Bakgrunn

Slik gikk det med Humaniorameldingen

«Skal vi ta humaniora på alvor, er det et minst like viktig å spørre hva humaniora — på sine egne premisser — kan gjøre for samfunnet», var daværende Kunnskapsminister, Torbjørn Røe Isaksens beskjed i 2017. Khrono har sjekket hvordan det har gått etter Humaniorameldingen fem år etter.

I 2017 la daværende kunnskapsminister, Torbjørn Røe Isaksen (H) fram regjeringens stortingsmelding om humaniora ved Universitetet i Oslo.
Amanda Schei
Tekst: Amanda Schei
Publisert Sist oppdatert

«Et samfunn som bare interesserer seg for øyeblikket og akutt problemløsning, er ikke levedyktig. Å kjenne historien og ha et kritisk forhold til den er vesentlig for en god videre utvikling»

FAKTA

Humaniora

Humaniora i det norske universitetssystemet omfatter fag som arkeologi, medievitenskap, musikkvitenskap, religionsvitenskap, teatervitenskap, historie, kunsthistorie, religionshistorie, idéhistorie, digital kultur, konservering, filologi, språkvitenskap, litteraturvitenskap og filosofi.

Ordet humaniora kommer fra latin som del av uttrykket studia humaniora – «Studium av mer menneskelige ting», i motsetning til studia divinitatis – «studium av de guddommelige tingene».

I nyere norsk sammenheng betyr humaniora det samme som humanvitenskaper, humanistiske vitenskaper, humanistiske fag, menneskevitenskaper eller åndsvitenskaper.

Kilde: SNL

Sitatet er hentet fra «Humaniorameldingen» som kom i mars 2017. Denne stortingsmeldingen var daværende kunnskapsminister, Torbjørn Røe Isaksen (H) sitt hjertebarn, og var det første politiske dokumentet som kom med en helhetlig gjennomgang av humaniorafeltet i Norge.

Meldingen skulle løfte humaniorafagene, og Røe Isaksen håpte at 2017 skulle bli det året hvor hele befolkningen visste hva humaniora er.

Det var politisk konsensus om meldingen. Nå har det gått fem år siden meldingen kom. Har den hatt noen effekt?

For å bli litt klokere på det har vi blant annet snakket med humanioradekanene, med noen som jobber fulltid som humanister og sjekket med Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet hvordan ulike punkter fra meldingen har blitt fulgt opp.

Noen hovedfunn er at det har kommet mer penger og oppmerksomhet rundt humanistisk forskning, men tilstanden for de små humanistiske fagene, særlig språkfagene, har ikke blitt bedre.

Ville gjøre humaniora mer relevant

Humaniorameldingen hadde flere klare ambisjoner om å blant annet:

FAKTA

Humaniora i Humaniorameldingen

  • I Humaniorameldingen brukes «humaniora» som en løst definert betegnelse på en bred gruppe av fag som tradisjonelt assosieres med de humanistiske og til dels de teologiske fakultetene ved universitetene.
  • Det heter at fagene delvis defineres av sitt studieobjekt, f.eks. fransk, og delvis av metodene som benyttes, f.eks. strukturalistisk analyse. Deler av noen fag, som historie eller medievitenskap, kan ha fellestrekk med samfunnsvitenskapene, mens deler av andre fag, som lingvistikk, filosofi og arkeologi, kan ligge nærmere naturvitenskap eller medisin.
  • Humanistiske fag finnes ikke bare som rene disiplinfag. De er sentrale i skolen og følgelig i lærerutdanningene, og griper også inn i andre utdanninger og fagområder, som kunstfagene.
  • «Humaniora i Norge er et livskraftig felt med mange aktører».
  • Styrke samarbeidet mellom humaniora og norsk skole
  • Styrke disse fagenes forhold til arbeidslivet
  • Øke rekrutteringen til små språkfag og koordinere arbeidsdeling her
  • Vurdere endringer i opptakskrav
  • Styrke finansiering av humanistisk forskning

En av tingene Solberg-regjeringen var positive til i Humaniorameldingen var for eksempel utvikling av tilbud rettet mot de mest talentfulle og motiverte studentene, «herunder en bredere bruk av talentprogrammer, forskerlinjer, e.l. hvor institusjonene selv finner det hensiktsmessig». I ettertid har Universitetet i Oslo opprettet flere honours-programmer

Meldingen skulle danne et utgangspunkt for videre dialog med utdanningsinstitusjonene om hvordan studiene og forskningen kunne gjøres mest mulig relevante, hvordan kvaliteten kunne heves og hvordan humanioras fulle samfunnspotensial kunne utløses.

Oppsummert er svaret fra Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet at noen av tiltakene er fulgt opp sentralt, noe er ikke fulgt opp eller er fortsatt i prosess, noe er fulgt opp på institusjonene, og ofte er svaret at dette blir tatt opp i dialogmøter hvert år, eller at dette ble tatt opp på et møte rett etter meldingen kom.

Les hele svaret fra Kunnskapsdepartementet i faktaboks nederst i saken.

Ble gjort et ærlig forsøk

De humanistiske dekanene ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, NTNU og UiT Norges arktiske universitet er alle enige om at Humaniorameldingen var en positiv kraft.

Det ble gjort et ærlig forsøk på forsøke å åpne dørene mer for forskere innen humaniora, mener dekan ved UiO, Frode Helland.

— Humaniorameldingen betydde masse når den kom. Den skapte debatt, og debatt er bra. Men ansvaret ble i veldig stor grad overlatt til institusjonene selv, og da er det noen institusjoner som har fulgt dette opp tettere enn andre, sier dekan ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen, Camilla Brautaset.

NTNU-dekan, Anne Kristine Børresen, mener prosessen som ledet fram til stortingsmeldingen la grunnlaget for en viktig dialog mellom de humanistiske fakultetene. Ved UiT Norges arktiske universitet skal meldingen satt i gang viktige debatter og prosesser ved universitetet.

Utfordring fra Brautaset

Dekan ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen, Camilla Brautaset, savner det hun kaller et nasjonalt initiativ og satsing:

— En forpliktende satsing, der det fulgte med ressurser. En satsing som også kunne gått på det med å videreutvikle en studieportefølje, styrke forskningen, og synliggjøre betydningen av humaniora.

Dekan ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen, Camilla Brautaset, skulle gjerne sett enda mer initiativ fra politikerne.

Brautaset synes analysene i meldingen var gode, men at det bare delvis har fått konsekvenser og blitt fulgt opp. Hennes oppfatning er at det først og fremst de humanistiske fagmiljøene selv som har fulgt opp meldingen med konkrete tiltak.

— Vi er flere universiteter som nå har egne humaniorastrategier. Meldingen trakk jo også fram flere tiltak for å styrke og videreutvikle humanistiske utdanninger, tiltak for arbeidslivsrelevans, tiltak for å styrke rekrutteringen i små språkfag, nasjonal arbeidsdeling, få til bedre samarbeid mellom humaniora og lektorutdanningene. Jeg kan ikke se at det har vært noe nasjonalt initiativ for å følge dette opp, sier hun.

Kjell Lars Berge: En skuffelse

Et hovedbudskap i Humaniorameldingen var at humanistene sitter med kunnskap og ferdigheter som brukes for lite i arbeidet med å håndtere store samfunnsutfordringer.

Professor ved Universitetet i Oslo, Kjell Lars Berge er mener ikke Humaniorameldingen var noe løft for de humanistiske fagene.

Et av de viktigste målene med meldingen var å koble humanistiske fag tettere på eksisterende satsinger for å øke humanistenes samfunnsbidrag. Det ble utpekt noen klare områder der humanistisk kunnskap og kompetanse kunne være nyttig:

  • Integrering, migrasjon og konflikter
  • De store teknologiskiftene
  • Klima, miljø og bærekraft

Professor i retorikk og språklig kommunikasjon ved Universitetet i Oslo (UiO), Kjell Lars Berge var kritisk til dette i 2017, og er like kritisk i dag.

— Dette er områder som ikke er spesielt typiske for humaniora. Det er klart det finnes en del humanister som kan noe om disse feltene, men teknologi bærekraft og migrasjon er temaer som heller pleier å prege samfunnsvitenskapen, enn humaniora. Hvorfor valgte den daværende politiske ledelsen så sterkt å tvinge humaniora ut av humaniora? Hvorfor skulle de ikke få bestemme de relevante temaene selv?

Han mener meldingen var en stor skuffelse.

— Den forsøkte egentlig å presse humanistisk forskning til å tilpasse seg det som gir uttelling internasjonalt. Det er klart problematisk, i og med at veldig mye av humaniora handler om det lokale, og ikke nødvendigvis er interessant for folk i Slovenia, for å si det sånn.

Mer penger til humanioraforskning

Om man er enig i prioriteringene eller ei, er forskning likevel et område der noe har skjedd i humaniora siden 2017.

I meldingen stilte man spørsmål ved om de store forskningsprogrammene var åpne nok for humanistiske bidrag. Regjeringen skrev i meldingen at de ville be universiteter og høgskoler og Norges forskningsråd om å legge til rette for mer utfordringsdrevet humanistisk forskning og utdanning med vekt på de områdene de hadde prioritert.

Dekan ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo, Frode Helland.

Forskningsrådet vedtok i 2018 en opptrappingsplan for satsing på humanistisk forskning, spesielt rettet mot disse tematiske utfordringsområdene. Det ble også satt av midler her fra Kunnskapsdepartementets side. I 2019 kunne Forskningsrådet bevilge støtte til 50 prosent flere forskerprosjekter innenfor humaniora med disse midlene, og 30 prosent flere i 2020.

Men, ifølge departementet er ikke Forskningsrådet i mål med denne oppfølgingen, «særlig fordi humaniora-miljøene fremdeles ikke inngår i samarbeidsprosjekter i tilstrekkelig grad».

Forskningsrådet opplyser at de årlige bevilgningene til humaniora har økt fra 258 millioner kroner i 2017 til 330 millioner kroner i 2021. Opptrappingsplanen har en ambisjon om å øke humanioras andel av Forskningsrådets samlede finansiering fra 3 til 5 prosent.

Flere av de humanistiske dekanene forteller også at de har jobbet aktivt for å skape bedre muligheter for humaniora i tematiske utlysninger.

— Vi har jobbet mye med dette både i Oslo, Bergen og Trondheim. Vi var ikke helt i mål, men nå er jo alt satt ut av spill, på grunn av nedskjæringene i Forskningsrådet som Ola Borten Moe har tvunget gjennom. Nå er dette igjen et åpent spørsmål, sier dekan ved Det humanistiske fakultet, UiO, Frode Helland.

Usikker på om humanioras egenart er styrket

Helge Jordheim er professor i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo og var sammen med Tore Rem redaktør for antologien Hva skal vi med humaniora, som ble utgitt av Fritt Ord i 2014.

Professor ved UiO, Helge Jordheim

Jordheim er glad for at humaniorameldingen kom «som svar på utfordringen blant annet fra Fritt Ord-rapporten som jeg var med å lage, om å skape en tydeligere offentlig og politisk oppmerksomhet om humanioras bidrag til det norske samfunnet – for i neste instans å styrke akkurat dette bidraget».

Han svarer på e-post fra sabbats-opphold i USA at det selvfølgelig var detaljer i meldingen han var uenig i, men at han i det store synes den greide å balansere forholdet mellom humanioras egenart og sammenhengene med andre fag og fagfelt ganske godt, skriver han.

Jordheim peker på flere framskritt siden meldingen kom.

— Vi har fått flere satsinger i skjæringspunktene mellom humaniora og andre fag og disipliner, det som ofte omtales som «integrativ humaniora» - altså miljøhumaniora, medisinsk humaniora og digital humaniora. Ikke minst vil jeg trekke fram Oslo Centre for Environmental Humanities på mitt eget institutt, som jeg synes har fått til mye på kort tid. I tillegg har vi fått to SSF-er knyttet til det man kanskje kunne omtale som tekno-humaniora. Så det kan virke som den delen av meldinga har båret frukter.

Når det gjelder den delen av meldingen som ønsker å styrke humanioras egenart, er han mer usikker.

— Jeg er ikke sikker på om kjernekompetanser som språk, historie og estetikk har blitt styrket, slik man kunne håpe på. Snarere synes jeg vi kan observere en dreining i forskningsfinansiering mot mer nåtidsfokus, presentisme, som det gjerne kalles, og en nedprioritering av tradisjonelle humanistiske metoder som tekstfortolkning og estetisk analyse.

Ønsket tydeligere kobling til skolen

Daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen trakk selv fram koblingen mellom skole og humaniora som noe av det viktigste å løse. Han mente da meldingen ble lagt fram at et av de viktigste samfunnsoppdragene til humaniora er å styrke norsk skole.

Statsråden forventet at miljøene prioriterer samarbeid med skolen og med lærerutdanningene for å få en mer strategisk rolle i utviklingen av skolen.

Her kan det virke som om det har skjedd noe de siste årene, for flere av de humanistiske dekanene vi har snakket med sier at de har jobbet med å styrke lektorutdanningene.

— Vi har styrket satsingen på lektorutdanningen, og opprettet et nytt lektorprogram i historie- og religionsvitenskap, omprioritert studieplasser, fått et nytt tverrfakultært masterprogram i bærekraft, og sammen med Det samfunnsvitenskapelige fakultet holder vi på å utvikle et nytt bachelorprogram i PPE — Philosophy, politics and economics, forteller Camilla Brautaset ved UiB.

FAKTA

Dette svarer Kunnskapsdepartementet om Humaniorameldingen

Vi har sendt Kunnskapsdepartementet en liste med punktene som det skulle satses på i Humaniorameldingen, og spurt hvordan det har gått med dem. Under følger alle svarene.

Departementet påpeker at oppfølgingen må også sees i sammenheng med omtalen av humaniora og tiltak b.la annet i den forrige Meld. St. 4 (2018-2019) - Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, Meld St. 16 (2020-2021- Stortingsmeldingen om arbeidslivsrelevans i høyere utdanning og Meld. St. 19 (2020-2021) Styring av statlige universiteter og høyskoler.

Vi har sjekket i Langtidsplanen. Der blir humaniora nevnt seks ganger, stort sett i sammenheng med ordet tverrfaglighet.

Hvordan har det gått med tiltakene?

Regjeringen vil...

– fremme forslag om endring i lov om universiteter og høyskoler slik at institusjonene selv kan fastsette utfyllende spesielle opptakskrav

SVAR FRA KD: Det ble nedsatt et opptaksutvalg i april 2021. Opptaksutvalget skal gjøre en helhetlig gjennomgang og foreslå et forståelig og fleksibelt opptaksregelverk som ivaretar rettssikkerheten til søkerne og som kan tilpasses høyre utdanning i framtida og den teknologiske utviklingen. Arbeidet skal ende med en NOU senest 1. desember 2022.

– i samarbeid med universitetene og høyskolene ta initiativ til å kartlegge hva som er det reelle frafallet innenfor humaniorastudier på bachelornivå og hva som kan forklares med registreringsproblemer.

SVAR FRA KD: Ikke fulgt opp fra KD eller fra UHR sentralt, men det forventes at institusjonene jobber løpende med dette.

– utrede hensiktsmessige mekanismer for særfinansiering av utsatte studietilbud og fagområder

SVAR FRA KD: Med utgangspunkt i tiltaket om å utrede en mulig særfinansiering for utsatte fag ble det satt ned en ekspertgruppe som laget en beredskapsløsning for å hindre at fag som er viktige for samfunnet blir lagt ned i Norge (Lie-utvalgets utredning om små humaniorafag, 2019). Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse vil ved omdiskuterte nedleggelser bli satt til å utrede samfunnsbehov og beslutte om tiltak er nødvendig (Mld.St.19 Styring av universiteter og høyskoler).


– følge opp spørsmålet om koordinering og arbeidsdeling på nordisk nivå under norsk formannskap i Nordisk ministerråd i 2017

SVAR FRA KD: Ikke prioritert.

– foreta en samlet vurdering av instituttsektorens rolle i forsknings- og innovasjonssystemet, og av om sektoren er godt tilpasset fremtidige behov, når alle områdene er ferdig evaluert. I vurderingen skal den humanistiske forskningens plass i instituttsektoren ses på spesielt

SVAR FRA KD: Jf. Strategi for helhetlig instituttpolitikk som ble lagt frem 2021.

– bidra til at allmennheten får åpen tilgang til norske humanistiske og samfunnsvitenskapelige tidsskrifter av høy kvalitet ved å støtte utprøvingen av en nasjonal konsortiemodell for innkjøp av slike tidsskrifter i en overgangs- og etableringsfase fra 2017 til 2020. Før støtten eventuelt videreføres ytterligere, bør ordningen vurderes på egnet måte

SVAR FRA KD: Støtte til åpne, gode norskspråklige humanistiske og samfunnsvitenskapelige tidsskrifter var et viktig tiltak for å bidra til å sikre norsk fagspråk i overgangen til åpen publisering. Ordningen er evaluert og styrket i 2021. Hk-dir har ansvar for tilskuddsordningen.

– bruke utviklingsavtalene for universiteter og høyskoler som verktøy for å sikre utsatte språkfag gjennom samarbeid og arbeidsdeling på nasjonalt eller nordisk nivå.


SVAR FRA KD: Utviklingsavtaler ble etablert fra 2015 og har gradvis fått en mer sentral plass i styringsdialogen. Utviklingsavtalene skal blant annet kunne bidra til å ivareta og utvikle institusjonenes samfunnsoppdrag knyttet til ulike regionale og lokale behov for utdanning og kompetanse, som for eksempel språkfag.

– i dialog med universitetene og høyskolene medvirke til tiltak som kan bidra til å styrke rekrutteringen til fremmedspråkstudier og kandidatenes muligheter i arbeidsmarkedet

SVAR FRA KD: Forventning til institusjonene i blant annet styringsdialogen.

– videreføre læremiddelstøtten til høyere utdanning

SVAR FRA KD: Siden 1984 har Kunnskapsdepartementet finansiert en støtteordning for produksjon av læremidler på norsk og samisk, en ordning som nå forvaltes av HK-dir. Ordningen er gjennomgått og styrket i 2021. Formål, kriterier og prioriteringer er justert slik at fagområder som er særlig utsatt for domenetap til engelsk samt utgivelser på nynorsk og samisk prioriteres høyere.

– be universiteter og høyskoler og Norges forskningsråd legge til rette for mer utfordringsdrevet humanistisk forskning og utdanning med vekt på områdene integrering, migrasjon og konflikter; de store teknologiskiftene; og klima, miljø og bærekraft

SVAR FRA KD: Humaniorameldingen (Meld St. 25 (2016-17) slo fast at humaniorafagene bidrar i for liten grad til forskning til å løse viktige samfunnsutfordringer. Se også Meld St 4 (2018-2019) - Langtidsplan for forskning og høyere utdanning.

Det ble også satt av midler til å følge opp meldingen i form av optimalisering på tvers av de tematiske satsingene. I 2019 kunne Forskningsrådet bevilget støtte til 50 prosent flere forskerprosjekter innenfor humaniora med disse midlene, og 30 prosent flere i 2020.

Forskningsrådet er ikke i mål med oppfølgingen, særlig fordi humaniora-miljøene fremdeles ikke inngår i samarbeidprosjekter i tilstrekkelig grad.

– arbeide for å gi humaniora en større plass i EUs niende rammeprogram for forskning og innovasjon som vil ta over for Horisont 2020 i år 2021

SVAR FRA KD: Forskere fra humanistiske fag lykkes bedre i Horisont 2021, særlig i ERC.

– videreføre kurstilbud i andrespråkspedagogikk i kommuner der det er behov

SVAR FRA KD: Kurs i andrespråkspedagogikk tilbys ved en rekke institusjoner, også som del av Kompetanse for kvalitet.

– vurdere tiltak for å sikre tilgang på kvalifiserte tolker i alle deler av landet

SVAR FRA KD: Ikke nok informasjon til å svare.

– styrke kunnskapsgrunnlaget for kvalitetsarbeid gjennom evalueringer som også omfatter spørsmålet om arbeidslivsrelevans

SVAR FRA KD: Jf. Meld St. 16 (2020-2021): Stortingsmeldingen om arbeidslivsrelevans i høyere utdanning. Arbeidslivsrelevans er også ivaretatt gjennom utarbeidingen av rammeverk for evaluering av kvalitet i norsk forskning og høyere utdanning.

– utvikle en portal for høyere utdanning med indikatorer på studieprogramnivå med data fra flere ulike kilder, herunder indikatorer for arbeidslivsrelevans

SVAR FRA KD: Oppdrag gitt til HK-dir i tildelingsbrev, men av ny regjering.

– iverksette forskning som kan belyse faktisk bruk av og fremtidig behov for humanistisk kompetanse i norsk arbeidsliv utenfor utdannings- og forskningssektoren

SVAR FRA KD: Ikke fulgt opp særskilt, men jf. Meld St. 16 (2020-2021): Stortingsmeldingen om arbeidslivsrelevans i høyere utdanning.

– vurdere tiltak for økt næringslivsrelevans i humanistiske studier i forbindelse med utviklingen av en nasjonal konkurransearena for utdanningskvalitet

SVAR FRA KD: Det har vært utlysninger i HK-dir, blant annet til økt arbeidsrelevans og studentaktiv læring, som har gitt støtte til prosjekter som skal styrke arbeidslivsrelevansen i humanistiske fag.

– etablere et rektormøte i forbindelse med innføringen av utviklingsavtaler for universitetene og høyskolene

SVAR FRA KD: Ja, det er avholdt rektormøter i forbindelse med første runde av utviklingsavtalene.

– invitere universitetene og høyskolene til et møte om oppfølgingen av denne meldingen høsten 2017, der dagsorden vil inkludere bl.a. sikring av små og utsatte fag og humanioras forhold til skolen

SVAR FRA KD: Avholdt.

– følge opp humanioraevalueringen gjennom dialog med institusjonene

SVR FRA KD: Fulgt opp i de årlige etatsstyringsmøtene.

– opprettholde den utvidede utvekslingsordningen for skoleklasser i videregående skole

SVAR FRA KD: Anbefaler å høre med HK-dir om dette.

– utvide eksisterende ordning med tilrettelagt ingeniør- og økonomiutdanning i Frankrike og Tyskland

SVAR FRA KD: NORGINSA, utvekslingsprogrammet som er spesielt tilrettelagt for norske ingeniørstudenter i Toulouse, er videreført. Det er ikke opprettet tilsvarende programmer i Tyskland, men det foregår utstrakt institusjonssamarbeid om ingeniørfag innenfor rammen av Erasmus+ og European Universities.

– gi lærere mulighet til å videreutdanne seg i spansk, fransk og tysk som en del av fagtilbudet i videreutdanningsstrategien «Kompetanse for kvalitet»

SVAR FRA KD: Dette har vært tilbudt, se oversikt hos Utdanningsdirektoratet.

– vurdere tiltak for å sikre utdanningstilbud i fremmedspråk i Nord-Norge

SVAR FRA KD: Se svar om utsatte fag ovenfor.

– be Universitets- og høgskolerådet om et samlet, begrunnet og prioritert forslag til språkfag der bachelorgraden bør utvides til fire år

SVAR FRA KD: Det er åpnet for at bachelorgrader i kinesisk, japansk og arabisk språk kan utvides til fire år etter søknad til departementet. Det er ikke bevilget øremerkede midler til tiltaket.

– tydeliggjøre humanioras rolle som selvstendig kunnskapsleverandør innenfor de prioriterte områdene i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning ved den kommende revisjonen av planen

SVAR FRA KD: Se omtale av Meld St 4 (2018-2019), Langtidsplan for forskning og høyere utdanning, over.

– vurdere videreføring av ordningen med Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) på bakgrunn av den kommende evalueringen, og i den forbindelse særlig se hen til humanioras behov for bedre kobling til arbeidslivet

SVAR FRA KD: RSA ble evaluert i 2017 og videreført, jf. Mld St. 16 (2020-2021), Stortingsmeldingen om arbeidslivsrelevans i høyere utdanning.

– vurdere institusjonelle virkemidler for å bygge bro mellom de humanistiske fagene og skolen i lys av omorganiseringen av de nasjonale sentrene

SVAR FRA KD: Ikke nok informasjon til å svare.

– sette humanioras forhold til skolen på dagsordenen i det planlagte møtet med universitetene og høyskolene høsten 2017

SVAR FRA KD: Avholdt

– at fagene skal fornyes av personer med høy faglig og fagdidaktisk kompetanse og erfaring. Dette inkluderer også humaniorafagene

SVAR FRA KD: Utvelgelse av den kompetansen som ble benyttet i fagfornyelsen av læreplanverket i grunnopplæringen ble håndtert gjennom Utdanningsdirektoratet.

– fremskaffe et bedre kunnskapsgrunnlag om kvaliteten på og produksjonen av læremidler og læringsressurser til norsk skole

SVAR FRA KD: Se gjennomgang av lærebokordningen 2021.

– basert på erfaringene fra pilotprosjektet med kvalitetskriterier i matematikk, vurdere om det bør utvikles en lignende ordning for humaniorafagene

SVAR FRA KD: Ikke fulgt opp.

– vurdere ytterligere tiltak for å styrke kvaliteten på læremidler i humaniorafagene

SVAR FRA KD: Ingen tiltak utover lærebokordningen.

torbjørn røe isaksen nyheter ntnu kjell lars berge humaniorameldingen helge jordheim frode helland forskningsrådet camilla brautaset anne kristine børresen universitetet i oslo universitetet i bergen
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS