Vil ha mer kommersialisering: Ny rapport foreslår mer penger til forskernes lommebok

Menon Business Economics har på oppdrag for Nærings og Fiskeridepartementet og statsråd Torbjørn Røe Isaksen utarbeidet en rapport som ser nærmere på hvordan vitenskapelig ansatte og studenter ved universiteter og høyskoler i Norge motiveres for å kommersialisere sin forskning.

Les også: Varsler endringer i nyskapings-politikken

Isaksen understreker at departementet nå ønsker innspill og debatt rundt forslagene i rapporten.

— Forskning kan skape store verdier for samfunnet, men det er først når forskningsresultater kommersialiseres at det bidrar til å skape arbeidsplasser, sier Isaksen i en pressemelding, og fortsetter:

— Gode kompetansemiljøer øker også konkurransekraften for næringslivet og gjør det mer attraktivt å etablere næringsvirksomhet i Norge. Nettopp derfor vil regjeringen motivere vitenskapelig ansatte og studenter til å kommersialisere sin forskning.

Les også:

• Etterlyst: Gode insentiver for kommersialisering av forskning
• Forskning på vei til skyene

— Solide økonomisk gulrøtter må til

Leo A. Grünfeld er forskningsleder i Menon og har vært hovedansvarlig for rapporten Insentiver for kommersialiseringen av forskning, som Menon har laget på oppdrag fra næringsdepartementet. Oppdraget fikk de sommeren 2017, og rapporten ble ferdig i mai 2018. Denne uka offentliggjøres resultatene.

— Dere går ganske langt i forslagene om å at forskere og fagmiljøene må få mer penger i lommeboka når de lykkes med kommersialisering. Dere er sikre på at dette er veien å gå?

— Det enkle svaret er ja. Hvis man skal ta de evalueringer som og analyser som er gjort om kommersialisering i denne sektoren seriøst er det åpenbart at det har vært endel slitasje og at ikke alt går på skinner, sier Grünfeld til Khrono.

Han legger til at de miljøene og forskerne som er de som faktisk leverer resultater som kan kommersialiserer så er det ingen tvil om at de trekker fram bedre økonomisk effekt både for egen del og for fagmiljøet vil være en motivasjon for økt innsats.

— Vi må også huske på at dette er miljøer der alle andre tiltak trekker i helt andre retninger. Vi snakker om at vi ønsker at ens printer også skal bli god i kulestøt, det er ingen lett øvelse, fortsetter Grünfeld.

Se på strukturene for TTO-ene

Blant de sju forslagene som kommer i rapporten blir det foreslått at mans er på hvordan kommersialisering kan bli endel av de nye utviklingsavtalene.

— Vi ser for oss at man må måle kommersialisering i inntekter for at dette skal bli konkret nok, og at det kan bygges inn og utløse bevilgninger store nok til at universitetene får øye på dem, sier Grünfeld, og han bemerker at for mange universiteter er effekten av kommersialisering i dag så liten at universiteter og høgskoler har problemer med å få øye på effekten.

— Dere foreslår også at man gjør noe grunnleggende med hvordan TTO-ene er bygd opp (TTO=technology transfer office. red. anm)?

— Det er ikke til å legge skjul på at vi har sett gjennom arbeidet med arpporten at det er en ikke het ubetydelig frustrasjon på endel universiteter med dagens struktur og organisering. Ser man seg rundt i Europa er det mange steder slik at disse TTO-ene er helt underlagt universitetene. Vi konkluderer ikke på dette punktet men peker på at man kanskje enten bør flytte dem helt ut av universitetene, eller legge dem 100 prosent inn under institusjonenes vinger, sier Grünfeld.

Vil ha mer kunnskap

Utredningen er gjort i samarbeid med NIFU og Hans Hvide ved UiB. Departementet selv beskriver at formålet med utredningen er å få mer kunnskap om hvordan dagens insentiver for kommersialisering av forskningsresultater i Universitets- og høyskolesektoren virker, og om det er behov for å gjøre endringer i dagens insentivstruktur.

Rapporten sammenligner norske insentiver rettet mot faglig personale med tilsvarende innretninger i andre relevante og sammenlignbare land. Rapporten inneholder også sju konkrete forslag til endringer i lovverk og konkrete tiltak overfor forskerne.

Mandatet for utredningen er utformet i samråd med Kunnskapsdepartementet.

Rapporten ser nærmere på hvordan vitenskapelig ansatte og studenter ved universiteter og høyskoler i Norge motiveres for å kommersialisere sin forskning.

I rapporten heter det at hensikten er å forstå insentivstrukturene for kommersialisering i Universitets- og høyskolesektoren (UoH) bedre, samt å foreslå hvordan disse kan endres for bedre å legge til rette for forskningsbasert verdiskaping med utspring fra universiteter og høyskoler.

Departementet vil nå gå igjennom og vurdere utredningens anbefalinger.

— Vi vil i dette arbeidet legge opp til muligheter for innspill fra relevante aktører og miljøer, understreker næringsdepartementet i sin pressemelding.

Se også: Hele rapporten fra Menon her

Flere bidragsytere

Det er Menon som står som hovedforfatter av rapporten. Men i tillegg har Olav Spilling og Siri Borlaug fra NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) og professor på Universitetet i Bergen (UiB), Hans K. Hvide, bidratt.

Hvide har forsket på noen av problemstillingene som ligger til grunn for at departementet har bestilt en slik rapport.

Han trekker selv fram forskningen på effekten av reformen som ble innført i 2003 da det såkalte lærerunntaket falt bort.

I en artikkel i Science i 2016 blir forskningen til Hvide omtalt. Det Hvide fant var at kommersialiseringen ved universitetene ble halvert etter at reformen ble innført i 2003. Hvide trekker fram at de både så på aktivitet knyttet til patentering, men også kommersialisering i form av nye selskaper.

— I andre sammenhenger når folk blir spurt om hva som teller når de søker seg jobber kommer lønn ganske langt ned på lista som viktige faktorer. Er man sikre på at penger virker slik på forskere?

— Resultatene våre viser tydelig at økonomiske insentiver virker, også overfor forskere, sier Hvide til Khrono.

Ikke primæroppgave

I 2015 kom en rapport fra NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), som så på virkemidler for kommersialisering av forskning. Rapporten konkluderer blant annet med at flere universiteter og noen instituttmiljøer har utviklet et «relativt velfungerende system for kommersialisering», og at ting tyder på at kommersialiseringen er mer effektiv enn tidligere.

Samtidig siterer rapporten flere aktører på at det finnes et potensial for å gjøre betydelig mer enn det som gjøres i dag.

«Det er store variasjoner mellom de ulike fagmiljøene og hvordan de forholder seg til kommersialisering, og for TTO-ene (TTO=technology transfer office. red. anm) kan det være krevende å utvikle kontakter med alle miljøene. Et meget viktig moment i denne sammenheng er manglende incentiver for kommersialisering,» skriver NIFU.

«Mens undervisning og forskning hører med til de ansattes primæroppgaver og det er sterke føringer for å være internasjonalt konkurransedyktige, oppfattes kommersialisering som en mer perifer aktivitet, og det er i liten grad incentiver for denne typen aktivitet.»

Sju forslag i rapporten

I rapporten lanserer Menon sju forslag for å mer kommersialisering fra forskningen som blir gjort på universiteter og høgskoler.

Blant de viktigste er forslaget om å øke forskernes andel av inntekter fra det som på engelsk heter Intellectual Property Rights fra dagens 33 prosent til 49 prosent.

I et annet forslag heter det at minst 50 prosent av kommersialiseringsinntektene (lisens og salg av eierandeler) som tilfaller universitetet/TTOen bør gå tilbake til instituttene der forskerne arbeider.

Et annet forslag handler om å målsette kommersialiseringen i utviklingsavtalen. I rapporten heter det å få kommersialisering av forskning tydeligere opp på agendaen i administrasjonen ved universitetene er å inkludere kommersialiseringsmål som indikatorer under BOA-feltet. Gjennom utviklingsavtalene mellom UoH-institusjonen og eierdepartementet vil man også kunne styrke fokuset på kommersielt rettet arbeid.

Sist men ikke minst går forslagene i rapporten løs på dagens TTO-ordning.

Under forslag sju heter det:

Endre UoH-institusjonenes styring av og relasjon til TTOene. Vi anbefaler at eierdepartementet raskest mulig stiller krav til at universitetene utformer konkrete overordnede styringsmål som er det er mulig å bli målt på. Dette bør være inntektsmål. Vi tror også det er på tide med en revurdering av organiseringen av TTOene, og at det er behov for i noe større grad å rendyrke eiermodellen – enten i form av at TTOene integreres fullt inn i universitetet eller i form av at TTOene omdannes til organisasjoner der UoH-institusjonenes eierskap og styring tones kraftig ned. I sistnevnte løsning vil UoH-institusjonene stå friere til å kjøpe tjenester fra TTOene ved behov, og TTO-ene vil kunne tilby sine tjenester til flere UoH-aktører i konkurranse med andre tilbydere.

Her er de sju punktene

1. Større andel av inntekter fra IPR kanaliseres til forskerne
2. Større andel av inntekter fra IPR kanaliseres til institutt
3. Etablere fleksibel avtale for bruk av IPR i spinout-selskaper
4. Begrensninger mht. TTOenes eierandeler i spinout-selskaper
5. Inkludere kommersialiseringsmål som BOA-indikator
6. Innføre sentrale regler for kommersialiseringspermisjon
7. Endre UoH-institusjonenes styring av og relasjon til TTOene