Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) kom til Universitetet i Oslo for å fortelle om revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning mandag ettermiddag. Foto: Siri Øverland Eriksen
Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) kom til Universitetet i Oslo for å fortelle om revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning mandag ettermiddag. Foto: Siri Øverland Eriksen

Finansiering av langtidsplanen er fordelt på mange departement

Langtidsplan. Brorparten av de 481 millionene som neste år skal gå til opptrapping innen forskning og høyere utdanning, er bevilget over andre budsjett enn Kunnskapsdepartementet sitt. — Helt naturlig, sier Iselin Nybø.

Publisert   Sist oppdatert

Mandag ettermiddag presenterte Iselin Nybø den reviderte versjonen av langgtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Hun fortalte også at regjeringen foreslår å bruke 481 millioner på denne planen i 2019. Summen skal gå til å legge kraft bak de tre sentrale nysatsingene i planen.

Den halve milliarden skal gå til å følge opp muliggjørende og industrielle teknologier, forskning og utvikling for fornyelse og omstilling i næringslivet, samt kvalitet i høyere utdanning.

Men under halvparten av kronene er bevilget over budsjettet til Kunnskapsdepartementet. 196 av 481 millioner stammer fra Kunnskapsdepartementet, resten kommer over budsjettene til en rekke andre departementer. Nærings- og fiskeridepartementet står alene for 142 millioner.

Ap: Mye som er utydelig

Nina Sandberg, stortingsrepresentant og medlem i utdanningskomitéen for Arbeiderpartiet, mener detaljene om totalsummen Kunnskapsdepartementet går inn med inngår i et utydelig bilde skapt av langtidsplanen.

Fakta

Opptrappingsplaner i revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Teknologiløft, foreslått 260 millioner i 2019

  • Muliggjørende og industrielle teknologier, spesielt grunnleggende IKT-forskning og IKTsikkerhet
  • Studieplasser innenfor teknologi
  • Teknologi for det grønne skiftet
  • Teknologi for en bedre og mer effektiv offentlig sektor
  • E-infrastruktur for åpen forskning

FoU for fornyelse og omstilling i næringslivet, foreslått 136 millioner i 2019

  • Basisbevilgninger til de teknisk-industrielle instituttene
  • Forskerutdanning for det nye næringslivet
  • Tiltak for økt kommersialisering, forskningsbasert innovasjon og næringsrettet forskning

Kvalitet i høyere utdanning, foreslått 85 millioner i 2019

  • Styrking av Nasjonal arena for kvalitet i høyere utdanning
  • Tiltak for bedre og mer praksis, i første rekke praksis i kommunesektoren for helse- og sosialfagstudenter
  • Læringsarealer
Nina Sandberg, Arbeiderpartiet. Foto: Siri Øverland Eriksen
Nina Sandberg, Arbeiderpartiet. Foto: Siri Øverland Eriksen

— Det er en god del som er utydelig i denne langtidsplanen, og en del av det er nok bevisst fra regjeringens side. Et annet eksempel er at humaniora nevnes som en gjennomgående del av den generelle satsingen, men det er ikke lett å finne avsatte midler til dette, sier Sandberg til Khrono.

Hun mener satsingen på langtidsplanen framstilles som mer energisk enn den i realiteten er.

— Nå lanseres dette som en offensiv satsing. Men når man går inn i tallene, ser man at de satser på forskning på nivå med den generelle satsingen i statsbudsjettet. Det er ikke mer enn man måtte kunne forvente, etter en realnedgang i fjor, sier Sandberg og legger til:

— Det er en haltende satsing, fordi forskning og høyere utdanning henger nøye sammen. Her ser vi ingen satsing på nye studieplasser, veldig lite på rekrutteringsstillingene. Og studentene skal måtte betale for en del av satsingen på forskning ved at det gjøres om på studiefinansieringen.

Nybø: Forplikter hele regjeringen

Forsknings- og høyere utdanningsministeren kom mandag ettermiddag til campus Blindern og Universitetet i Oslo for å legge fram den reviderte langstidsplanen, som nå strekker seg til 2028.

Nybø mener det er helt naturlig at flere departementer spleiser på totalsummen for satsingen på opptrappingsplanene:

— Det er et viktig poeng for oss at vi skal ha opptrappingsplaner som forplikter hele regjeringen, ikke bare Kunnskapsdepartementet. Vi omstiller ikke dette landet bare gjennom mitt departement. Alle må være med på det forskningsløftet som dette skal være, sier Nybø.

Se også: Hele langtidsplanen

Kun penger over Kunnskapsdepartementets budsjett

Da langtidsplanen ble lagt fram i 2014, ble de tilhørende midlene til opptrappingsplanene utelukkende bevilget over budsjettet fra Kunnskapsdepartementet.

— De pengene ble brukt på å bygge opp universitets- og høgskolesektoren, som nå må bidra så hele samfunnet klarer nødvendig omstilling. Nå har vi valgt å gjøre opptrappingsplanene bredere, og forplikte en større del av samfunnet, sier Nybø, og legger til:

— Det er kjempeviktig for oss at langtidsplanen skal være et dokument som hele regjeringen eier og jobber med de neste fire årene.

Etterlyser fokus på utdanning

En rekke ledere på institusjoner og organisasjoner i universitets- og høgskolesektoren overvar Nybøs framlegging av revidert langtidsplan mandag.

Kari Sollien, Akademikerne. Foto: Siri Øverland Eriksen
Kari Sollien, Akademikerne. Foto: Siri Øverland Eriksen

Kari Sollien, leder for Akademikerne, synes satsingsområdene er logiske, men skulle også gjerne sett et klarere fokus på etter-og videreutdanning og livslang læring, som har vært et mye omtalt tema siden forrige plan i 2014.

— Vi forventet en atskillig mer kraftfull satsing på etter- og videreutdanning, også for de langtidsutdannede. Vi ser jo nå en nedgang i høyt utdannende som tar etter- og videreutdanning, sier Sollien, og fortsetter:

— Det er veldig bekymringsfullt når vi vet hvor kort halveringstiden for kunnskap er, og en satsing burde være et viktig virkemiddel for å takle de omstillingene som statsråden har snakket veldig mye om.

Prorektor Gro Bjørnerud Mo ved Universitetet i Oslo (UiO) ønsket velkommen til framleggingen med å ønske seg vektlegging av koblingen mellom forskning og utdanning i revidert langtidsplan.

— Nybø betonet selv forbindelsen i presentasjonen, det er jeg glad for. Ved første gjennomlesning av planen ser jeg et ønske om å omtale forskning og utdanning sammen, men når det konkretiseres blir det magert og en anelse overflatisk. Veldig mange av tiltakene handler ikke om utdanning og forskning, men om forskning, sier Mo etter presentasjonen.

Bovim etterlyser byggprioritering

— Det er veldig bra at det kommer opptrappingsplaner med konkretiserte midler, og vi er helt enig i satsingsområdene. Retningen er god, sier NTNU-rektor Gunnar Bovim, men legger til at han mener delen om universitetsbygg er å anse som en forspilt mulighet:

— Vi hadde ønsket oss en tydelig prioritering av bygg, men den sjansen har de latt gå fra seg. De kunne pekt på hvilke bygg de ville gjennomføre i kommende periode, det ble gjort forrige gang med god effekt. Slik det er nå er det en ren deskriptiv tekst om hvilke byggeprosjekter som er i gang, sier Bovim.

NTNU-rektoren er også skuffet over det han ser som manglende satsing på NTNUs pågående campusutviklingprosjekter i Trondheim over neste års statsbudsjett.

NTNU ba om 100 millioner kroner, men fikk 14 millioner.

Samfunnssikkerhet nytt prioritert felt

Et nytt prioritert felt i den reviderte langtidsplanen er «samfunnssikkerhet og samhørighet i en global verden».

— Vi trenger kunnskap om hva som skaper trygge og velfungerende samfunn og hvordan vi skal møte de store endringsprosessene vi står overfor. Tiltak for økt samhørighet og samfunnssikkerhet vil kreve tverrfaglighet i forskning og utdanning, med bidrag fra humaniora og samfunnsvitenskap, juridiske, tekniske og økonomisk-administrative fag, sa Nybø i en pressemelding om prioriteringen.

Over statsbudsjettet for 2019 foreslås det blant annet å bevilge 17,5 millioner kroner til å etablere et program for informasjonssikkerhet. Midlene blir tildelt gjennom UNIT - Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning, og skal bidra til å forebygge, oppdage og håndtere trusler i forskningsnettet.

Anerkjenner behov

«Vi trenger mer forskning om hvordan vi skal sikre oss mot både menneskeskapte og ikke-menneskeskapte trusler, inkludert for eksempel økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet», står det i innledningen om samfunnssikkerhet, og det påpekes at Norge har behov for flere spesialister på IKT-sikkerhet.

Feltet har fått sitt eget kapittel i planen, som strekker seg til 2028.

Det har administrerende direktør i Forskningsrådet merket seg.

— Nå anerkjennes behovet for en sterkere forskningssatsing knyttet til Norges rolle i verden, sier John-Arne Røttingen.

Teknologiorientert

Universitetet i Bergen var blant institusjonene som spilte inn behovet for å ta opp nettopp samfunnssikkerhet i langtidsplanen, men rektor Dag Rune Olsen har et umiddelbart inntrykk av at teknologi stjeler det meste av fokuset i det nylig tillagte punktet.

— Vi kunne nok tenkt oss enda mer spissing mot felter der humaniora og samfunnsvitenskap kan bidra i aller størst grad, for eksempel rundt de store omstillingene med migrasjon i Europa, sier Olsen til Khrono.

De fem langsiktige prioriteringene i den reviderte langtidsplanen er: Hav, klima, miljø og miljøvennlig energi, fornyelse i offentlig sektor og bedre offentlige tjenester, muliggjørende og industrielle teknologier, samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden.

Mest til muliggjørende teknologi

Den totale halvannen milliarden til opptrappingsplanene fordeles slik i langtidsplanen:

  • 800 millioner kroner til muliggjørende og industrielle teknologier.
  • 450 millioner kroner til forskning og utvikling for fornyelse og omstilling i næringslivet.
  • 250 millioner kroner til kvalitet i høyere utdanning.

— Nå kan vi planlegge ut fra økte budsjetter til de prioriterte områdene i årene fremover. Det er svært verdifull forutsigbarhet både for oss og for forskningsmiljøene, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen.

Han legger til:

— Opptrappingsplanene er det nærmeste vi kommer budsjett for flere år fremover, og det gir oss muligheter til å investere enda smartere i forskning, sier Røttingen, som ellers uttaler at forskningsbudsjettet for 2019 er «nøkternt».

Se video fra framleggingen av langtidsplanen her