Slet med «gutta­stemning» og hersketeknikker. Nå går nye studenter på bøllekurs

Flere av filosofistudentene som begynte på studiet for to år siden, opplevde raskt at det var en ukultur på studiet. Studentavisa Under Dusken skrev om et studiemiljø preget av «guttastemning», tøff debattkultur, latterliggjøring og nedvurdering av kvinnelige medstudenter. 

— Det var en tydelig uro i studiemiljøet, så vi ønsket, blant flere andre tiltak, å arrangere et slags bøllekurs som ei innføring i akademia, sier instituttleder Heine Alexander Holmen. 

Kurset kom også som et svar på at NTNU ønsket et mer faglig innhold for nye studenter ved studiestart, og arrangeres for andre gang. 

NTNU

Kvinnelig student forteller om «guttastemning» og diskriminering på filosofistudiet

— Droppe sannhet hvis den sårer?

Da Khrono var innom bøllekurset onsdag, var det kombinert lunsj og gruppearbeid. Oppgaven de nye studentene skulle diskutere var: «Sannheten eller mennesket?»

Ved ett av bordene satt seks studenter og tenkte så det knaket. Fort kom de inn på store filosofiske spørsmål. Bør sannheten ofres av hensyn til menneskene? Er sannheten relevant for alle? Er det så viktig å si hva du mener er sannheten hvis du fornærmer folk slik at de blir lei seg. 

De var innom vanskelige tema: Kjønnsidentitet, medisinske og sosiale eksperimenter, religion og overpopulasjon. 

Alle tok ordet, og de ga hverandre ros for gode resonnementer. Dette var høyttenking på høyt nivå. 

— Utfordrende med sterk uenighet

Foran en plakat med spørsmålet «Må vi bølle vekk bøllene?» oppsummerte instituttleder Holmen gruppearbeidet.

— Dere kjenner ikke hverandre og er nærmest tvangsplassert. Det er helt vanlig på universitetet. 

Han viste til at studentene har ulike meninger. 

— Hvordan bryne seg på dem? Høflighetsnormene er sterke og diskusjoner blir lett konforme. Det er fint hvis dere får brynt dere på uenighet og øve dere på ulike oppfatninger. 

I kjølvannet av kurset forteller Holmen til Khrono at de tidligere på dagen snakket en del om hvordan vi som mennesker reagerer på sosiale situasjoner, for eksempel under et seminar. Vi får følelsesreaksjoner på avvisning i ei gruppe, for eksempel ved en opphetet diskusjon. 

— Hjertepumpa går, vi puster fortere og får en panikkreaksjon, og det gjør vi fordi vi er sosiale dyr. Vi er konforme. Å da sitte i en diskusjon der noen er helt uenige og argumenterer tydelig mot det du står for, kan være sosialt utfordrende. Vi må vite at slike diskusjoner kommer, og samtidig klare å takle dem og ha noe å svare med. 

På bøllekurset får studentene ei innføring i de fem hersketeknikkene til tidligere SV-politiker Berit Ås og supplerte med sine egne erfaringer. 

— Uansett sosial situasjon blir vi ofte møtt med ulike hersketeknikker. Da må vite at det skjer, hva de er og komme opp med mottiltak. 

humaniora

Legger vekt på etikk for å få flere filosofer i relevant jobb

Anti-bølling

— Hva menes med plakaten vi så på kurset om å bølle vekk bøllene?

— Vi snakket om at hersketeknikker kan brukes på godt og vondt. De er ikke nødvendigvis dårlige, og av og til må du bølle litt tilbake og bruke de samme teknikkene. 

Heine Alexander Holmen viser til da Berit Ås snakket på kommunestyremøtene, og opplevde at hun ikke ble lyttet til, og at det særlig var én der som alltid så ned og gravde i veska. Da svarte hun med samme mynt, bøllet tilbake og gjorde det samme. Det var effektivt. Kristin Halvorsen la handa på albuen til Carl I. Hagen som stivnet og ble stille. Hun la ikke skjul på at det var et bevisst grep for å komme til orde. 

— Er det slutt på «guttastemning» nå på filosofistudiet?

— Nei, vi er nok ikke ferdige. Da dette kom opp, var det noe jeg kjente igjen da jeg selv var filosofistudent, og som jeg som ansatt på filosofi kjenner igjen. Jeg har sett en ekstrem dårlig kultur på filosofi i enkelte studiemiljø utenlands. Vi risikerer å måtte jobbe med dette i lang tid, men den ballen tar vi. 

Holmen sier at de i tillegg til bøllekurs, er tydelige fra instituttet på at dette tar de alvorlig og gjør det til tema, både i kontakt med linjeforeningene og i arbeidet internt. 

— Når vi nå er mer i dialog med studentmiljøet, har det vi har slitt med tonet seg ned. jeg opplever et positivt og lydhørt studiemiljø, og har derfor et håp om at det vi har gjort har hjulpet. 

Debatt ● Heine A. Holmen

Må vi ha baller i filosofi?

— Diskusjonen ble bedre

— Veldig interessant, særlig å høre om hersketeknikker, sier studentene Ragnhild Aandstad, Simen Kjærnes og Miriam Aarhus når vi huker tak i dem rett etter at bøllekurset er over. De er veldig fornøyde med at instituttet tilbyr dem et slikt kurs første uka av studiet. 

Alle tar årsstudium. Kjærnes studerer filosofi, Aandstad religionsvitenskap og Aarhus etikk. 

— Det er alltid gøy å høre om hersketeknikker. Det er viktig å ha dem i bakhodet, både du selv, eller andre, blir utsatt for dem. Etter å ha hørt om det, ble diskusjonen bedre, sier Aandstad. 

De gir alle eksempler på hersketeknikker. Passiv aggressivitet, himling med øynene, latter og nedlatende tone. 

Ikke hørt om ukulturen

Selv har de nye studentene ikke hørt om ukulturen på studiet tidligere år. 

— Jeg kan forstå at det har vært slik. Uten at det gjelder alle, så merker jeg at jenter blir mer forsiktige hvis det er mange gutter med sterke meninger. Det er vanskelig å forsvare egen mening når det er 5 mot 1, sier Aarhus.

Kjærnes sier filosofi har mange folk med sterke meninger. 

— For å ha en god diskusjon, må vi være saklige og interessert i å høre og respektere andres meninger. Hvis ikke er det ikke verdt å diskutere med personen, sier han. 

Aandstad sier hun er glad i å utfordre i diskusjoner: 

— Jeg kan være den personene som sier at du er så politisk korrekt, men bare for å skape en god diskusjon. Det er en bra ting at folk er uenige, men når flertallet er gutter mot jenter, blir det dumt. 

Min doktorgrad

Laksefilosofen Hannah skrev avhandling om genredigering

— Dum kanselleringskultur

Aarhus sier det skal være rom for at man saklig diskuterer og sier sine meninger, men at det er åpenhet for se at saken har flere sider. En diskusjon bør ikke gå på person. 

— Vi må si vår mening selv om det er ubehagelig. Det vi mener kan være et sårt tema for noen, men det er ikke ment sånn. Vi lever i et stort ekkokammer, der det ikke er lov å ha meninger utenfor normen. Politisk skal alle være for abort, for Pride, for aktiv dødshjelp. Det gjør det interessant å være her på studiet, vi kommer utenfor ekkokammeret og kan se ulike standpunkt. 

Kjærnes legger til:

— Kanselleringskulturen i Norge er dum. Har folk egne meninger, så får andre drite i dem. Du må være åpen for andres meninger hvis du skal gå her. 

— Hvis ikke går du fornærmet hjem hver eneste dag, avslutter Aarhus.