Skippertak: Den nye pedagogikken

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Jeg står ved vinduet og ser på livet utenfor. Det gjorde min foreleser i kvante-elektrodynamikk for tretti år siden også. Jeg husker han messet for seg selv «kjedelig, kjedelig …». Jeg forstår ham nå.

Bak meg sitter noen få håpefulle og regner oppgaver i elektrofag. Resten av klassen sender meg klare meldinger ved enten å være fysisk eller åndelig fraværende. 

De anvender den nye pedagogikken — skippertak. Vel, skippertak har nok alltid vært en de facto læringsmetode for alle, men fornektet av pedagoger. Det finnes ingen forskning på læring via skippertak og i den pedagogiske litteraturen er skippertak synonymt med pugg og annet uvesen som bør bekjempes med alle midler. 

For en ung og fremadstormende udogmatisk pedagog burde forskning på skippertak kunne skape en strålende karriere. 

Debatt ● Jan Storø

Hvorfor jeg har sluttet å gi fra meg forelesningsbildene

Skippertak er et plutselig kortvarig krafttak. Den etymologiske betydningen kommer fra seilskutetiden da man hadde lite å gjøre mesteparten av tiden bortsett fra når det skulle legges til land og alle måtte ta et tak, skipperen inkludert. 

Skippertaket har stolte tradisjoner og særlig blant dem som har hatt evne til å tenke raskt og alene. Galileo Galilei oppdaget Jupiters måner en kveld i januar 1610 og sementerte dermed den Kopernikanske verdensanskuelsen. Newtons Principia ble unnfanget noen intense høstkvelder for å komme Hooke og Leibniz i forkjøpet. Einstein brukte et par måneder på relativitetsteorien. Heisenberg fant sin usikkerhet relasjon i løpet av noen heftige netter på sin elskovstur til Helgoland etter at elskerinnen var sovnet. 

Nietzsche la grunnlaget for sin filosofi under noen spasertur. Mozart tok skippertak hver gang han var blakk og tryllet frem de vakreste operaer og symfonier. Ludvig Holberg norsk pedagogikks grunnlegger og vesentligste bidragsyter, hadde sine raptuser. Den norske grunnloven av 1814 ble skapt mellom noen fyllekuler. 

Menneskehetens intellektuelle utvikling er historien om skippertak. Det kan virke som det kun var de pedagogiske sosialkonstruktivistiske fyrtårnene Dewey, Piaget og Vygotsky som trengte lang tid for å lære og da med god hjelp av andre. 

Kunnskapsproduksjon og læringsstrategier må avspeile samfunnet og næringslivets behov. I en dynamisk verden med korte tidsfrister og hvor endringer skjer raskt, er skippertak modus operandi og den eneste fornuftige metode. Man må tilpasse seg et hurtig endrende arbeidsmarked. Gårsdagens viten er ubrukelig i morgendagens samfunn. 

Debatt ● Karl Philip Lund

Hva kan høyere utdanning lære av TikTok og spill?

Istedenfor «Just in case»-kunnskap må en satse på «Just in time»-læring. Like viktig som evne til å tilegne seg kunnskap fort er det å glemme. Latent gammel kunnskap tar ikke plassen for ny kunnskap. Innlæring fører til en overlesset bevissthet. 

Dyp og langsom læring er en meningsløs tidstyv som stjeler fokus fra her og nå. Nyere forskning innen mindfulness har vist at å tenke for mye og lenge verken er sunt eller produktivt. I tillegg hindrer for mye kunnskap kreativitet ved at en kan for mye. 

Nei, det er viktig å være best når det virkelig gjelder. Ingen hensikt å yte når ingen vurderer. På samme måte som i idretten gjelder det å toppe formen. Studenter og elever skal lære å lære — fort. Rask kunnskaps­assimilasjon er positivt og bør premieres.

undervisning

Han har fått seks prisar for god undervisning. Her er professor Bjorvatn sin metode

Det nye Norge skal ikke bygges av trege og tungnemme. Klassisk eksamen er den beste måten å måle studenter og elevers kvikke yteevne på. Og skulle strykprosenten mot formodning bli for høy, kan det bare settes ned en komité slik at eksamen igjen tilpasset skippertaket. 

I en slik virkelighet blir det meningsløst å dytte normativ (ikke slik tingene er, men slik en synes de bør være), virkelighetsfjern og utdatert pedagogikk på studenter og elever. Den gamle pedagogikken med Piaget og Vygotsky i spissen fører en meningsløs kamp mot naturen og de menneskelige instinkter.

Selv Darwin brukte skippertak for å tilegne seg kunnskap. Den gamle pedagogikken synes å være tuftet på protestantisk arbeidsetikk, i ditt ansikt sved skal du spise ditt brød, mens det naturlige er minste motstands vei når det gjelder oppgaver og utfordringer. 

Hvorfor ugleser pedagoger skippertaket? De stigmatiserer rasjonell læringsatferd som er resultatorientert og målstyrt. Skippertaket går jo som hånd i hanske med pedagogenes virkelighetsforståelse og læringsteorier. 

Studentene tar ansvar for egen læring ved ikke å spille bort tiden sin på forelesninger. De bruker problembasert læring. Problemet er eksamen. De samhandler sosialkonstruktivistisk med lærer dagen før eksamen. Deweys «Learning by doing» utføres ved å møte opp til eksamen. Mange aha-opplevelser utløses ved hardt arbeid under press og mang en student har opplevd å gå gjennom alle Piagets stadier med stort læringstrykk under eksamen. 

Etter eksamen utveksler studenter erfaringer på Vygotsky-maner før de igjen konsentrerer seg om seg og sitt. Mappevurderingen kan jo PST ta seg av. Til alt overmål slipper en fagdidaktikk når studentene aldri er til stede ellers.

Debatt ● Mette-Jorunn Meisland

Lærer man mer av å gjøre enn å høre?

Norge har elendige PISA-resultater. Ifølge tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen handlet det om at: «En betydelig norsk elevandel underpresterer i matematikk … Det dreier seg om en fjerdedel, ja nesten en femtedel». 

Løsningen er selvfølgelig et kollektivt nasjonalt Pisa-skippertak for å bli best i test. 

En bred satsing på skippertak vil endre hele undervisningssektoren. De fleste læringsinstitusjoner kan legges ned, og stat og kommune kan spare store summer. Studenter og elever trengs kun å «coaches» gjerne med tidsriktige IKT-løsninger eller krasjkurs som læringsarena, i dagene før eksamen. Det hele kan selvfølgelig «outsources». 

Alle skoler og universiteter kan leies ut til næringsvirksomhet. Lærere kan settes til samfunnsnyttig og produktivt arbeid i stedet for å tale for døve ører i tomme forelesningssaler. Med totalt fravær kan studenter elever tjene til livets opphold på REMA 1000 og lignende og sikre seg full studiefinansiering og samtidig oss andre billig mat. Statens lånekasse for utdanning kan dermed avvikles.

I påvente av seriøs pedagogisk forskning på skippertak, har vårt institutt foretatt en storstilt undersøkelse angående utbredelsen av skippertak som arbeidsform. Svarprosenten var et nordkoreansk ledervalg verdig, og svaret var et rungende ja til skippertak som metode for læring. 

Da studentene ble spurt om hvorfor de brukte skippertak selv om pedagogene mener det er en ubrukelig læringsform, var svaret: «Vi går på skolen for å få gode karakterer. Gode karakterer gir oss en godt betalt jobb. Kunnskap kan vi få etterpå. Q. E. D.». Overveldet av slik innsikt er det bare å gi seg ende over.

Prokrastinering

Det kan stå om livet. Legg alt til side og les dette