Ingenting er hellig når næringsminister Torbjørn Røe Isaksen skal rydde i det statlige virkemiddelapparatet :— Dette blir et av de viktigste politiske prosjektene mine som næringsminister, sier han. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Isaksens ryddesjau kan få store konsekvenser for Forskningsrådet

Ryddeaksjon. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen har satt igang en ryddeaksjon som kan få store konsekvenser for Forskningsrådet, Innovasjon Norge og flere. Forskningsrådet er ikke bekymret.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

— Ingenting er hellig, var næringsminister Torbjørn Røe Isaksen sitert på i Dagens Næringsliv da han i sommer varslet opprydding i det såkalte virkemiddelapparatet.

Fakta

Virkemiddelapparatet

  • Det næringsrettede virkemiddelapparatet er institusjoner og ordninger som gjennom for eksempel pengetilskudd, lån, testfasiliteter og rådgiving bidrar til økt verdiskaping i næringslivet.
  • De tre største, Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Skattefunn, delte ut nærmere 10 milliarder kroner i 2016.
  • Skattefunn-ordningen innebærer at bedrifter kan få støtte for 18–20 prosent av kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekter. Pengene gis som skattefradrag, eller som direkte utbetaling til selskaper som går med underskudd.
  • Mesteparten av virkemiddelapparatet ligger under Nærings- og fiskeridepartementet.
  • Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen anslår at det kan være et par hundre ulike støtteordninger. Disse vil han nå rydde opp i.

Kilde: DN/Næringsdepartementet

De største «virkemidlene» til Næringsdepartementet er Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Skattefunn, og departementet deler ut omlag 10 milliarder kroner årlig gjennom disse kanalene. I tillegg finnes det en rekke mindre aktører og ordninger, som Doga og Patentstyret.

Isaksen anslår selv at det finnes nærmere 200 ordninger for næringslivet, og samtlige skal nå under lupen.

Konsulenter til 20 mill.

I slutten av september la Næringsdepartementet ut et offentlig anbud på doffin.no der de ber 3-5 konsulentselskaper melde seg for å foreta en områdegjennomgang. Gjennomgangen er estimert til 20 millioner kroner, og skal være ferdig i 1.1.2020. Målet er ikke nødvendigvis å kutte næringslivsstøtten i kroner og øre, men å kutte ut ordninger som ikke fungerer.

— Dette blir et av de viktigste politiske prosjektene mine som næringsminister. Norge skal bli et av de mest innovative landene i Europa, sa statsråd Isaksen i en pressemelding 27.september i år.

Ifølge statssekretær i Næringsdepartementetet, Daniel Bjarmann-Simonsen, er formålet med virkemiddelgjennomgangen å få mest mulig verdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser ut av pengene som kanaliseres gjennom virkemiddelapparatet. Departementet ønsker å få mer ut av den offentlige innsatsen og at bedriftene skal møte et brukervennlig tilbud samtidig som samspillet mellom aktørene er godt og grenseflatene ryddige, skriver Næringsdepartementet i en epost til Khrono..

Arbeidet vil naturligvis kunne ha noen konsekvenser for aktørene som forvalter pengene vi gir til bedriftene.

Daniel Bjarmann-Simonsen

— Arbeidet vil naturligvis kunne ha noen konsekvenser for aktørene som forvalter pengene vi gir til bedriftene. Men vi vet ikke helt hva det blir ennå, skriver statssekretæren.

Torbjørn Røe Isaksen har ikke hatt anledning til å la seg intervjue av Khrono, og heller ikke statssekretæren hans. Men sistnevnte har sendt over noen uttalelser på epost via kommunikasjonsavdelingen i departementet.

Vurderer sammenslåing og flytting

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen var ganske tydelig i sine uttalelser til DN i sommer, og ville ikke da gi noen garantier om at gjennomgangen ikke kunne gå ut over arbeidsplasser.

— Vi utelukker ingenting. Vi må vurdere alle alternativer. Det er ikke gitt at større enheter gir forenkling, men vi kommer til å vurdere om noen burde slå seg sammen eller om noen oppgaver burde flyttes, sa Isaksen til avisen.

Innovasjon Norge med sine 600 ansatte og Forskningsrådet, som har rundt 470 ansatte, har også noen overlappende virksomheter.

— Jeg tror sannsynligvis vi vil ende opp med å flytte virkemidler og deler av de forskjellige organisasjonene, snarere enn å slå sammen hele sulamitter. For eksempel har både Forskningsrådet og Innovasjon Norge programmer for kommersialisering av forskningsprosjekter, sa næringsministeren til DN.

Bovim og Hagen-utvalget

NTNU-rektor Gunnar Bovim ble i vår hentet inn av Torbjørn Røe Isaksen som ny styreleder i Innovasjon Norge. Bovim har også de siste fire årene sittet som styremedlem i hovedstyret i Forskningsrådet.

I et nylig brev fra NTNU til Kunnskapsdepartementet, angående Bovims lønnsutvikling som NTNU-rektor, beskrives det at Bovim var ønsket til Innovasjon Norge av både Nærings- og Kunnskapsdepartementet, «også for å bidra i virkemiddelgjennomgangen».

Ifølge DN støtter Bovim en gjennomgang av virkemiddelapparatet. Men overfor Khrono ønsker han ikke å si noe om for eksempel innovasjonsavdelingen i Forskningsrådet bør overlates til og bli en del av Innovasjon Norge.

Også forskningen har godt av å bli stresstesta.

Ole Erik Almlid

— Dette er først og fremst et politisk spørsmål som departementet må avgjøre, og jeg ønsker ikke å mene noe om det, sier Bovim i en knapp kommentar.

Regjeringen legger fredag 19. oktober fram stortingsmeldingen om nye oppgaver til fylkeskommunene, der den følger opp Hagen-utvalgets forslag.

Utvalget foreslo blant annet å flagge store deler av Forskningsrådets portefølje ut til 11 ulike regionråd.

Skal styrke det regionale

NTNU-rektor Gunnar Bovim og rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, skrev sammen med sine respektive regionledere fra NHO innlegg i Khrono der de mente at at utvalget foreskrev feil medisin når det gjaldt de 11 regionale forskningsrådene.

Flere regionale forskningsinstitutter er derimot positive til medisinen som kalles desentralisering og regionalisering, og det samme er blant andre rektorene ved Høgskolen i Innlandet og Høgskolen i Molde.

Virkemiddelgjennomgangen (kan) bidra til flytting av andre ordninger.

Daniel Bjarmann-Simonsen

Det samme er rektor Berit Rokne ved Høgskulen på Vestlandet.

— Det er på det rene at vi skal styrke fylkeskommunene som regionale samfunnsutviklere. Det innebærer blant annet at vi skal flytte oppdragsgiveransvar for noen ordninger i Innovasjon Norge og SIVA (Selskapet for industrivekst) til de nye fylkeskommunene. I tillegg kan virkemiddelgjennomgangen bidra til flytting av andre ordninger, skriver statssekretær Bjarmann-Simonsen til Khrono.

Noe av resultatene blir offentliggjort senere denne uka, mens noen altså må vente til etter Isaksens opprydding og 2020.

Forskningsrådet frykter ikke konsekvenser

Anne Kjersti Fahlvik er områdedirektør for næringsliv og teknologi i Forskningsrådet. Hun ønsker Isaksens gjennomgang velkommen og frykter ikke at det skal få negative konsekvenser for Forskningsrådet.

Anne Kjersti Fahlvik. områdedirektør for næringsliv og teknologi i Forskningsrådet. Foto: Forskningsrådet

Den totale investeringen for Forskningsrådet på næringsrettede tiltak er ifølge Fahlvik 4,3 milliarder kroner, eksklusiv Skattefunn. Totalt innvilger Forskningsrådet rundt 14,6 milliarder kroner til FoU, inkludert Skattefunn i 2018.

— Vi setter pris på at de næringsrettede områdene våre er en del av virkemiddelgjennomgangen til Nærings- og fiskeridepartementet. Innovasjon Norge og Forskningsrådet har ulike oppgaver og utfyller hverandre i innovasjonsprosessen, sier Fahlvik.

— Så du frykter ikke at deler av Forskningsrådet for eksempel kan havne hos Innovasjon Norge etter gjennomgangen?

— Jeg ønsker ikke å kommentere på hvordan ting kan bli, sier hun, og legger til:

— Det er et politisk mål å få norsk næringsliv til å investere mer i forskning. Da må vi gjøre det enda enklere for næringslivet å bruke ordningene, og vi må vurdere hvordan vi kan skru sammen virkemidlene våre slik at det utløser mer privat investering. Jeg mener at rolle- og arbeidsdelingen mellom Innovasjon Norge og Forskningsrådet er bra. Så skal man se på om det kan gjøres enda bedre, sier Fahlvik.

— Ole Erik Almlid i NHO mener at det satses for mye på forskning - han etterlyser mer markedsrettet forskning og mer kommersialisering som kan gi flere arbeidsplasser?

— Forskningsrådet er enig i at kommersialisering av forskning er viktig. Det bidrar til verdiskaping og flere arbeidsplasser. Forskningsresultatene som er kommersialiserbare må ha soliditet i seg - og det sørger Forskningsrådet for gjennom innsats i tidlig fase i et lengre kommersialiseringsløp, sier Fahlvik.

Røttingen er ikke bekymret

Også direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen sier at han er trygg på Forskningsrådets posisjon når det gjelder de forskningsbaserte virkemidlene.

— Vi ser ingen andre i virkemiddelapparatet i Norge som har den kompetansen, og dermed er vi ikke bekymret for at vi ikke fortsatt skal spille en sentral rolle når det gjelder fordeling av midler og støtte til forskningsbasert innovasjon og næringsutvikling, sier Røttingen.

— Hagenutvalget kom jo også med forslag om å sette ut en del av Forskningsrådets arbeid og vurderinger til regionene?

— Nå ble vel disse forslagene delvis parkert i regjeringens forlik med Krf, men vi har også her hatt klare synspunkter på at de sentrale vurderingene av prosjekter og søknader fortsatt bør ligge hos Forskningsrådet, og at vi ønsker fortsatt godt samarbeid med regionale forskningsfond om dette. Men slik vi forstår det vil de regionale aktivitetene innen forskning og innovasjon bli gjenstand for en ny vurdering gjennom nettopp denne virkemiddelgjennomgangen til Næringsdepartementet, sier Røttingen.

NHO vil ha mer markedsrettet forskning

NHO mener for stor andel av ressursene i dag settes inn på forskning, og for lite på innovasjon og kommersialisering - på det å skape arbeidsplasser, ifølge et intervju med fungerende NHO-sjef Ole Erik Almlid i DN.

Ole Erik Almlid, fungerende NHO-sjef. Foto: NHO

Ole Erik Almlid i NHO ser fram til Isaksens gjennomgang av virkemiddelapparatet.

— Det er helt nødvendig at den gjennomgangen tas, sier han.

— Men dere ønsker mindre satsing på forskning og mer til kommersialisering?

— Forskning er ekstremt viktig og helt avgjørende for oss. Vi mener kommersialisering av forskning er særlig viktig, men det forutsetter naturlig nok at selve forskningen har den aller høyeste kvalitet. Det vi har sagt er at også forskningen har godt av å bli stresstesta, sier Almlid.

— Og dere ønsker en mer markedsrettet forskning?

— Vi ønsker en mer markedsrettet forskning. Mye nyskaping handler jo om forskning og forskningen må kommersialiseres, sier han.

Og Almlid og NHO ønsker seg tre ting av Isaksens virkemiddelgjennomgang:

En opprydning i virkemiddeljungelen, fordi det er altfor mange ordninger. I tillegg må ting bli enklere, og det må stilles strengere krav til kommersialisering.

Når det gjelder oppfølgingen av Hagen-utvalget er også NHO-toppen like klar:

— Vi skal være verdensledende, da kan vi ikke ha mange regionale forskningsråd, men sterke nasjonale miljøer, sier han.

(Artikkelen er oppdatert med opplysninger om Gunnar Bovims rolle i virkemiddelgjenngomgangen. Hagen-utvalget har ikke har foreslått å flytte innovasjonsavdelingen i Forskningsrådet til Innovasjon Norge. Virkemiddelgjennomgangen kan bidra til flytting av ordninger.)

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS