Ny stortingsmelding

Advarer mot å spå om framtidas behov i ny stortingsmelding

— Det er behov for å prioritere utdanninger som er etterspurt fra både studentene og arbeidslivet, sier Ola Borten Moe. Humaniora-ledere advarer statsråden mot å forsøke å spå om framtidas komptansebehov.

- Humaniora er livsviktig, mener dekan Camilla Brautaset ved Uniersitetet i Bergen.
Solveig Mikkelsen
Tekst: Solveig Mikkelsen
Publisert Sist oppdatert

Regjeringen varslet denne uka at den våren 2023 vil legge fram en stortingsmelding om framtidas kompetansebehov. Da vil framtidige utdanningstilbud stå sentralt. Behovet for kompetanse i arbeids- og samfunnslivet skal kartlegges, heter det i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

Arbeidstittelen er Utsynsmeldingen.

FAKTA

Kartlegger hvilken kompetanse som trengs i Norge framover

Meldingen vil blant annet se på hvordan utdanningssystemet kan rigges slik at:

  • arbeidslivet og den enkelte får tilgang til nødvendig kompetanse
  • utdanningstilbudene er oppdaterte og fleksible
  • arbeidslivet i distriktene lettere kan få tak i kompetent arbeidskraft
  • manglende kompetanse, helseutfordringer eller en kombinasjon av disse ikke blir et like stort hinder for deltakelse som i dag
  • lavt utdannede får bedre muligheter til å delta i kompetanseutvikling

Meldingen vil gjøre rede for regjeringens prioriteringer fremover. Blant temaene som skal ta sopp i meldingen er:

  • dimensjonering i utdanningssystemet
  • en kompetansereform for arbeidslivet
  • en storstilt satsing på tilgang til utdanning i hele landet
  • mobilisering av arbeidskraftreserven og tverrsektorielt samarbeid på kompetansefeltet
  • en kompetansepolitikk som støtter opp under det grønne skiftet
  • Kilde: Kunnskapsdepartementet

— Jeg er spent på hva som kommer. Tilnærmingen høres instrumentell ut, sier dekan Camilla Brautaset ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

At det er behov for en slik melding, begrunner departementet med at det er store udekkede arbeidskraft- og kompetansebehov i arbeidslivet. At befolkningen eldes fører til stadig færre mennesker i arbeidsfør alder, og det kan bli vanskeligere å rekruttere arbeidskraft fra utlandet.

Budskapet er: Det blir enda viktigere å prioritere og satse på den kompetansen som er viktigst for Norge.

— Det er behov for å prioritere utdanninger som er etterspurt fra både studentene og arbeidslivet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

— Vi kan ikke gjøre mer av alt. Vi må sette inn innsatsen der behovet er størst.

— Institusjonene vet best

Humaniorafagene strever med få søkere til enkelte fag og har tidligere har vært i skuddlinja for ikke å være nok arbeidsrelevante. Men dekan Frode Helland ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo er optimist. Han tror humaniora vil ha en naturlig plass når framtidig kompetansebehov skal kartlegges.

— Hvis det er slik at politikerne skal spå om framtida og overstyre institusjonene, er det grunn til uro. Det er ingenting som tyder på at departementet vet bedre enn institusjonene hvordan behovet utvikler seg, sier Helland.

Han sier at hvis blir dette gjort på en fornuftig måte, så ser han ingen grunn til å være urolig.

— De kandidatene vi utdanner er det behov for og de får jobb. Hvis man ser på de undersøkelsene som foreligger over hva næringslivet ønsker seg av kandidater fra universitetet, så er kontekstforståelse, kritisk tenkning, det å kunne kommunisere klart og å samarbeide med andre sentrale elementer. Alt dette er noe som burde treffe humaniora godt, sier han.

Dekanen peker på alt det dramatiske som har skjedd i verden med pandemi og krig.

— Da vil det forbause meg om noen tror av vi er bedre skodd som samfunn hvis vi har mindre kunnskap og bevissthet om historiske forhold, språk og kultur enn tidligere, legger han til.

— Humaniora er livsviktig!

Dekan Camilla Brautaset i Bergen imøteser den nye meldingen med forventning.

— Det er veldig fint at departementet tenker på hva slags kompetanse som trengs i framtida. I det framtidsbildet vil humaniora stå veldig sentralt, sier hun.

Frode Helland er dekan ved Universitetet i Oslo.

— Vi kan ikke leve uten humaniora! Humaniora er livsviktig!

— Ett konkret eksempel er hvordan vi som både enkeltmennesker og samfunnet forholder oss til den informasjonsrevolusjonen som er i ferd med å bli ett særlig kjennetegn ved vårt århundre. Det vil stille stadig større krav til å kunne skille mellom det viktige og det uviktige, til å kunne spørre ut informasjonen kritisk, og å kunne sette sammen informasjon fra ulike kilder til et større bilde av verden.

— Kritisk tenkning og kommunikasjon er eksempler på nøkkelkompetanser våre studenter vil ha med seg inn i et arbeidsmarked som stiller stadig større krav til fleksibilitet, mener UiB-dekanen.

Det som er helt sikkert, ifølge Brautaset, er at alle innenfor høyere utdanning må jobbe kontinuerlig med sin studieportefølje.

— Det gjør vi også – nettopp fordi den humanistiske kunnskapen er så viktig ligger det også et ansvar på oss på de humanistiske fakultetene å røkte studieporteføljene slik at de kan treffe enda flere og enda bedre i fremtiden.

Dekanen peker på at det var like mange studenter som studerte humaniora i 2020 som ved årtusenskiftet. Det er et tegn på at etterspørselen etter disse utdanningene er stabil.

Camilla Brautaset er dekan ved Universitetet i Bergen.

— Hvis man skal se på framtidas behov, er det veldig godt nytt for humaniora. De store globale samfunnsutfordringene vi og neste generasjon står overfor har tre ting til felles: De har alle en tydelig humanistisk dimensjon, de kan kun løses i fellesskap og gjennom kunnskap. Forutsetningen er selvsagt at en faktisk løfter blikket og ikke rigger seg for fremtiden ut fra et instrumentelt nåtidsperspektiv.

Mer tilgjengelig utdanning

Utsynsmeldingen skal også ta for seg de mange som står utenfor arbeidslivet.

— Det er store gevinster forbundet med å kvalifisere dem som står utenfor arbeidslivet, sier Ola Borten Moe i pressemeldingen.

Tema blir blant annet et bedre tverrsektorielt samarbeid mellom NAV og utdanningssystemet for denne gruppa. Tema blir også arbeidslivets eget ansvar for å holde kompetansen i arbeidsstyrken oppdatert.

I tillegg skal meldingen blant annet drøfte desentralisert utdanning og hvordan utdanningsinstitusjonene og fylkeskommunene som eier fagskoler og videregående skoler kan fordele ressursene. Målet er at utdanningstilbudet skal utvikle seg mest mulig i tråd med samfunnets behov – og i tillegg være tilgjengelig.

uib ola borten moe arbeidslivsrelevans uio camilla brautaset frode helland kompetanse nyheter solveig mikkelsen
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS