Leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen, er ikke fornøyd med forslag til statsbudsjett. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen, er ikke fornøyd med forslag til statsbudsjett. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Studentreaksjoner: Negative til omlegging av stipendordningen

Statsbudsjettet 2019. Regjeringen vil endre stipendordningen for studentene, og har beregnet en innsparing på 250 millioner kroner.

Publisert   Sist oppdatert

(Oppdatert med kommentarer fra studentleder ved UiO og UiT, samt SV. Presentasjon av langtidsplan fra 13.00 nederst i saken.)

Regjeringen foreslår å endre ordningen for å få stipend i Lånekassen. I dag gis alt som lån, men inntil 40 prosent blir omgjort til stipend etter hvert som studentene får studiepoeng ved å stå på eksamen.

Fakta

#studentkravet 2019

Studiestøtten skal økes og knyttes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G) og fordeles over 11 måneder, med dagens konverteringsordning, hvor studielånet omgjøres til stipend etter hvert som studenten avlegger studiepoeng.

Kostnadsrammen skal heves og tilskuddet økes til 50 prosent av kostnadsrammen. Det skal gis tilskudd til bygging av 3000 studentboliger med mål om 20 prosent nasjonal dekningsgrad.

Regjeringen vil nå at 15 prosent av stipendandelen skal gis etter fullført grad. Norsk studentorganisasjon (NSO) mener forslaget bør avvises og håper også stortingsflertallet er uenige med regjeringen. Studentene mener at dette ikke vil løse årsakene til at studenter faller fra og er bekymret for konsekvensene.

— Dette forslaget tar ikke de reelle utfordringene i studiehverdagen på alvor. Studentene ønsker å gjøre det bra i studietiden og trusler om økt gjeld bidrar regjeringen til å mistenkeliggjøre studentenes innsats, snarere enn å skape gode, utfordrende og trygge utdanninger, uttaler leder Håkon Randgaard Mikalsen, i en pressemelding fra studentorganisasjonen.

UiT-leder: En dårlig løsning på lav gjennomstrømning

Leder for Studentparalmentet ved UiT Norges arktiske universitet, Daniel Hansen Masvik, er heller ikke fornøyd med det nye stipendforlsaget til regjeringen.

— Dette ender opp med å straffe studenter økonomisk om de ikke fullfører på normert tid, sier Masvik, og han legger til:

Det vi ber om er trygge økonomiske rammer som tilrettelegger for fulltidsstudenten – det vi får er et høyere nivå av stress og press i form av mer lån.
Susann Andora Biseth-Michelsen
Leder for Studentparlamentet ved UiO

— Studentene trenger ikke enda dårligere økonomi, vi trenger bedre økonomiske vilkår, som økt studiestøtte og billigere botilbud. Studentenes psykiske helse bedres ikke om enda mer press legges på avgjørelsen om å skulle bytte studium. Dette løser ingenting, og jeg håper regjeringen snur.

UiO-leder: Regjeringen svikter studentene

— Det vi ber om er trygge økonomiske rammer som tilrettelegger for fulltidsstudenten – det vi får er et høyere nivå av stress og press i form av mer lån, sier leder for Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo Susann Andora Biseth-Michelsen, i en pressemelding.

Og hun fortsetter:

— Dagens budsjettfremleggelse er ingen seier for landets studenter. Det kan nærmest fremstå som at Regjeringen tror at studentene ikke fullfører fordi de er late. Den nye ordningen rammer utelukkende de som allerede ikke lever opp til de høye forventningene det er til studentene i dag, for det er faktisk ikke mulig å være fulltidsstudent og leve utelukkende på studielån, forklarer Biseth-Michelsen.

ANSA heller ikke fornøyd

Regjeringen la i dag frem sitt forslag til statsbudsjett for 2019. I budsjettet presenteres det ingen tiltak for å øke antallet norske studenter i utlandet. Store ord og lite handling fra regjeringens side mener ANSA.

— Regjeringen snakker stadig varmt om utenlandsstudier, og hvor viktig det er å øke andelen av norske studenter med erfaring fra utlandet. Likevel ser vi lite som gjenspeiler denne retorikken i statsbudsjettet, sier ANSA-president Hanna Flood, i en pressemelding fra ANSA.

ANSA trekker fram at i Jeløya-plattformen har regjeringspartiene blitt enige om å legge frem en stortingsmelding om studentmobilitet. ANSA frykter regjeringen nå vil bruke denne meldingen som en hvilepute for arbeidet med øke andelen utenlandsstudenter.

— Det at regjeringen på sikt skal legge frem en stortingsmelding på feltet er utrolig viktig, og noe ANSA setter stor pris på. Samtidig har kunnskapsdepartementet og Stortinget vist at de har klare ambisjoner om hvor mange studenter som har erfaring fra utlandet innen 2020. Det målet er vi for langt unna i dag, forteller Flood.

I stortingsmeldingen «Kultur for kvalitet i høyere utdanning» vedtok Stortinget et mål om at 20 prosent av norske studenter skal ha erfaring fra utlandet innen 2020, og 50 prosent på sikt. ANSA mener regjeringen må presentere konkrete tiltak dersom dette skal være mulig.

— Den høye låneandelen må ned og stipendet opp. Det er et problem at studenter pådrar seg for stor studiegjeld ved å studere i utlandet. Samtidig må bachelor og master/Ph.D.-studenter likestilles. Får vi ikke nok studenter inn på bachelorgrader i utlandet vil vi heller ikke få det på mastergrader, sier Flood.

NSO: — Gir med den ene hånden og tar med den andre

NSO mener at forslaget fra regjeringen øker presset på studenter uten å gjøre noe for å sikre trygge rammer i studietiden sånn at flere studenter kan lykkes. Det blir ikke bedre av at regjeringen antar å spare 250 millioner på forslaget. NSO ser en trend hvor en gir med den ene hånden og tar med den andre.

Håkon Randgaard Mikalsen. Foto: Ketil Blom haugstulen
Håkon Randgaard Mikalsen. Foto: Ketil Blom haugstulen

— Opptrappingsplanen til 11 måneder studiestøtte blekner litt når vi samtidig får kutt på andre deler av støtteordningen. I år er det innsparinger på stipend, tidligere har stortingets stemt igjennom kutt på reisestipend og rentepåslag. Det vi trenger er økonomisk rom til å prioritere studiene, et godt og tilgjengelig velferds- og helsetilbud og høy kvalitet i utdanningen. Det vi ikke trenger er mer pisk og mer gjeld, avslutter Håkon Randgaard Mikalsen.

Misfornøyde fagskolestudenter

Regjeringens forslag til statsbudsjett er dårlig nytt for høyere yrkesfaglig utdanning, mener Organisasjon for norske fagskolestudenter (ONF).

— Dette budsjettforslaget har ikke én eneste ny studieplass til fagskolene. Det er skuffende at regjeringen avslutter Yrkesfagenes år med et budsjett der høyere yrkesfaglig utdanning er nedprioritert på denne måten, sier fungerende leder i ONF, Christoffer Blaalid, i en pressemelding fra ONF.

Han fortsetter:

— Med dagens 15.000 studieplasser kan ikke fagskolene utdanne i nærheten av så mange studenter som det næringslivet har behov for, sier Blaalid.

Han mener det er uheldig for fagskolen at økning i antall studieplasser skjer rykkvis og plutselig, og etterlyser en flerårig opptrappingsplan for studieplasser i fagskolen.

SV er bekymret for studentene

Mona Fagerås fra SV sier at hun er svært bekymret for at regjeringen heller ikke denne gangen løfter studenten.

— Studiestøtten må knyttes til grunnbeløpet i folketrygden og i vårt alternative budsjett ligger en opptrapping allerede inne, sier Fagerås og hun legger til:

— Regjeringas inngripen i studentordningen er urovekkende. Og veldig alvorlig. Mange studenter sliter. Shot undersøkelsen viser dette.

Fagerås mener at denne foreslåtte inngrepet vil kunne forverre situasjonen.

— Under trontaledebatten forrige uke spurte jeg høyere utdanning og forskningsminister, Iselin Nybø om dette var noe de hadde tenkt å ta tak i; «Hva har ministeren og hennes regjering konkret gjort for å ta dette problemet ved rota? Og vil regjeringen vurdere å lage en slik studentmelding?», sier Fagerås, og legger til:

— Dessverre var svaret nedslående og ministeren mente dette lå under helseministerens ansvarsområde. Dette burde ministeren for høyere utdanning tatt tak i umiddelbart. Det er utrolig at ikke tallene fra undersøkelsen får ministeren til å handle, mener Fagerås.

Følg presentasjonen av langtidsplan klokken 13 her