de to siste årene.

— For å forbedre andelen internasjonale publikasjoner må forskere som publiserer ved UiS ha forskningssamarbeid med internasjonale forskermiljøer. Vi håper at det skal hjelpe at forskere får støtte til litt lengre opphold i utlandet, sier Jacobsen.

«Et ungt universitet»

Da forskningsrapporten for 2017 ble lagt fram for styret i juni oppsummerte universitetsdirektør Ole Ringdal med å si at det utføres mye god forskning ved UiS selv om forskningsrapporten viser nedgang på flere forskningsindikatorer.

«UiS er et ungt universitet som ikke har de samme ressurser som de «gamle» store forskningsmiljøer ved universiteter UiS ofte sammenligner seg med. UiS er imidlertid gode på noen utvalgte områder, som rapporten også viser», står det i sakspapirene og videre:

«Fokuset på de områder hvor UiS må bli bedre, som å oppnå høyere tilslag i søknader, øke mobilitet og internasjonalt samarbeid, må økes. Det krever langsiktig og målrettet satsing hvor både de vitenskapelige og de administrative ansatte støtter hverandre for å oppnå dette.»