Debatt ● Jan Storø

Hvorfor jeg har sluttet å gi fra meg forelesningsbildene

Jeg gir ikke ut kortversjoner av min muntlige tekst. Forelesningen er et menneskemøte som på det beste gir god anledning til deling av kunnskap og felles refleksjon.

Det viktigste problemet med forelesningsbildene, forstått som formidlings- og læringsverktøy — er at de inviterer til latskap, skriver kronikkforfatteren.
Jan Storø
Dosent emeritus Jan Storø
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Jeg har lenge vært skeptisk til å dele en kopi — enten om det er på papir eller digitalt — av mine forelesningsbilder. Disse som ofte kalles Power Point bilder — men det er en tilsnikelse, for det er kun navnet på den markedsledende leverandøren. 

Nå har jeg sluttet med det.

Tro meg, jeg er glad for disse digitale verktøyene. Jeg bruker dem med glede. Men mange har et altfor ubevisst forhold til bruken av dem. Både de som lager dem og bruker dem i undervisningen, og de som ber om å få kopi av dem etterpå.

Begrunnelsen for min beslutning er å beskytte forelesningen som faglig formidlings- og læringsarena. Altfor for ofte har jeg vært vitne til at disse bildene oppfattes å være det viktigste elementet i en forelesning. Og — ikke mindre irriterende — at mange forelesere ikke har lært seg å bruke dem på gode måter. 

Sist dette slo meg var når en erfaren kollega sto med ryggen til oss kolleger i et internt seminar og leste opp sine ti strekpunkter på hvert av bildene. Formidlingskvaliteten var nær null. Men vi fikk hans seks bilder med ti strekpunkter etterpå. 

Han kunne ha spart seg forelesningen og nøyd seg med å dele ut arkene, eller sendt filene i en e-post.

Forelesningen er under press i den moderne varianten av høyere undervisning. Den utfordres av studentaktive læringsformer, flipped classroom, gruppearbeid og ulike digitale tilbud med stor grad av egeninnsats fra studentene. Det er en god utvikling. Men faren med videreutvikling av undervisningsformer er at vi ikke tar med oss det beste i det utprøvde. 

Dessuten, et annet viktig poeng; vi bruker fortsatt forelesninger, og vi kommer til å gjøre det i framtida også. Derfor er det viktig å praktisere og videreutvikle også den klassiske forelesningen. Ganske ofte må det forstås som at undervisere må trene seg på å utvikle sin egen undervisningspraksis (begynn med å alltid se mot studentene og ha lite tekst på bildene).

Spørsmålene er blant de mest interessante for å forstå en viktig og problematisk del av tidsånden: kortversjoner er tilstrekkelig.

Jan Storø

Og da er det disse bildene kommer inn. Noen ganger kan det være som om det viktigste spørsmålet som stilles fra salen, er: «Får vi bildene?». Noen ganger til og med: «Får vi bildene på forhånd?». 

Spørsmålene er blant de mest interessante for å forstå en viktig og problematisk del av tidsånden: kortversjoner er tilstrekkelig.

Det er som om en gjest ber om å få bare sausen, når verten har lagt all sin flid i å tilberede et godt måltid. Eller som når en musikalpublikummer ber om at lyden må skrus til null, slik at det blir mulig å bare «nyte» synsinntrykket.

Det viktigste problemet med bildene, forstått som formidlings- og læringsverktøy — er at de inviterer til latskap.

Foreleseren blir gjerne lat fordi bildene «overtar» en del av jobben. Men bildenes språk — de korte faktaorienterte setningene — lurer foreleseren til å tro at stoffet er formidlet og forstått når de vises fram. Nesten alltid er selve innholdet i en forelesning langt mer kompleks enn det som er mulig å gjengi i slike bilder. Og dette poenget tas ikke alltid tilstrekkelig på alvor av forelesere.

Studenten, eller andre som overværer en forelesning med bilder av tekst på et lerret, blir gjerne lat fordi hen ikke noterer, i den tro at stoffet er ferdig prioritert; at det viktige er i bildenes utvalg av korthugde setninger, at alt annet er «ekstramateriale». Mens det egentlig er motsatt; substansen i den gode forelesningen er (eller bør iallfall være) det som blir sagt, mens bildene bør gi visualiseringer og korte overskrifter som hjelper studentene til å gjøre sin notater på en ryddig måte.

Selv har jeg i flere år jobbet med å gjøre mine bilder mindre tekstbaserte, og mer visuelle ved bruk av fotografier, tegninger, filmklipp eller lenker til filmklipp og så videre. Det tvinger meg til å konsentrere meg mer om min egen muntlige tekst. Jeg må være råere på hva jeg sier og hvordan jeg sier det fordi bildene i hovedsak kun skal illustrere. Jeg kaller dette old school i møte med new school. 

Tekst er viktig. Formulert i ord fra et menneske til noen mennesker. Visualiseringer som utdyper og gir muligheter for felles undring og refleksjon er også viktig. De gir muligheter for å stoppe opp i ordstrømmen fra foreleseren. Aller best blir slike forelesninger når det også er tavle og kritt/tusj i rommet, slik at det er mulig å nedtegne det som spontant kommer opp.

For ordens skyld: Jeg er ikke helt avvisende til å gi fra meg enkelte av bildene. Hvis jeg (en sjelden gang) har et bilde med mye tekst, kanskje en liste over viktige strekpunkter det tar for lang tid å skrive av, et viktig sitat det er lov å dele, statistikktabeller med mye informasjon eller kanskje utdrag fra en offentlig rapport, deler jeg gjerne. 

Men da deler jeg det ene bildet, ikke hele presentasjonen. Dessuten ser jeg at mitt tema i dette innlegget antakelig kan tenkes annerledes om i andre fag enn der jeg selv befinner meg; i det samfunnsvitenskapelige og det estetiske fagområdet.

Men mitt hovedpoeng står fast. Jeg gir ikke ut bildene. Jeg gir ikke ut kortversjoner av min muntlige tekst. Forelesningen er et menneskemøte som på det beste gir god anledning til å kombinere av deling av kunnskap med felles refleksjon.

Be there!

power point meninger jan storø forelesning digitalisering undervisning debatt oslomet
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Roper varsko om student­idretten. – Et folkehelse­problem

    Elise Lystad

    Kapasitetsmangel i idrettsanlegg gjør at 6000 studenter blir utestengt fra studentidretten.

    Dette ble diskutert på den nasjonale studentidrettskonferansen i Trondheim denne uken, melder studentsamskipnaden Sit i en pressemelding.

    — Mange mister et viktig sosialt fellesskap og dette fører til utenforskap. Dette er ikke bare et idrettspolitisk problem - det er en samfunnsutfordring og et folkehelseproblem, sier generalsekretær i Norges studentidrettsforbund, Atle Rolstadaas.

    — Ensomhet handler ikke bare om å være alene - det kan være helsefarlig og er knytta til en rekke alvorlige helseproblemer som diabetes og hjertesykdommer. Hvordan bekjemper vi ensomhet? Svaret ligger i fellesskap, tilhørighet og meningsfulle møteplasser. Og det er akkurat her studentidretten kommer inn, sa Martin Dønland, 1. visepresident i Norges studentidrettsforbund.

    Det var sterkt engasjement rundt saken på studentidrettskonferansen, som ble arrangert i Storsalen på Studentersamfundet i Trondheim.

    — Behovet for mer areal til studentidrett er stort, og jeg jobber med å få inn i Høyres program at vi må satse på idrettsanlegg for studentidretten, ikke minst som en del av tiltak for bedre fysisk og psykisk helse hos våre studenter, sier Henrik Kierulf i Trøndelag Høyre.

  • DNV bidrar til fire professor­stillinger ved NTNU

    Elise Lystad

    DNV gir 40 millioner kroner til fire professorstillinger ved NTNU, med mål om å forske på kvanteteknologi, kunstig intelligens, digital sikkerhet og marine økosystemer.

    – DNV verdsetter PhD-kandidater og forskerutdanning i industrien. Det gir oss forskere som kan omdanne kunnskap til verdiskapning for DNV og samfunnet. Dette er ekstra viktig da vi er midt i en digital omstilling samtidig som vi må møte behovene til en voksende befolkning uten å skade miljøet og det biologiske mangfoldet. Det er derfor med glede vi inngår en fornyet samarbeidsavtale med NTNU, sier DNVs forskningsdirektør, Astrid Rusås Kristoffersen, i en pressemelding.

    Professorstillingene opprettes etter planen ved Fakultet for naturvitenskap (NV), Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE) og Fakultet for ingeniørvitenskap (IV).

    Dette er den tredje samarbeidsavtalen mellom NTNU og DNV siden 2008. Den siste avtalen innebærer finansiering til fire nye fulltidsprofessorater til en ramme på 40 millioner kroner.

    – Det tar tid før kunnskap blir til anvendte løsninger ute i samfunnet. Skal arbeidsliv og næringsliv bli mer innovativt, så må fundamentet bygges gjennom langsiktig og gjensidig forskningssamarbeid der vi også utdanner kompetente folk som kan rekrutteres til næringslivet, sier prorektor Toril Hernes.

    Astrid Kristoffersen i DNV og Toril Hernes i NTNU.

  • UiA inngår avtale med Skift

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) inngår en avtale med næringslivsinitiativet Skift, Næringslivets klimaledere.

    – Vi er opptatt av samarbeid med andre aktører, både for å definere relevante problemstillinger og å bidra med løsninger. Skift sitt formål og innretning passer svært godt til vår institusjon, og vi håper å kunne bidra med våre kompetansemiljø på denne nasjonale arenaen, sier rektor Sunniva Whittaker i en pressemelding.

    UiA og Skift har signert en formell samarbeidsavtale som gjør UiA til kunnskapspartner i Skift. Hensikten er å styrke båndene mellom næringslivet og akademia i den sørlige delen av Norge. Skift er et næringslivsinitiativ som vil bidra til Norges klimamål om 55 prosent utslippskutt innen 2030.

    – Universitetet i Agder sitter på viktig kunnskap og tverrfaglighet som er nødvendig i den grønne omstillingen, i tillegg til å ha engasjerte studenter som er blant de viktigste endringsagentene i samfunnet frem mot 2030 og 2050. Vi ser frem til å få UiA med på laget som kunnskapspartner i Skift, sier Bjørn Kjærand Haugland, administrerende direktør i Skift.

    UiA-rektor Sunniva Whittaker og Bjørn Kjærand Haugland, administrerende direktør i Skift.

  • Fylkeskommunen gir millioner til forskning i Trøndelag

    Elise Lystad

    Trøndelag fylkeskommune har bestemt seg for å gi friske midler til de regionale forskningsfondene (RFF) som i 2024 ble strøket fra statsbudsjettet.

    – Det handler om å gi bedrifter og kommuner i Trøndelag gode rammevilkår for omstilling og utvikling, sier Ingvill Dalseg, leder for hovedutvalg næring og industri i Trøndelag fylkeskommune, i en pressemelding.

    Det er satt av minimum 10 millioner årlig til RFF i årene som kommer.

    Ordningen ble opprettet i 2010, og har fylt en viktig nisje i det nasjonale forskningssystemet. Det har skapt samarbeidsmuligheter mellom nøringsliv, kommune og forskningsmiljøer. Dalseg sier det har vært bred politisks enighet i Fylkestinget om å videreføre ordningen.

    – Den nye forskningssatsingen er en viktig brikke i arbeidet med å bidra til økt bærekraftig verdiskaping og internasjonal konkurranseevne i Trøndelag. Det handler om å styrke trøndersk næringsliv både nasjonalt og internasjonalt, og om å legge til rette for gründere og oppstartsbedrifter, sier Dalseg.

    Ingvill Dalseg sier forskningssatsen til Trøndelag er en viktig brikke i arbeid med å øke bærekraftig verdiskapning.

  • Skal skrive sørsamisk historie

    Njord Vegard Svendsen

    Det første oversiktsverket over sørsamisk historie er på trappene, skriv Adresseavisen. Det er NTNU som har tatt initiativet til det som skal bli eit samarbeidsprosjekt, der forskarar og fagfolk frå mellom anna Nord universitet, Saemien Sijte skal delta. Saemijen Sitje er eit nytt sørsamisk museum og kultursenter som blei opna i 2022.

    — Den sørsamiske historia har lenge vore usynleggjort. Det er skrive sørsamisk historie tidlegare, men ikkje av fagfolk og forskarar slik det vil bli gjort no. Vi har mangla eit heilskapeleg bilde, seier seier direktør Birgitta Fossum ved senteret.

    Tidlegare rektor, Anne Borg, bad i 2023 sørsamane om unnskyldning på vegne av NTNU for «feil som vi ikke kan gjøre om».

    Bakgrunnen for unnskyldninga var mellom anna den omstridde og tilbakeviste framrykkingsteorien, som går ut på at sørsamane kom sørover på 1700-talet, og dermed ikkje var «først» i regionen. Teorien, som vart lagd fram av historikaren Yngvar Nilsen i 1889, er av enkelte historikarar blitt forsvart heilt fram til 2000-talet.

  • Nytt forskningssenter for strømforsyning

    Elise Lystad

    De neste åtte årene vil 42 partnere fra universitets- og forskningssektoren, sammen med næringslivet, stå bak forskningssenteret SecurEL.

    Sintef Energi leder senteret, og det er med partnere fra forskningsinstitusjoner, nettselskaper, Statnett, teknologileverandører, myndigheter og medlemsorganisasjoner. Sintef presenterer senteret i en pressemelding. Senteret finansieres gjennom Forskningsrådets ordning for forskningssenter for miljøvennlig energi.

    – SecurEL blir den viktigste arenaen der industrien kan møte forskerne til diskusjoner om forskning og utvikling slik at vi raskt kan få på plass de løsningene som vi trenger, både på kort og lang sikt, sier Jun Elin Wiik, direktør i Smartgridsenteret, i pressemeldingen.

    Fra forskersiden deltar NTNU, Institutt for energiteknikk, Sintef Digital, Universitetet i Sørøst-Norge, Fridtjof Nansens institutt og University of Cagliari i tillegg til Sintef Energi.

    Strømnettet er en viktig del av nasjonal infrastruktur, og strømnettet kan bidra til å nå klimamål fordi det knytter sammen fornybare energikilder med nytt forbruk.

    Et viktig tema for forskerne blir forsyningssikkerhet, som handler om kraftsystemets evne til å levere kontinuerlig elektrisk kraft av ønsket kvalitet. Forsyningsikkerheten er høy i Norge, på rundt 99,98 prosent oppetid. Forskerne skal utvikle løsninger som kan forbedre forsyningssikkerheten og sørge for at strømnettet tåler nye utfordringer.

  • Fortsetter som instituttleder ved UiT

    Elise Lystad

    Per Håkan Brøndbo har takket ja til å lede Institutt for Psykologi ved UiT Norges arktiske universitet i fire nye år.

    Brøndbo har vært leder ved instituttet siden 2021, og starter sin nye periode 1. mars. Det melder universitetet på sin nettside. Tidligere har han jobbet 20 år som psykolog ved Universitetssykehuset Nord Norge.

    Per Håkan Brøndbo skal lede Institutt for psykologi ved UiT i fire nye år.

  • Emeritus får hederspris

    Elise Lystad

    Hedersprisen for 2025 fra Norsk sosiologiforening er tildelt professor emeritus Pål Repstad ved Universitetet i Agder.

    Prisen går til personer som har preget norsk sosiologi, eller norske sosiologer som har markert seg internasjonalt. Universitetet melder dette på sin nettside. Repstad var sentral i å bygge opp det sørlandske sosiologimiljøet og har gitt vesentlige bidrag til etablering av religionsstudier som sosiologisk fagfelt.

    – Å lese Pål Repstad er som å bruke en god barberhøvel. Det er såpass behagelig at man ikke merker hvor skarpt det faktisk er, skrev en av dem som nominerte Repstad til prisen.

    Repstad er aktiv forsker, og publiserer fremdeles ulike vitenskapelige arbeid, kronikker og mer. Han har veiledet 26 doktorgradsstipendiater, og vært en viktig brobygger mellom teologi og sosiologi, står det i jurybegrunnelsen.

Powered by Labrador CMS