Milliondryss til prosjekter for kommersialisering
Innovasjon. Forskningsrådet har nylig tildelt 52 millioner til 15 lovende forskningsprosjekter som kan kommersialiseres. Sjekk hvilke her.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Pengene er fordelt mellom fem såkalte TTOer (Technology Transfer Offices) i Oslo, Akershus, Bergen og Trondheim. Fem av prosjektene handler om IKT og digitalisering. Kjeller Innovasjon og Inven2 får støtte til fire prosjekte hver, Inven2 er eid av Universitetet i Oslo. Bergen Teknologioverføring og NTNU TTO får til tre prosjekter hver og ett går til Sintef TTO.
Norge har i dag ni slike TTO-selskaper, knyttet til ulike høyere utdanningsinstitusjoner.
Vi håper at våre midler kan bidra til å redusere risikoen for kommer-sialisering og utløse privat kapital.
Anne Kjersti Fahlvik
De siste 15 årene har TTO-ene vurdert flere tusen ideer, men de fleste forkastes tidlig i prosessen. Noen videreutvikles og noen få vokser til å bli grunnlaget for et selskap eller en lisensavtale. Kritikere mener at innovasjons- og kommersialiseringstakten ved landets universiteter og høgskoler går for sakte.
Les også: Etterlyser gode insentiver for kommersialisering av forskning
Fem til IKT og digitalisering
Forskningsrådet lyser ut såkalte verifiseringsmidler som skal bidra til at lovende forskningsresultater kan tas i bruk og gi verdiskaping.
— Vi håper at våre midler kan bidra til å redusere risikoen for kommersialisering og utløse privat kapital, sier innovasjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik i Forskningsrådet ifølge rådets nettsider.
I denne tildelingen får 15 prosjekter tildelt totalt 52 millioner kroner. Fem av prosjektene er innenfor IKT og digitalisering.
— Det skjer mye spennende forskning i universitets- og høgskolesektore og i forskningsinstituttene som er viktig for utviklingen innenfor IKT og digitalisering. Det er derfor gledelig å se et antall gode søknader innenfor dette området, sier Fahlvik.
Det er programmene FORNY2020 og IKTPLUSS som sammen har bidratt med midler til denne tildelingen.
FORNY2020-programmet mottok i oktober i fjor totalt 46 søknader til høstens utlysning av verifiseringsmidler. Fordelingen av søknadene viser at 33 søknader kommer fra 10 ulike kommersialiseringsaktører og 13 søknader kommer fra nye bedrifter. Totalt ble det utlyst 50 millioner i denne runden og samlet er det søkt om drøye 190 millioner.
I tillegg til de femten prosjektene som nå er tildelt midler, får fire prosjekter 400.000 kroner i forprosjektmidler, som skal bidra til å øke markedsforståelsen til prosjektet.
Redusere risiko
— Med disse midlene vil vi bidra til å redusere risikoen i prosjektene slik at finansaktører, industri eller gründere etterhvert kan ta over og bidra med kommersialisering, sier Fahlvik.
Mode Sensors AS er et eksempel på en bedrift som har fått verifiseringsmidler i en tidligere tildeling, og der midlene, ifølge Forskningsrådet, har fungert etter hensikten.
Bedriften utvikler en ny metode for å oppdage og forebygge dehydrering hos eldre. Metoden er basert på et armbånd som overvåker væskebalanse i kroppen via en sensor, som måler vevets elektriske og lysabsorberende egenskaper.
Mode Sensors startet med en student-idé med midler fra STUD-ENT-ordningen i 2016. I fjor mottok bedriften midler fra Forskningsrådets forskerpool-ordning, en ordning som tilbyr IKT-bedrifter i SkatteFUNN å samarbeide med IKT-forskningsmiljøer for å styrke sin FoU-innsats.Nå vurderes de for finansiering fra flere nasjonale og europeiske finansieringsordninger.Nylig har Mode Sensors lykkes i å hente inn privat kapital.
— Dette er et strålende eksempel på en bedrift som har dratt nytte av ulike virkemidler i ulike faser og for å utløse privat kapital. Det er dette vi håper å få til mer av, sier Fahlvik.
NTNU ansetter innovasjonsledere
NTNU skal, ifølge UA, ansette 15 innovasjonsledere som et ledd i at innovasjon og nyskaping er blitt en del av universitetets hovedstrategi.
De 15 nye stillingene skal fremme nyskaping. De nye innovasjonslederne skal jobbe tett med fagmiljø på alle fakultet, spore opp og utvikle idéer til nye produkter og tjenester.
— Så dette er en større, konkret satsing for å svare både på vår strategi og vårt samfunnsoppdrag. Også vår nye næringsminister, som tidligere har vært kunnskapsminister, er veldig opptatt av disse tingene. Universitetene spiller en viktig rolle i omstilling og nyskaping. Både i forhold til de kandidatene vi sender ut, og når det gjelder å få kunnskapen fra forskningen ut i samfunnet, sier NTNUs prorektor for nyskaping, Torill N. Hernes, til avisen.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!