Legger vekt på etikk for å få flere filosofer i relevant jobb

Institutt for filosofi og religionsvitenskap ved NTNU ligger i landlige omgivelser på Dragvoll i Trondheim. Ansatte og studenter holder til i bygningen kalt Låven. Utenfor er det grønn idyll med et flott kulturlandskap. Et perfekt sted for å tenke dype, filosofiske tanker.

Men noen mørke skyer forstyrrer idyllen. I en forskningsartikkel nylig beskrev forskerne Jannecke Wiers-Jenssen og Terje Næss hvordan det står til med humaniora og arbeidsmarkedet.

Mens noen grupper av humanister kommer seg nokså lett ut i arbeidslivet, er arbeidsledigheten høyere for dem med bakgrunn fra litteratur, kunsthistorie, arkeologi, kulturstudier og filosofi. Og kanskje enda verre: En stor andel havner i jobber de er overkvalifiserte for (overutdanning).

Når det er sagt, strever de humanistiske fagene generelt med overutdanning, og andelen har økt over tid.

Ifølge undersøkelsen fra forskningsinstituttet Nifu og OsloMet var 40 prosent av de ferdigutdannede masterstudenter fra filosofi i en jobb de var overkvalifisert for, et halvår etter fullført studieløp i 2015.

— Jeg er kjent med at det foregår overutdanning, men stort sett kjenner vi til solskinnshistoriene, konstaterer instituttleder Holmen.

utdanning

Ny forskning avliver myten om at humanister ikke får seg jobb

— Må få øynene opp for filosofi

Han forteller at studiet tradisjonelt sett har vært innrettet mot en framtidig jobb som filosof på universitetet. Universitetene har ikke hatt som oppgave å forberede studentene til arbeidsmarkedet utenfor. Slik er det imidlertid ikke lenger, påpeker instituttlederen.

Instituttet jobber nå strategisk på to fronter: Verden utenfor skal få øynene opp for filosofi og bedre forstå hva en filosof kan bidra med i arbeidslivet, og studentene selv skal bli mer bevisste på alt det de kan etter å ha studert filosofi.

— Hva kan studenter jobbe med hvis de ikke skal jobbe ved et universitet?

— Det er undervisning i alle ledd, mange undervisere ender opp i videregående skole, blant annet i valgfaget filosofi. Livssynsorganisasjonene Humanistene og Human-Etisk Forbund ansetter filosofer, og Forsvaret har felthumanister.

Stort sett er filosofene flinke til å finne seg interessante jobber, sier Holmen.

På informasjonssidene til instituttet lister de opp stillinger som innehas av tidligere filosofistudenter. For å nevne noen:

• Forlagsredaktør
• Kommunikasjons- og informasjonsrådgiver
• Lærer/lektor
• Filosofisk praktiker
• Rådgiver i universitets- og høyskolesektoren og i kultursektoren
• Avdelingsleder ved høgskole
• Journalist og tekstforfatter
• Rådgiver innenfor medisinsk og helsefaglig forskningsetikk

Holmen understreker at det hører med til historien at filosofi er et disiplinfag som ikke bare skal lede til et yrke eller en profesjon.

— Det er viktig å få understreket at undervisning ved et universitet også skal dekke et samfunns behov for kritisk dannelse. Filosofi og andre disiplinfag bidrar til at et samfunn har et større immunforsvar mot populisme og demokratisk uro, for eksempel. Slike ambisjoner må også bli en del av det større regnskapet.

— Ikke alltid et problem med overutdanning

Silje-Marie Normann Svendsen tar en bachelor i filosofi og går nå på tredje året. Før hun ble introdusert for faget, hadde hun studert arkeologi og ventet på å komme inn på profesjonsutdanningen i psykologi. I mellomtiden tok hun et årsstudium i filosofi.

— Halvveis ut i semesteret fant jeg ut at her vil jeg være. Her var det tverrfaglig mulighet og alt jeg interesserer meg for faglig, kan jeg integrere i filosofien. Derfor ble jeg værende her.

Nå har Svendsen planene klare: Hun vil ta master og deretter helst begynne på en doktorgrad. Å forske og undervise ved et universitet er målet.

Blir det ikke jobb ved et universitet en gang i framtida, ser hun for seg ulike rådgiverstillinger eller journalistikk.

At mange filosofer havner i en jobb de er overkvalifiserte til, trenger ikke nødvendigvis å være et stort problem, poengterer hun.

— Det å ta en utdanning og tilegne seg kunnskap, er så verdifullt at om jeg ikke finner meg en jobb i akademia, så vil utdanningen uansett være veldig anvendbar. Og man kan ha overkompetanse for stillingen, men det trenger ikke å være problematisk hvis man har for eksempel veldig lyst til å starte en kafé.

Satser på etikk

Filosofi-instituttet drar nå nytte av at Program for anvendt etikk er integrert med dem. Helt nytt nå i høst er et studieprogram med vektlegging av etikk. Det håper de skal øke antallet studenter. I dag er det 4-6 studenter på master årlig og 6-10 bachelorstudenter.

— Dette er en studieretning hvor vi anvender filosofien på relevante problemstillinger. Vi lager en type filosofi som er mer ettertraktet og kan brukes til alt, sier Heine Alexander Holmen.

Studentene skal bruke kunnskapen i faget på relevante problemstillinger som samfunnet i dag står overfor.

— Vi har et fagmiljø som har jobbet tverrfaglig lenge, og det har vi nå endelig tatt i bruk på studienivå. Det er helt unikt i Norge, tror jeg. Fokus på etikk blir vår merkevare.

Samfunnsproblemer de berører er bærekraft, miljø, etikk spesielt - og de anvender filosofi mer generelt. Slik skal studentene bli mer ettertraktet som arbeidstaker.

— De nye studiene fokuserer også en del på feministisk filosofi, likestilling og mangfold.

Etikerne på instituttet har deltatt i mange prosjekter. For eksempel hva klimaendringer gjør med vinproduksjon, og ulike etiske problemstillinger knyttet til lakseproduksjon. Å endre for eksempel laksen slik at den tåler bedre fangenskap, er ikke bare en teknologisk problemstilling, men også etisk.

Studentene kan velge Humanister i praksis, som gjør at de får prøve seg ut i arbeidslivet underveis. I tillegg har instituttet et fag 2 i breddeåret, der de kan velge hva de vil.

— Vi forsøker å hjelpe til å styre dem inn mot noe som er relevant for dem, slik som bærekraft og bioteknologi.

Ny stortingsmelding

Advarer mot å spå om framtidas behov i ny stortingsmelding

Mer enn bøker av døde filosofer

I tillegg jobber altså instituttet med å få studentene til selv å bli klar over alt de kan.

— Vi jobber med å gjøre dem bevisst på hva de lærer i tillegg til å lære om Hegel. Vi legger vekt på presentasjonsteknikker, bruk av digitale virkemidler, at de kan analysere, har en skriveteknikk ingen andre har og de leseferdighetene som trengs. Alt dette er en del kapasiteter de må bli klar over at de har.

Khrono spør filosofistudent Silje-Marie Normann Svendsen hva hun mener studentene er flinke til etter fullført studium.

— Det er så mye! Å skrive, tenke kritisk, det å virkelig lese en tekst ordentlig og forstå hva som er viktig i teksten. Vi lærer noe veldig anvendbart, som alle deler av arbeidslivet har bruk for.

— Folk vet ikke nødvendigvis hva en filosof er. De tenker det handler om å fordype seg i store bøker av gamle, døde menn. Det er ikke tilfelle, understreker hun.

Dessuten har hun observert en interessant dreining. Som fadder har hun tidligere år fått spørsmål fra nye studenter: Hva skal du gjøre, du får jo ikke jobb? De samme spørsmålet får hun utenfor universitetet.

Men i år registrerer hun at noe er endret:

— Nå i år var det ikke slik. Det virker som at folk ser at vi trenger humaniora, mens de en stund undervurderte de humanistiske fagene. Nå skjer det så mye i verden, det er behov for å tenke kritisk og stille de viktige spørsmålene, sier filosofistudent Silje-Marie Normann Svendsen.