Sandra Borch: — Jeg skal være sektorens stemme inn i regjeringen

Sandra Borch (Sp) inviterte tirsdag til studentpolitisk toppmøte. I regjeringens representasjonsbolig i Oslo samlet studentpolitikere fra hele landet seg for å diskutere studentøkonomi og regjerings forslag til nytt opptakssystem. 

Toppmøtet sammenfaller med at forsknings- og høyere utdanningsministeren nettopp har passert hundre dager som statsråd. I august ble hun utpekt som erstatteren til Ola Borten Moe (Sp), som gikk av etter å ha innrømmet å ha brutt regjeringens habilitetsregler og regler for aksjehandel.

Borch trekker fram flere av de store utfordringene samfunnet står overfor når Khrono ber henne oppsummere de første hundre dagene. Hun mener også at tiden som landbruks- og matminister har kommet godt med. 

— Jeg er veldig glad for at jeg hadde regjeringserfaring da jeg skulle inn i denne posten. Det er en stor og viktig sektor, som jeg nok ikke har fullstendig oversikt over etter hundre dager. Den største forskjellen så langt har vært at jeg gått fra besøk i fjøs til besøk i akademia. 

— Er det en vanskelig sektor å komme inn i? 

— Ja, hvis du kan forklare finansieringssystemet til UH-sektoren på 1-2-3, så hører jeg gjerne det. 

ny statsråd

Borch blir møtt med skepsis: — Jeg er ingen kunnskaps­fornekter

Fornøyde studenter

Da det ble klart at Borten Moes tid i statsrådsstolen var omme, var det flere som ønsket seg en mer lyttende statsråd. 

Det har sektoren fått, ifølge leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), Oline Sæther. 

— Retorikken er svært annerledes, mener hun. 

— Samme kveld som hun ble utnevnt, møttes vi i Dagsnytt 18. Der sa hun at hun skulle være studentenes stemme i regjeringen, og var opptatt av å bli kjent med våre synspunkter. Og det synes jeg virkelig hun har gjort. Jeg er ikke superfornøyd med alt regjeringen gjør, og jeg hadde forventet at hun ville følge opp studentøkonomien mer, men jeg opplever at hun er opptatt av en god prosess. 

Også nestleder i Organisasjon for norske fagskolestudenter, Ingrid Marie Aarre, mener at Borch har vist interesse for å høre på studentene. 

— For eksempel tok det knapt en uke etter tiltredelsen før vi ble kalt inn til møte. Hun har også reist rundt og besøkt en rekke fagskoler i høst og deltatt på arenaer for å møte og bli kjent med sektoren. Dette setter vi pris på.

Aarre er spent på om ord blir omsatt til handling i tiden fremover, særlig i forbindelse med stortingsmeldingen om høyere yrkesfaglig utdanning som kommer i 2025.

— De neste årene vil vise om tiden hun har brukt til å oppsøke sektoren og lytte til oss fagskolestudentene, blir gjort til handling.

— Sektorens stemme

Også Borch trekker fram at hun og Ola Borten Moe er to ulike personer. 

Der hennes forgjenger ble kjent for sitt «ekstrem oppussing-prosjekt» og var tydelig på at han ikke er en tillitsvalgt for sektoren, sier Borch at hun er opptatt av en god dialog.    

— Jeg liker å reise rundt og møte folk på institusjonene. Jeg skal være sektorens stemme inn i regjeringen. Det er ikke gitt at vi skal være enige om alt, men jeg skal belyse de utfordringene som sektoren og studentene står overfor, sier Borch. 

Ble utfordret på studiestøtten

Hvilke utfordringer studentene står overfor, fikk hun grundig belyst på toppmøtet. 

Administrerende direktør i Lånekassen, Kjetil Moen, var der for å fortelle at det er studentene med høyest og lavest inntekt som avlegger færrest studiepoeng. Han presiserte også at det er små forskjeller. 

Seniorrådgiver og tidligere leder for karrieresenteret ved Universitetet i Oslo, Gisle Hellsten, var der for å fortelle hvilke fordeler han ser ved å jobbe ved siden av studiene. 

Flere av studentpolitikerne utfordret Borch på studiestøtten. NSO-leder Sæther mente blant annet at regjeringen anslår prisveksten i 2024 til å bli 3,8 prosent og har fastlagt studiestøtten deretter, mens Norges Bank mener den vil bli på 4,8 prosent. 

forskningspolitisk debatt

«Ekstrem oppussing var sagt med et glimt i øyet»

Utfordret studentene

Det andre temaet for toppmøtet var opptakssystemet. I desember i fjor foreslo et regjeringsoppnevnt utvalg svært omfattende endringer i opptakssystemet for høyere utdanning. 

Utvalget ville blant annet fjerne alderspoengene, tilleggspoeng for blant annet førstegangstjeneste og muligheten til å forbedre karakterer fra videregående. De foreslo også å innføre en standardisert opptaksprøve.

Forslagene har vært på høring, og regjeringen har varslet at en stortingsmelding kommer våren 2024.

— Vi er opptatt av å få studentene sin stemme inn i den prosessen. Vi inviterte også elevorganisasjonene hit i dag av den grunn. Jeg synes de gjorde en god jobb i sitt innlegg med å få fram de utfordringene som finnes, enten det er kjønnspoeng, kjønnskvotering eller karakterkrav. Det kommer ikke til å bli en lett jobb for meg å lede dette i havn, sier Borch. 

Hun kom også med en liten oppfordring til studentorganisasjonene om å tenke gjennom konsekvensene av hva de foreslår. 

— Jeg vil gjerne utfordre studentorganisasjonene på å komme med litt tydeligere høringsinnspill som viser hva man egentlig mener. Vi er nødt til å tørre å ta noen valg og tørre å prioritere. Og tenke gjennom konsekvensene av det man foreslår.

NSO-leder Sæther er klar for utfordringen. 

— Vi tar den utfordringen. Jeg vil si at vi har lært mye siden vi kom med vårt innspill. 

Tillit eller ikke tillit?

De første hundre dagene i statsrådsstolen har ikke vært uten vanskelige saker. I september ble det klart at leder av Felles klagenemnd, Marianne Klausen, var blitt ulovlig oppnevnt for en tredje periode. 

Klausen ble byttet ut og erstattet av professor emeritus Ernst Nordtveit, som nå har fått i oppdrag å gå gjennom alle sakene som ble behandlet den siste tiden og vurdere om de skal behandles på nytt. 

— Saken havnet på bordet mitt den første eller andre uka jeg var statsråd, og jeg fant ut at det eneste rette var å erklære vedtaket som ugyldig og finne en ny leder av Felles klagenemnd. Det er viktig for meg å si at det har ingenting med kompetansen til Klausen eller nemnda å gjøre. 

Det oppstod også en konflikt mellom Oslo og Trondheim da Borch opprettet 20 nye studieplasser i medisin på Gjøvik og ga dem til NTNU. 

Utfordringen ligger i at sykehuset på Gjøvik har vært tilknyttet Helse Sør-Øst, som har en avtale med Universitetet i Oslo (UiO) om praksisplasser. Denne avtalen har verken UiO og helseforetaket ønsket å gå bort fra.

UiO-rektor Svein Stølen mente avgjørelsen svekket ham som leder, og etterlyste mer tillit fra regjeringen. 

— Svekker du Svein Stølens som leder ved Universitetet i Oslo? 

— Det mener jeg at jeg ikke gjør. UiO var et av de første universitetene jeg besøkte da jeg ble statsråd, og de gjør en viktig jobb i likhet med de andre universitetene. Det vi legger opp til i dette budsjettet, er mer tillit til universitets- og høgskolesektoren. Det viser vi gjennom statsbudsjettet og finansieringssystemet, sier Sandra Borch. 

Felles klagenemnd

Frykter at strenge krav vil føre til at svært få fuske­saker blir behandlet på nytt