Mener akademia er for dårlige til å beskytte kunnskapen

Lars Monrad-Krohn, IT-gründer og professor II ved Høgskolen i Innlandet, underviser i IPR-beskyttelse. Det står for Intellectual Property Rights, som på norsk oversettes med immatrielle rettigheter: Det inkluderer blant annet industrielle rettigheter (som patent) og åndsverk, opphavsrett og domener. Monrad-Krohn mener norske universiteter og høgskoler er for dårlige på nettopp IPR-beskyttelse.

— Jeg tror kompetanse på IPR er mangelvare både i norsk industri og i akademia, sier han.

Denne uken var han sakkyndigvitne for Roya Sabetrasekh, som har saksøkt Universitetet i Oslo. Sentralt i saken er at Sabetrasekh mener UiO har videreformidlet hennes forskning og latt et svensk legemiddelselskap søke patent på hennes oppfinnelse. Hun krever oppreising og erstatning, mens universitetet på sin side bestrider kravet og mener hun kun utførte instruksjoner, og bestrider i tillegg at det i det hele tatt ble gjort noen oppfinnelse på universitetet.

Rettssaken ble avsluttet denne uken, og dommer Torild Margrethe Brende anslår at dommen kommer om drøyt tre uker.

— Burde være obligatorisk

Lars Monrad-Krohn har ikke for vane å være sakkyndig i rettssaker. Det han kanskje er mest kjent for, er å ha vært med på opprettelsen av Norsk Data på 1960-tallet. Senere startet han andre IT-selskaper som Tiki Data, som leverte pedagogiske løsninger for Kirke- og utdanningsdepartementet. Han studerte informatikk ved NTH (nå NTNU) og var et par år ved MIT i USA. Han har også jobbet ved Forsvarets forskningsinstitutt og var tilknyttet Gründerskolen i Oslo.

Nå er han tilknyttet Høgskolen i Innlandet som professor II. Han mener akademia bør beskytte de immatrielle rettighetene sine bedre.

— Kommunikasjonen fra institusjonene kunne vært mer utvetydig fra start, hvis man hadde hatt kurs i IPR-beskyttelse. Så vidt jeg vet finnes det ikke noe fakultet som har obligatorisk undervisning i IPR-strategier.

— Det burde det ha gjort, sier Monrad-Krohn til Khrono rett etter rettssaken.

Professoren ser på det som et tap for samfunnet dersom Norge ikke klarer å ta vare på kunnskapen som produseres ved universitetene og høgskolene.

— Norge ønsker seg en kunnskapsindustri, men hvis vi skal basere forretningsmodellen vår på eksport av kunnskap, må vi beskytte den, utdyper han til Khrono.

Søk i patenter

Monrad-Krohn kommer med noen råd om hvordan norske akademikere kan ta vare på deres og institusjonens IPR.

— Før man starter på en oppgave bør man søke i hva som allerede finnes av patenter og patentsøknader, sier han, og utdyper:

— Hvis man skal ha noen mulighet til å konkurrere i verdensmarkedet er man nødt til å vite hvor verden står innenfor området du forsker på. Verden har blitt så liten at vi har konkurranse på alt - bortsett fra søppeltømming i Oslo, da, legger han spøkefullt til.

Han mener det er en manglende oppmerksomhet på det i høyere utdanning.

— Folk flest er nok ikke klar over at et søk i patentsøknader også kan vise hva det forskes på internasjonalt, sier han, og legger til:

— Da skaffer man seg også peiling på hvilke oppfinnere som ligger i front, og slik kan man rekruttere internasjonal ekspertise til Norge.

— Forsk målrettet

I tillegg til å orientere seg på det som allerede er patentert, råder Monrad-Krohn forskere og studenter å være bevisst på hvor arbeidet kan føre hen.

— Man bør begynne å vurdere industrialisering tidlig i prosjektet, råder han.

— Ta farmasi, for eksempel: Ikke begynn å forske før du vet hvilken sykdom du vil utvikle medisiner for, sier han, og oppsummerer:

— Det er målrettet forskning som må til.

Monrad-Krohn ber forskerne også tenke på mulighetene for patentering, og viser til at kommersialiseringskontorene ved de forskjellige universitetene og høgskolene har kompetanse på området.

— Det går for eksempel an å søke patent på en forbedring av et allerede eksisterende patent, så lenge man har kjøpt en lisens først.