Debatt ● Tore Kanck-Jørgensen

Rettigheter uten plikter

Gjør din plikt, krev din rett, het det. I dag har studenter en rett til å klage på sine karakterer uten en tilsvarende plikt til å begrunne klagen.

Dersom vi som samfunn fortsatt ønsker et robust og fremtidsrettet utdanningssystem, må vi våge å stille krav – ikke bare til institusjonene, men også til studentene, mener kronikkforfatteren.
Tore Kanck-Jørgensen
Faggruppeleder for utdanning ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) Tore Kanck-Jørgensen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Som ansatt ved UiT Norges arktiske universitet er jeg daglig vitne til de komplekse utfordringene i utdanningssektoren. Et bemerkelsesverdig fenomen er en økning i studentenes rettigheter, uten at disse følges opp av tilsvarende plikter. Dette skaper en ubalanse i forholdet mellom student og institusjon, og fører til en stadig økende byrde på administrasjonen, fagpersonalet og støtteapparatet ved universiteter og høgskoler. 

Et eksempel som illustrerer denne skjevheten, er muligheten for å klage på eksamenskarakterer, der studenter får innvilget retten til å klage, uten å måtte møte den tilsvarende plikten om å gi en faglig begrunnelse for hvorfor de mener karakteren er feil.

Denne utviklingen representerer en større samfunnsutfordring der rettigheter blir utvidet uten en proporsjonal vekst i ansvarsfølelse eller plikter. For studenter fører dette til en forventning om å kunne utøve sine rettigheter uten å måtte rettferdiggjøre eller bidra til egen sak. For institusjonene innebærer det en økende administrativ og faglig byrde som i realiteten trekker ressurser bort fra kjerneoppgavene: utdanning og forskning.

Den norske velferdsstaten er bygget på en balanse mellom rettigheter og plikter. Innbyggerne har rett til utdanning, helsevesen og sosial sikkerhet, men samtidig har de et ansvar for å bidra til samfunnet gjennom arbeid, skattemidler og samfunnsdeltakelse. I utdanningssektoren ser vi en utvikling der denne balansen blir utfordret.

Studenter nyter en rekke rettigheter som gir dem tilgang til utdanning, stipendordninger, veiledning, og ikke minst retten til å klage på vurderinger, som eksamenskarakterer. Men ofte blir det ikke stilt krav om at studenten må begrunne klagen faglig.

For å gjenopprette balansen mellom rettigheter og plikter i høyere utdanning må vi våge å stille krav til studentene.

Tore Kanck-Jørgensen

La oss ta et konkret eksempel. Når en student ved UiT leverer inn en klage på eksamenskarakteren, har de ingen forpliktelse til å forklare hvorfor de mener vurderingen er uriktig. Karakterklager sendes ofte uten noen refleksjon rundt egen innsats eller prestasjon i emnet. 

Dette setter faglærere i en vanskelig situasjon: De må vurdere klagen på nytt, ofte uten mer informasjon enn de hadde i første omgang, samtidig som studentens plikt til å gi innsikt i egne vurderinger uteblir. I mange tilfeller resulterer klage­behandlingen i uforandret karakter, men tiden og ressursene som har gått med til å behandle klagen, er betydelige.

Dette er ikke en isolert utfordring. Den økte muligheten for rettighetsutøvelse uten tilsvarende krav om ansvar eller innsats skaper en struktur der den administrative belastningen vokser, og flere ansatte må tilsettes for å håndtere denne veksten. Samtidig står den faglige kjernevirksomheten – undervisning og forskning – i fare for å bli utvannet av stadig flere administrative oppgaver som i utgangspunktet ikke burde vært nødvendig.

Et viktig spørsmål som må stilles, er hvorvidt det er rimelig å kreve at faglærere og administrativt ansatte skal bruke stadig mer tid på oppgaver som i utgangspunktet er resultat av ubalanse i systemet. Er det rimelig at studentene har rett til å klage uten å måtte gi en begrunnelse? Eller burde vi gjenopprette en balanse mellom rettigheter og plikter, der studenter som klager på eksamenskarakterer, må levere en faglig fundert argumentasjon for hvorfor de mener vurderingen var uriktig? 

Dette ville ikke bare kunne redusere antall klager, men også bidra til en større grad av refleksjon blant studentene, som ville være en viktig del av deres læringsprosess.

For å gjenopprette balansen mellom rettigheter og plikter i høyere utdanning må vi våge å stille krav til studentene. Studenter som ønsker å utøve sine rettigheter, må også være villige til å påta seg et ansvar for egen læring og prestasjon. 

Dette innebærer blant annet at klager på eksamenskarakterer bør ledsages av en faglig fundert begrunnelse, noe som vil fremme refleksjon og læring blant studentene, samtidig som det vil lette arbeidsbyrden for faglærere og administrativt personell.

En endring av denne typen vil kunne bidra til å styrke den akademiske kvaliteten ved norske universiteter og høgskoler, samtidig som det vil føre til en mer bærekraftig arbeidsfordeling innenfor sektoren. Dersom vi som samfunn fortsatt ønsker et robust og fremtidsrettet utdanningssystem, må vi våge å stille krav – ikke bare til institusjonene, men også til studentene.

Rettigheter i høyere utdanning er avgjørende for å sikre like muligheter for alle, men uten tilsvarende plikter risikerer vi å undergrave kvaliteten på utdanningen og overbelaste systemet. Vi trenger en mer balansert tilnærming som sikrer at både studenter og utdanningsinstitusjoner kan operere på et grunnlag som fremmer både rettferdighet og ansvar.

tore kanck-jørgensen rettigheter plikter meninger klagesensur klage eksamensklage uit norges arktiske universitet debatt student
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Økt nivå på utdanningen til seniorer

    Elise Lystad

    De siste 20 årene er det stor økning i gruppen seniorer som har høyere utdanning, melder Statistisk sentralbyrå (SSB).

    I 2023 hadde 30 prosent av seniorer, definert som 55 år og eldre, universitets- og høgskoleutdanning. I 2000 var dette tallet 14 prosent.

    SSB påpeker at en forklaring på økningen kan være generell økning i studenttall gjennom 70-tallet. I tillegg har langt flere kvinner studert siden 1986.

    Når det gjelder kjønn, gikk andelen seniorkvinner med høyere utdanning opp fra 11 prosent i 2000 til 30 prosent i 2023. For menn var andelen 18 prosent med høyere utdanning i 2000, mot 29 prosent i 2023.

  • Student omkom

    Hilde Kristin Strand

    En kanadisk utvekslingsstudent omkom i Levanger i helgen. Kvinnen ble meldt savnet da hun ikke kom tilbake fra en avtalt tur fredag, og ble funnet omkommet under en leteaksjon lørdag.

    — Vi har i dag fått den triste nyheten om at det var Kaisa Wiens som ble funnet omkommet etter en tur i Moskenes i Lofoten. Hun er student ved et universitet i Canada, og var på utveksling til et studieprogram i Levanger. Det sier rektor ved Nord universitet, Hanne Solheim Hansen, i en pressemelding.

    Hansen sier at hennes tanker nå går til familie, medstudenter, venner og andre pårørende.

    Nord universitet har satt beredskapsstab og er i kontakt med politiet for å bistå der de kan. Universitetet er også i dialog med studentens universitet i Canada.

    Politiet opplyser til Dagbladet at kvinnen ble funnet i bratt terreng, og at det ikke noe som tilsier at dette er noe annet enn en tragisk ulykke.

  • Verre økonomi for finske studenter

    Elise Lystad

    Finske studenters økonomi rammes av sparetiltak fra den finske regjeringen, skriver NRK.

    Regjeringen planlegger å redusere tilskudd til studenter i 2025. Det kan hver student tape opptil 150 euro på, noe som tilsvarer 1766 norske kroner.

    Hver fjerde student i Finland oppgir at de frykter å ikke ha råd til mat. I tillegg er studielånet lite attraktivt på grunn av høye renter.

  • Satt fast hånda i kvern

    Elise Lystad

    På Kunsthøgskolen i Oslo har en person satt fast hånda i en kvern og fått store skader på hånda, skriver flere medier.

    Politiets operasjonssentral i Oslo meldte om hendelsen i morgentimene i dag. En halvtime senere var hånden frigjort, og personen ble sendt til sykehus. Politiet gjør undersøkelser på stedet.

  • Han er ny studiedirekør i Volda

    Hilde Kristin Strand

    Høgskulestyret ved Høgskulen i Volda har konstituert Håkon Bø som studiedirektør ved Høgskulen i Volda. Han er i dag tilsett som seniorrådgivar ved høgskulen.

    Som Khrono har skrive, har den tidlegare studiedirektøren ved Høgskulen i Volda slutta - og fått med seg ein sluttpakke. Høgskulestyret vedtok tidlegare i haust at stillinga som studiedirektør ikkje skal lysast ut no.

    Høgskulen melder at Bø tok til i stillinga måndag 14. oktober. Han er konstituert i inntil seks månader, slik at ein får tid til ein god prosess knytt til vidare utlysing av stillinga som studiedirektør ved Høgskulen i Volda. Rolla til studiedirektøren er mellom anna å leia studieadministrasjonen ved høgskulen.

  • 800 studenter har flyttet inn

    Elise Lystad

    Studenter er på plass i nybygg i Kristiansund, melder Tidens Krav.

    Campus Kristiansund, i et nybygg på Devoldholmen, fylles i disse dager av 800 studenter. De skal nyte got av et større miljø og finere lokaler. 600 av studentene kommer fra Høgskolen i Molde.

    — Dette er en milepæl i høgskolens historie, sier studiestedskoordinator ved Høgskolen i Molde, studiested Kristiansund, Bente Weiseth Frantzen.

    Lokalene skal bli et samlingspunkt for utdanning, forskning og innovasjon.

    Andre studenter kommer til nybygget fra Dronning Mauds Minne Høgskole og Fagskolen i Møre og Romsdal.

  • Æresdoktor ved NTNU får nobelpris

    Elise Lystad

    James Robinson er en av tre som er tildelt nobelprisen i økonomi, og han er æresdoktor ved NTNU, melder flere medier.

    Robinson er professor i globale konfliktstudier ved Universitetet i Chicago. Han ble utnevnt til æresdoktor ved NTNU i 2021, og har samarbeidet flere ganger med NTNU-professor Ragnar Torvik. De to har skrevet 13 vitenskapelige artikler sammen.

    — Han har vært svært generøs overfor vårt institutt, og gjennom hele sin karriere har han invitert ph.d.-studenter fra oss til å komme på forskningsopphold i hans gruppe. Nylig har ph.d.-student Gina Arnesen Eckoff kommet hjem fra ett års utenlandsopphold i Chicago hos Robinson, forteller Torvik til nettsiden Gemini.

    De andre to vinnerne er Daron Acemoglu og Simon Johnson, som begge jobber ved MIT i USA. Trioen har forsket på samfunnsinstitusjoner og ulikheter i lands økonomi. De har blant annet funnet en kobling mellom kolonialisering, samfunnsinstitusjoner som fulgte kolonialisering og økonomisk vekst.

    James Robinson i 2018, på besøk til Ukraina.

  • Atle Grønn gir seg som kommentator

    Elise Lystad

    Etter ti år som fast ekspert i NRKs sjakkstudio, gir Atle Grønn stafettpinnen videre, skriver NRK.

    Til daglig jobber Grønn som professor i russisk ved Universitetet i Oslo (UiO). Han gleder seg nå til å feire jul med familien istedenfor i TV-studioet.

    – Jeg har jo tenkt at jeg må bli voksen snart, og at jeg ikke holde på sånn ... at jeg forsvinner hver eneste jul. Det er jo mer enn det seerne ser, vi jobber jo ikke bare de timene kameraet er på. Det er jo før og etter også. Vi er jo helt fraværende, og i min alder føles det litt rart, sier Grønn til NRK.

    Erstatteren til Grønn blir Kristoffer Gressli. Han jobber allerede med sjakk for NRK, blant annet med daglige sendinger på nett fra VM i sjakk.

    Atle Grønn pensjonerer seg som kommentator i NRKs sjakksendinger, men skal fremdeles lage sjakknøtter for seerne.
Powered by Labrador CMS