Representanter for høyere utdanning og forskning er veldig skuffet over at statsråd Iselin Nybø ikke har funnet penger til nye studieplasser og for kutt i studiefinansieringen. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Representanter for høyere utdanning og forskning er veldig skuffet over at statsråd Iselin Nybø ikke har funnet penger til nye studieplasser og for kutt i studiefinansieringen. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Lunken mottakelse: Lav vekst, kutt på 430 mill og ingen nye studieplasser

Statsbudsjettet 2019. Sterke reaksjoner på kutt i studiefinansieringen, ingen nye studieplasser, fortsatt effektiviseringskutt og lav vekst på budsjettet for høyere utdanning og forskning.

Publisert   Sist oppdatert

(Saken er oppdatert med flere kommentarer og fakta om budsjettet. Iselin Nybø presenterte budsjettet og langtidsplanen klokken 13.00, du ser presentasjonen nederst i denne saken.)

Forslaget til statsbudsjett for høyere utdanning og forskning ble lunkent mottatt av rektorer, fagforeningsfolk, studenter og opposisjonspolitikere som var tilstede i vandrehallen på Stortinget mandag. Den som var mest fornøyd med regjeringens forslag til statsbudsjett for høyere utdanning og forskning neste år, var forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) selv.

Fakta

Statsbudsjettet 2019

Ingen penger knyttet til utviklingsavtalene mellom institusjonene og departementet. Skal komme i 2020.

Forskningsbudsjettets realvekst er 1,2 prosent, som veksten i budsjettet totalt sett.

Budsjettet for universiteter og høgskoler har en realvekst på 0,8 prosent.

Legger om stipendordningen for studenter. mer koblet på fullført grad. Skal gi innsparing på 250 millioner.

Effektiviseringskutt på 0,5 prosent.

Ingen nye studieplasser til it.

Nybø selv trekker fram tre tiltak i statsbudsjettet:

  • 65 millioner kroner til forskning på muliggjørende og industrielle teknologier.
  • 25 millioner til Nasjonal arena for kvalitet i høyere utdanning.
  • 17,5 millioner til bedre informasjonssikkerhet.

Budsjettet til universiteter og høgskoler har en realvekst på 0,8 prosent fra 2018 til 2019, mens realveksten totalt for hele statsbudsjettet er på 1,2 prosent. Realvekst for forskning og utvikling totalt over hele statsbudsjettet er på 1,2 prosent, mens andelen over kunnskapsdepartementet har en realvekst på 1 prosent.

Samtidig har Nybø lagt inn flere forslag til store kutt som rammer studenter og universiteter og høgskoler. Til sammen utgjør kuttene 430 millioner kroner.

Det ene kuttet kommer i stipendordningen på studiefinansieringen, anslått til 250 millioner. Det andre gjennom effektiviseringskutt på 0,5 prosent, noe som utgjør 179 millioner for universiteter og høgskoler. Effektiviseringskuttet kommer nå for femte året på rad.

Les også:

Her er orientering om budsjettet for universiteter og høgskoler (blått hefte)

Her er den reviderte langtidsplanen for forskning og høyere utdanning

Misfornøyde studenter

Studentene er ikke fornøyd med at regjeringen foreslår å legge om stipendordningen, slik at større deler av stipendomgjøringen knyttes til fullført grad.

Regjeringen foreslår å endre ordningen for å få stipend i Lånekassen. I dag gis alt som lån, men inntil 40 prosent blir omgjort til stipend etter hvert som studentene får studiepoeng ved å stå på eksamen.

Regjeringen vil nå at 15 prosent av stipendandelen skal gis etter fullført grad. Norsk studentorganisasjon (NSO) mener forslaget bør avvises og håper også stortingsflertallet er uenige med regjeringen. Studentene mener at dette ikke vil løse årsakene til at studenter faller fra og er bekymret for konsekvensene.

Les mer her: Mange skuffa studentledere

Innstramming går ut over livslang læring

Flere kommenterer at regjeringens forslag til kutt av stipendordningen til studentene vil gå ut over prinsippet om livslang læring, som regjeringen har sagt at de er opptatt av og studentene er provoserte. Både Mari Sundli Tveit, leder i Universitets- og høgskolerådet (UHR) og Curt Rice ved OsloMet reagerer på dette.

Vi bør stille oss positive til at folk går ut og inn av arbeidslivet og ut og inn av utdanning.
Curt Rice
Rektor OsloMet

— Vi bør stille oss positive til at folk går ut og inn av arbeidslivet og ut og inn av utdanning. I perspektivet som gjelder livslang læring er dette viktig og bra. Da kan ikke folk straffes for det, sier Curt Rice.

Også Mari Sundli Tveit mener det er viktig å støtte studentene i denne saken. Ifølge Statens lånekasse vil studielånsrenta øke for flere deltidsstudenter.

Iselin Nybø mener at det ikke er grunn til å bli provosert over studiefinansieringen.

— Vi må se på helheten. Vi er på veg mot 11 måneders studiestøtte og vi bygger nye studentboliger. At vi sier at 15 prosent av studielånet kan gjøres om til stipend først etter at man har tatt en grad, gjør vi for å få flere enn 6 av 10 til å fullføre, sier Nybø.

Men henger dette sammen med prinsippet om livslang læring?

— Livslang læring skal vi lage en stortingsmelding om, som kommer i 2020, sier Nybø.

Aaslestad og Rice kritiske

— Hvis årets kutt på nærmere 200 millioner kroner blir gjennomført som flatt effektiviseringskutt så betyr det at sektoren har kuttet én milliard kroner de siste årene, mener Forskerforbundets leder Petter Aaslestad, som mener at årets kuttforslag må reverseres.

Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet.
Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet.

Aaslestad legger til:

— Det er helt ordinære kutt som går ut over kvaliteten på forskning og utdanning. Det kan bety kutt i tilbudet til studenter, eller dårligere tilrettelegging for forskerne på laben. Dette er kutt som står i sterk kontrast til regjeringens forskningsambisjoner,

Også rektor Curt Rice ved OsloMet etterlyser en nedtrappingsplan for effektiviseringskuttene.

— Er det noen som har laget en plan for når vi er effektive nok, eller har kuttet nok, spør han. For OsloMet betyr kuttene så langt 70 millioner kroner.

— Og dette er real money - det går ut over primærvirksomheten, sier han. Også Unios leder, Ragnhild Lied, krever en stopp i effektiviseringskuttene.

Ingen nye studieplasser

Både prorektor ved Universitetet i Oslo, Gro Bjørnerud Mo, og rektor ved OsloMet, Curt Rice, etterlyser flere studieplasser. Det gjør også leder av Universitets- og høgskolerådet, Mari Sundli Tveit.

— Min første prioritet nå ville vært studieplasser til bachelorutdanning i ikt, sier Curt Rice.

Administrerende direktør for IKT-Norge, Heidi Arnesen Austlid, er fornøyd med teknologiløftet regjeringen har lagt inn i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, men sier hun er veldig skuffet over manglende bevilgninger til nye studieplasser.

— Vi er rett og slett utrolig skuffet over både regjeringen generelt og Venstre spesielt. Vi hadde forventet noe annet fra Iselin Nybø som jo har kjempet inn studieplasser innen ikt tidligere. Det er veldig leit at de ikke har klart å finne penger til ene neste ny studieplass innen ikt, sier Austlid til Khrono.

Heidi Arnesen Austlid, IKT-Norge.
Heidi Arnesen Austlid, IKT-Norge.

Hun trekker fram at regjeringen i samme budsjett legger fram digitaliseringsplaner i budsjettet med ramme på 1,7 milliarder.

— Men vi har jo ikke nok folk til å utføre disse oppgavene verken på kort eller lang sikt, slår hun fast.

— Vi vet at næringslivet skriker etter kompetanse og vi vet at ungdommen vil studere ikt. Det hjelper lite å smykke oss med ambisjoner hvis vi ikke samtidig bruker midler på å bygge kompetanse, sier IKT-lederen.

Austlid legger til at universiteter og høgskoler selv også må gjøre en jobb på dette området.

— Men akkurat nå er vi bare veldig, veldig skuffa, gjentar Austlid.

Lav vekst på forskningsbudsjettet

Tross løfter om opptrapping på utvalgte områder i langtidsplanen for høyere utdanning og forskning, har budsjettet for høyere utdanning og forskning for 2019 lav vekst.

Den foreslåtte realveksten til forskning i 2019 er på 1,2 prosent. Økningen er på nivå med den totale veksten i regjeringens forslag til statsbudsjett.

Dette er Forskningsrådet ikke fornøyd med.

— I en tid med behov for store omstillinger i norsk økonomi burde regjeringen øke satsingen på forskning og innovasjon mer enn veksten i totalbudsjettet, sier direktør John-Arne Røttingen i en pressemelding.

Han legger til:

— Samtidig er det positivt at regjeringen viser vilje til å øke satsingen på forskning og innovasjon på enkelte sentrale områder, sier Røttingen.

Områdedirektør for vitenskap og forsking i Forskningsrådet, Anders Hanneborg, sier til Khrono at de er fornøyd med satsingen på teknologi og økt basisbevilgning til de teknologiske forskningsinstituttene.

UiB-Olsen: Skulle gjerne sett mer offensivt budsjett

Også rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen skulle gjerne sett en enda mer offensiv forskningssatsing, gitt regjeringens ambisjoner:

— Vi ser jo en realvekst i forskningsbudsjettet, og det er snakk om ganske mye penger. Men som Røttingen påpeker er mulighetsrommet vårt nettopp nå, og forskningssatsing er viktig for å få til den omstillingen samfunnslivet vårt står overfor. Vi har en helt annen mulighet enn de fleste andre land til å finansiere det kunnskapsløftet som skal til for å ruste oss for framtiden, sier Olsen til Khrono.

I en tid med behov for store omstillinger i norsk økonomi burde regjeringen øke satsingen på forskning og innovasjon mer enn veksten i totalbudsjettet.
John-Arne Røttingen
Direktør i forskningsrådet

Realveksten til forskning i 2019 er på en halv milliard kroner.

Nybø: Satser på teknologi og på kvalitet i høyere utdanning

Regjeringa vil satse på teknologi, fornye og omstille næringslivet, og heve kvaliteten i høyere utdanning i den reviderte langtidsplanen for forsking og høyere utdanning. Det preger også Kunnskapsdepartementet sitt budsjett.

Iselin Nybø i vandrehallen på Stortinget. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Iselin Nybø i vandrehallen på Stortinget. Foto: Ketil Blom Haugstulen

— Vi har gode tider i Norge, og de gode tidene må vi benytte til å sikre et bærekraftig velferdssamfunn, et tryggere Norge og et konkurransedyktig næringsliv, og til å gjennomføre det grønne skiftet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) i en pressemelding fra departementet.

Samlet foreslår regjeringen å øke bevilgningene over budsjettet for Kunnskapsdepartementet til forskning og høyere utdanning med 1551 millioner kroner.

Nybø trekker i en pressemelding fram følgende tiltak:

Fakta

Veksten i statsbudsjettet

Universiteter og høgskoler

Nominell vekst på drøye 1,3 milliarder kroner. Det utgjør en realvekst på 0,8 prosent. Avbyråkratiserings- og effektiviseringstiltaket på 0,5 prosent, 179 mill., er en del av denne posten.

(Dette gjelder kapittel 260 (side 175 i budsjettproposisjonen), som er hoveddelen av bevilgningene til universiteter og høgskoler.)

Forskning og utvikling (FoU) i statsbudsjettet (unntatt Skattefunn)

Vekst totalt sett 1,4 milliarder kroner i nominell vekst, hvorav 690 millioner kroner kommer over Kunnskapsdepartementets (KD) budsjett. Det utgjør en realvekst på 1,2 prosent (1,0 prosent i KDs budsjett).

Statens lånekasse for utdanning

Nominell vekst på 619 millioner kroner. Særlig knyttet til fortsatt utrulling av 11 måneders studiestøtte.

(Det gjelder kap. 2410 (side 228 i budsjettproposisjonen), unntatt post 90. Dette fordi post 90 er lån, altså penger vi får tilbake senere.)

Kilde: Kunnskapsdepartementet og statsbudsjettet

65 millioner kroner til forskning på muliggjørende og industrielle teknologier. Midlene skal blant annet gå til å styrke grunnleggende forskning innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), nanoteknologi, bioteknologi og avanserte produksjonsprosesser. Økningen er en del av det som er kalt teknologiløftet i langtidsplanen.

25 millioner til Nasjonal arena for kvalitet i høyere utdanning. Arenaen ligger under Diku - Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning. Satsingen er en del av opptrappingsplanen for "Kvalitet i høgare utdanning" i den reviderte langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

17,5 millioner til bedre informasjonssikkerhet. For å løse de utfordringene universitets- og høgskolesektoren står overfor, blant annet ved å forebygge, oppdage og håndtere trusler i forskningsnettet, vil regjeringen bevilge 17,5 millioner kroner til å etablere et program for informasjonssikkerhet. Midlene blir tildelt gjennom UNIT - Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning.

Regjeringen foreslår å bevilge 8 millioner kroner til flere doktorgrader i offentlig sektor og privat næringsliv, og med særlig vekt på å få flere lærere i skolen til å ta doktorgrad.

— Av disse midlene skal det opprettes 10 nye stipendiatstillinger for lærere. I tillegg foreslår vi å benytte 5 millioner kroner til tiltak for å få flere lærere til å ta doktorgrad, sier Nybø.

Regjeringa foreslår også å finansiere fire nye stipendiatstillinger for privat næringsliv (nærings-ph.d.). Disse forslagene følger opp den langsiktige prioriteringen «Fornying i offentlig sektor og bedre offentlige tjenester» og målet om «Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne» i revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning.

Ingen penger knyttet til utviklingsavtalene

Det har i forkant av statsbudsjettet for 2019 blitt signalisert at Kunnskapsdepartementet ville legge fram forslag til finansieringsmodell for utviklingsavtaler i statsbudsjettet for 2019.

Departementet skriver i sine orienteringer om statsbudsjettet for universiteter og høgskoler at på bakgrunn av arbeidet med en mulig forenkling av systemet for mål- og resultatstyringen, vil departementet ikke nå knytte finansiering til utviklingsavtalene.

Prøveordningen skal legge grunnlaget for at utviklingsavtaler skal bli en fast del av styringsdialogen for alle de statlige institusjonene.

Departementet skriver at de tar sikte på at alle institusjonene på sikt skal ha samme avtaleperiode. Departementet understreker i budsjettet at utviklingsavtalene ikke må føre til mer byråkrati, men heller bidra til å effektivisere og forbedre styringen.

Departementet tar sikte på å innføre eventuelle endringer fra 2020.

Sier vikingskipene kan kollapse

Regjeringen gambler med fremtiden til Norges mest ikoniske kulturarv, mener Universitetet i Oslo: Vikingskipene trenger umiddelbar sikring, men prioriteres likevel ikke i statsbudsjettet for 2019.

— Politikerne synes dessverre ikke å ha tatt innover seg hvor dramatisk situasjonen er. For hver dag som går skades samlingen, og uten midler til nødvendig sikring fortsetter den alvorlige ødeleggelsen, sier Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo, i en pressemelding fra universitetet.

Det siste året er det oppdaget nye urovekkende skader på både Gokstadskipet og Osebergskipet, og i sommer måtte det utføres akutt oppstøtting av Gokstadskipet, etter at deler av skroget begynte å sige. Uten omfattende sikring vil skipene langsomt brytes ned og til slutt kollapse over dagens oppstøttinger.

— Vi har lenge visst at vi må gjøre noe for å sikre vikingtidssamlingen på en forsvarlig måte for fremtiden. Skadene som ble påvist denne sommeren forteller at tiden betyr alt i denne saken, sier museumsdirektør Håkon Glørstad.

I sommer sendte Universitetet i Oslo, som har ansvaret for gjenstandene, et bekymringsbrev til statsråd Iselin Nybø for å orientere om alvoret i situasjonen.

Se framleggingen av langtidsplanen her: