Storbritannia
Vil straffe «scenenekt» ved universitetene. —Fantomtrusler, svarer kritiker
Utdanningsministeren vil ha et ombud for ytringsfrihet. — Den største trusselen kommer fra statsrådene selv, svarer fagforening.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Brussel (Khrono): En egen «free-speech champion», et ombud for ytringsfrihet ved universitetene. Det var blant flere forslag den britiske utdanningsministeren Gavin Williamson presenterte forrige uke.
— Universitetene våre har en lang og stolt historie som steder der studenter og akademikere kan uttrykke seg fritt, utfordre synspunkter og dyrke et åpent sinn, slo ministeren fra det konservative Tory-partiet fast i en pressemelding.
Det lå samtidig et «men» på lur fra Williamson. Han er «dypt bekymret» for det han mener er en «chilling effect» av «uakseptabel sensur» på campusene.
— Derfor må vi styrke ytringsfriheten innen høyere utdanning, slo han fast.
Ombudet Williamson vil ha på plass skal ifølge forslaget «granske potensielle overtredelser, som for eksempel scenenekt (no-platforming) eller oppsigelse av akademikere». Institusjonene skal kunne straffes med bøter, akademikere, studenter og besøkende som mener de har fått innskrenket ytringsfriheten sin, skal kunne saksøke universitetene og kreve erstatning.
— Ingen beviser for en ytringsfrihetskrise
Forslagene ble møtt med en kald skulder av University and College Union (UCU), som organiserer ansatte ved universitetene.
Generalsekretær Jo Grady i UCU mener regjeringen synes å være «mer opptatt av å bekjempe fantomtrusler mot ytringsfriheten enn å handle mot faren viruset utgjør mot ansatte og studenter».
— De største truslene mot akademisk frihet og ytringsfrihet kommer ikke fra ansatte og studenter, eller såkalt «cancel culture», men fra statsrådenes egne forsøk på å politisere hva som kan sies og ikke på campus, og manglende grep mot den endemiske jobbusikkerheten og ledelse som gjør akademikere mindre i stand til å snakke sannhet til makt, sier hun i en uttalelse.
UCU er ikke alene om å stille spørsmål ved regjeringens virkelighetsbeskrivelse, det samme gjør National Union of Students (NSU).
— Det er ingen beviser for en ytringsfrihetskrise på campus, og studentorganisasjonene tar hele tiden positive steg for å bidra til at det legges til rette for tusener av arrangementer hvert år, heter det i en uttalelse fra visepresident Hillary Gyebi-Ababio i NSU.
Peker på institusjonenes autonomi
Universities UK, som representerer universitetene, er mer tilbakeholdene. De sier i en uttalelse at «universitetene er forpliktet til å fremme og beskytte ytringsfriheten», men legger til at de «allerede er underlagt betydelige juridiske plikter for å opprettholde ytringsfriheten».
Russel Group, som samler tunge forskningsuniversiteter som Cambrigde og Oxford, peker også på institusjonenes autonomi. De skriver i en uttalelse at forslagene må være «evidensbasert og forholdsmessig, med nødvendig aktsomhet for å sikre akademisk frihet og institusjonelt autonomi».
— Regjeringen bør støtte eksisterende arbeid fra universiteter og studentorganisasjoner med å forsvare ytringsfriheten, i stedet for å legge til unødvendig og tyngende byråkrati, skriver de.
Justine Greening, som var var utdanningsminister fram til 2018, for samme parti som Williamson, sier til The Guardian at «universitetene våre spiller allerede en viktig rolle som forkjempere» for ytringsfrihet.
— Det handler om identitetspolitikk
Hun er en av flere tidligere utdanningsministere som kommenterer forslagene overfor avisa. En annen, David Blunkett fra Labour, mener regjeringen bruker en slegge for å knekke nøtter. Han mener det er et lite problem som bør overlates til universitetene og studentorganisasjonene.
— Det handler om identitetspolitikk. De har funnet en sak med gjenklang hos velgerne og bestemt seg for å utnytte det, sier Blunkett om hvorfor han tror regjeringen har hentet fram slegga.
På den andre siden får Williamson støtte fra partifellen Robert Halfon, som leder utdanningskomiteen i parlamentet.
— Det er en god ide. Det er for mange saker med scenenekt eller hindre for å stanse legitime debatter, sier han og legger til at han vil ha mer av Voltaires «jeg er uenig i det du sier, men vil til min død forsvare retten din til å si det», på universitetene.
Fant ikke utstrakt sensur ved universitetene
Det er skepsis i sektoren skriver avisa og siterer rektor David Bell ved University of Sunderland, som sier at de ikke er gitt noe inntrykk av omfanget av problemet regjeringen sier de vil takle med forslaget.
— Det er fristende å tenke på dette som en stor overreaksjon, sier han.
De siterer også en anonym rektor som sier at «de prøver så åpenbart å føre en kulturkrig at de bare vil få de unge enda mer mot seg».
Avisa peker også på en rapport fra parlamentets menneskerettighetskomite, fra 2018, som konkluderte med at de til tross for noen bekymringsfulle eksempler «ikke fant den utstrakte sensuren av debatter ved universiteter som mediedekningen antyder».
