Ber om milliarder til å pusse opp på Blindern

Hvert år skal universiteter og høgskoler melde inn ønsker til departementet under vignetten «utenfor rammen». Konkret betyr det at alle høgskoler og universiteter melder inn spesielle ønsker og behov de har som de ikke kan drifte innenfor ordinær rammebevilgning. Fristen for å komme med innspill er 1. november.

Les også: Ønsker seg 60 millioner til satsing på tegnspråk

Gjenganger

Og hvert år ber Universitetet i Oslo om mer penger til å dekke etterslep på vedlikehold av bygg. I år, som ifjor, står det 860 millioner per år på universitetets ønskeliste, eller samlet 8,6 milliarder de neste 10 årene. Universitetet har nettopp fått lovnader via statsbudsjettet om en bevilgning på vel 6 milliarder kroner til et nytt bygg for livsvitenskap. Ønsket om enda mer til oppussing og vedlikehold kommer som tillegg til dette.

Universitetet i Oslo (UiO) eier mange gamle bygg av nasjonal verdi, noen av dem oppført på verne- og fredningslister, men mangler penger til å vedlikeholde dem, går det fram av universitetets innspill til statsbudsjettet for 2019. Dette skal opp til behandling i UiO-styret 24. oktober.

Der står det også at UiO de siste årene har brukt 20 prosent av sin bevilgning til drift, vedlikehold og etterslep av vedlikehold. Hvis universitetet skulle dekket hele vedlikeholdsetterslepet i løpet av en 10-årsperiode ville 40 prosent av de samlede bevilgningene gått med til dette, og tilsvarende mindre til utdanning, forskning, formidling og innovasjon, heter det.

Les også: De tre største trenger 14 milliarder til oppussing av bygg

«Et paradoks»

Rektor Svein Stølen (bildet under) mener det er et paradoks at UiO, «Norges fremste universitet og et av de 30 beste i Europa» har den svakeste  budsjettutviklingen av de norske høyere utdanningsinstitusjonene siden 2005.

(Foto: Ketil Blom Haugstulen)

Stølen påpeker at UiO produserer en tredjedel av landets doktorgrader og har om omlag halvparten av landets sentre for fremragende forskning.

Han trekker videre fram at UiO er det eneste norske universitetet på Thompson Reuters liste over Europas 100 mest innovative universiteter.

«Vi mener dette er et paradoks, særlig fordi regjeringen har signalisert en så tydelig ambisjon om å skape flere verdensledende utdannings- og forskningsmiljøer i Norge», sier han i styrepapirene til UiOs styremøte 24. oktober.

UiO ber om direkte bevilgninger på statsbudsjettet for 2019 til tekniske og funksjonelle oppgraderinger av infrastrukturen og bygningsmassen på universitetet. Dette skal skje i tråd med UiOs masterplan for eiendom, «Rom for et fremragende, grønt universitet - og for kunnskapsbyen Oslo».

Penger til campus

Også landets største universitet, NTNU, ber om betydelige midler utenfor rammen de tre årene fra og med 2019, i alt 833 millioner kroner.

Den største potten ekstra midler ønsker NTNU til utvikling av en samlet campus, i alt 580 millioner kroner de tre årene fra og med 2019.

Pengene skal gå til planarbeid og til å kjøpe opp tomter for å få til en samlet campus, «som skal bli en modell for fremtidige offentlige bygninger i Norge», som det heter i styrepapirene til NTNU-styrets møte 25. oktober.

(Vedlikeholdsarbeid på NTNUs campus i Trondheim. Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Foreløpig anslått kostnadsramme for prosjektet er på 10 milliarder, og målet er at en samlet campus skal stå ferdig i 2025.

Samlokaliseringen skal skje rundt Gløshaugen, der hvor gamle Norges tekniske høgskole (NTH) var lokalisert, med deler av institusjonens bygg mot vest, nærmere St. Olavs Hospital. Lærerutdanningene skal samles på Kalvskinnet i sentrum, mens teknologifagene skal opp på Gløshaugen.

Les også: Milliardsatsing på bygg på campus landet rundt

«Dagens universitetsbygg er overveiende innrettet etter en tradisjonell praksis med forelesninger og individuelle studier. Våre mål om å styrke samarbeidskultur, utvikle mer studentaktiv læring, styrke tverrfaglig forsknings- og utdanningsvirksomhet, skape god kontakt mellom studenter og faglærere, øke samhandlingen med samfunnslivet, utvikle praksisnære og relevante studieprogrammer av høy internasjonal kvalitet, forutsetter alle at fysiske rom og infrastruktur stimulerer og støtter slik virksomhet», heter det.

I tillegg til penger til campusutvikling ber NTNU også om 153 millioner til innovativ utdanning og 100 millioner til å utvikle enkelte fagmiljøer til å bli verdensledende.

Begrenser seg

Ifjor ba UiT Norges arktiske universitet om i alt 756 millioner kroner til ulike tiltak i løpet av en tre-årsperiode, men fikk liten uttelling.

I år mener universitetsdirektør Jørgen Fossland at antall innspill til Kunnskapsdepartementet bør begrenses og gjøres mer realistiske.

— Vi må være litt mer sjølkritiske i hva vi spiller inn. Det er flere hensyn vi å ta, både hva det er en sjans for at vi kan få gjennom og at innspillene våre er konsistente over tid, sier han.

Derfor vil han at UiT skal begrense seg til seks satsingsforslag. Øverst står 30 nye studieplasser på bachelor i sykepleie, som skal ha tilhold utenfor Tromsø.

— Det har stått øverst på lista før også. Behovet for sykepleiere er stort i Nord-Norge og det har det vært over lengre tid, sier Fossland.

— Vi jobber mye med disse innspillene, og gjentar hva vi har sett av behov over tid og jobber med å følge opp dette i mange sammenhenger. Det er viktig at vi ikke hopper fra den ene tua til den neste, sier han.

Ønsker fartøy i Tromsø

Også flere studieplasser står på Fosslands liste, som skal behandles av universitetsstyret 26. oktober.

(Jørgen Fossland og rektor Anne Husebekk, UiT Norges arktiske universitet).

I tillegg til studieplasser i sykepleie, står studieplasser i fiskeri- og havbruksvitenskap og akvamedisin også på lista, sammen med 20 nye studieplasser i bachelor i ambulansearbeid og et nytt masterprogram i luftfartsvitenskap. Også bedre finansiering av 27 studieplasser innenfor maritim profesjonsutdanning er med.

Det dyreste av forslagene er anskaffelse av nytt kystfartøy for Nord-Norge og Svalbard, som sto på listen ifjor også, og var kostnadsberegnet til 350 millioner kroner over tre år. 35 millioner per år til drift av det nye, isgående forskningsfartøyet F/F Kronprins Håkon står også på årets ønskeliste.

Flere stipendiater

Til slutt mener universitetsdirektøren at UiT-styret bør be om at universitetet får flere rekrutteringsstillinger, slik at det kan bygges opp forskning ved miljøene som er kommet inn i UiT gjennom innfusjonering av høgskoler.

Dette er ikke tallfestet, men Fossland peker på at UiT kun har fått 37 av i alt 509 rekrutteringsstillinger som er tildelt over statsbudsjettet i perioden 2014-17, noe som utgjør 7,3 prosent av alle nye stillinger.

Han viser til at Nord universitet mottatt 56 stillinger og Universitetet i Stavanger 90 stillinger i samme periode, og at noe av årsaken til at de nye universitetene har fått en betydelig andel av stillingene er at de skal bidra til å styrke doktorgradsutdanningen ved institusjoner som for kort tid siden var høgskoler.

Hemmelig hos UHR

Innspillene til statsbudsjettet 2019 må være hos Kunnskapsdepartementet innen 1. november. Khrono har tidligere omtalt innspill fra Høgskolen i Oslo og Akershus, Universitetet i Agder, NMBU og Høgskolen i Innlandet.

Les også: Ønsker 60 millioner til satsing på tegnspråk

Styret i Universitets- og høgskolerådet skal vedta sine innspill mandag 23. oktober, men i motsetning til universitetene og høgskolene holder rådet dokumentene i saken hemmelige.