Advarer mot å spå om framtidas behov i ny stortingsmelding

Regjeringen varslet denne uka at den våren 2023 vil legge fram en stortingsmelding om framtidas kompetansebehov. Da vil framtidige utdanningstilbud stå sentralt. Behovet for kompetanse i arbeids- og samfunnslivet skal kartlegges, heter det i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

Arbeidstittelen er Utsynsmeldingen.

— Jeg er spent på hva som kommer. Tilnærmingen høres instrumentell ut, sier dekan Camilla Brautaset ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

At det er behov for en slik melding, begrunner departementet med at det er store udekkede arbeidskraft- og kompetansebehov i arbeidslivet. At befolkningen eldes fører til stadig færre mennesker i arbeidsfør alder, og det kan bli vanskeligere å rekruttere arbeidskraft fra utlandet.

Budskapet er: Det blir enda viktigere å prioritere og satse på den kompetansen som er viktigst for Norge.

— Det er behov for å prioritere utdanninger som er etterspurt fra både studentene og arbeidslivet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

— Vi kan ikke gjøre mer av alt. Vi må sette inn innsatsen der behovet er størst.

— Institusjonene vet best

Humaniorafagene strever med få søkere til enkelte fag og har tidligere har vært i skuddlinja for ikke å være nok arbeidsrelevante. Men dekan Frode Helland ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo er optimist. Han tror humaniora vil ha en naturlig plass når framtidig kompetansebehov skal kartlegges.

— Hvis det er slik at politikerne skal spå om framtida og overstyre institusjonene, er det grunn til uro. Det er ingenting som tyder på at departementet vet bedre enn institusjonene hvordan behovet utvikler seg, sier Helland.

Han sier at hvis blir dette gjort på en fornuftig måte, så ser han ingen grunn til å være urolig.

— De kandidatene vi utdanner er det behov for og de får jobb. Hvis man ser på de undersøkelsene som foreligger over hva næringslivet ønsker seg av kandidater fra universitetet, så er kontekstforståelse, kritisk tenkning, det å kunne kommunisere klart og å samarbeide med andre sentrale elementer. Alt dette er noe som burde treffe humaniora godt, sier han.

Dekanen peker på alt det dramatiske som har skjedd i verden med pandemi og krig.

— Da vil det forbause meg om noen tror av vi er bedre skodd som samfunn hvis vi har mindre kunnskap og bevissthet om historiske forhold, språk og kultur enn tidligere, legger han til.

— Humaniora er livsviktig!

Dekan Camilla Brautaset i Bergen imøteser den nye meldingen med forventning.

— Det er veldig fint at departementet tenker på hva slags kompetanse som trengs i framtida. I det framtidsbildet vil humaniora stå veldig sentralt, sier hun.

— Vi kan ikke leve uten humaniora! Humaniora er livsviktig!

— Ett konkret eksempel er hvordan vi som både enkeltmennesker og samfunnet forholder oss til den informasjonsrevolusjonen som er i ferd med å bli ett særlig kjennetegn ved vårt århundre. Det vil stille stadig større krav til å kunne skille mellom det viktige og det uviktige, til å kunne spørre ut informasjonen kritisk, og å kunne sette sammen informasjon fra ulike kilder til et større bilde av verden.

— Kritisk tenkning og kommunikasjon er eksempler på nøkkelkompetanser våre studenter vil ha med seg inn i et arbeidsmarked som stiller stadig større krav til fleksibilitet, mener UiB-dekanen.

Det som er helt sikkert, ifølge Brautaset, er at alle innenfor høyere utdanning må jobbe kontinuerlig med sin studieportefølje.

— Det gjør vi også – nettopp fordi den humanistiske kunnskapen er så viktig ligger det også et ansvar på oss på de humanistiske fakultetene å røkte studieporteføljene slik at de kan treffe enda flere og enda bedre i fremtiden.

Dekanen peker på at det var like mange studenter som studerte humaniora i 2020 som ved årtusenskiftet. Det er et tegn på at etterspørselen etter disse utdanningene er stabil.

— Hvis man skal se på framtidas behov, er det veldig godt nytt for humaniora. De store globale samfunnsutfordringene vi og neste generasjon står overfor har tre ting til felles: De har alle en tydelig humanistisk dimensjon, de kan kun løses i fellesskap og gjennom kunnskap. Forutsetningen er selvsagt at en faktisk løfter blikket og ikke rigger seg for fremtiden ut fra et instrumentelt nåtidsperspektiv.

Mer tilgjengelig utdanning

Utsynsmeldingen skal også ta for seg de mange som står utenfor arbeidslivet.

— Det er store gevinster forbundet med å kvalifisere dem som står utenfor arbeidslivet, sier Ola Borten Moe i pressemeldingen.

Tema blir blant annet et bedre tverrsektorielt samarbeid mellom NAV og utdanningssystemet for denne gruppa. Tema blir også arbeidslivets eget ansvar for å holde kompetansen i arbeidsstyrken oppdatert.

I tillegg skal meldingen blant annet drøfte desentralisert utdanning og hvordan utdanningsinstitusjonene og fylkeskommunene som eier fagskoler og videregående skoler kan fordele ressursene. Målet er at utdanningstilbudet skal utvikle seg mest mulig i tråd med samfunnets behov – og i tillegg være tilgjengelig.