Debatt ● Tore Kanck-Jørgensen

Rettigheter uten plikter

Gjør din plikt, krev din rett, het det. I dag har studenter en rett til å klage på sine karakterer uten en tilsvarende plikt til å begrunne klagen.

Dersom vi som samfunn fortsatt ønsker et robust og fremtidsrettet utdanningssystem, må vi våge å stille krav – ikke bare til institusjonene, men også til studentene, mener kronikkforfatteren.
Tore Kanck-Jørgensen
Faggruppeleder for utdanning ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) Tore Kanck-Jørgensen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Som ansatt ved UiT Norges arktiske universitet er jeg daglig vitne til de komplekse utfordringene i utdanningssektoren. Et bemerkelsesverdig fenomen er en økning i studentenes rettigheter, uten at disse følges opp av tilsvarende plikter. Dette skaper en ubalanse i forholdet mellom student og institusjon, og fører til en stadig økende byrde på administrasjonen, fagpersonalet og støtteapparatet ved universiteter og høgskoler. 

Et eksempel som illustrerer denne skjevheten, er muligheten for å klage på eksamenskarakterer, der studenter får innvilget retten til å klage, uten å måtte møte den tilsvarende plikten om å gi en faglig begrunnelse for hvorfor de mener karakteren er feil.

Denne utviklingen representerer en større samfunnsutfordring der rettigheter blir utvidet uten en proporsjonal vekst i ansvarsfølelse eller plikter. For studenter fører dette til en forventning om å kunne utøve sine rettigheter uten å måtte rettferdiggjøre eller bidra til egen sak. For institusjonene innebærer det en økende administrativ og faglig byrde som i realiteten trekker ressurser bort fra kjerneoppgavene: utdanning og forskning.

Den norske velferdsstaten er bygget på en balanse mellom rettigheter og plikter. Innbyggerne har rett til utdanning, helsevesen og sosial sikkerhet, men samtidig har de et ansvar for å bidra til samfunnet gjennom arbeid, skattemidler og samfunnsdeltakelse. I utdanningssektoren ser vi en utvikling der denne balansen blir utfordret.

Studenter nyter en rekke rettigheter som gir dem tilgang til utdanning, stipendordninger, veiledning, og ikke minst retten til å klage på vurderinger, som eksamenskarakterer. Men ofte blir det ikke stilt krav om at studenten må begrunne klagen faglig.

For å gjenopprette balansen mellom rettigheter og plikter i høyere utdanning må vi våge å stille krav til studentene.

Tore Kanck-Jørgensen

La oss ta et konkret eksempel. Når en student ved UiT leverer inn en klage på eksamenskarakteren, har de ingen forpliktelse til å forklare hvorfor de mener vurderingen er uriktig. Karakterklager sendes ofte uten noen refleksjon rundt egen innsats eller prestasjon i emnet. 

Dette setter faglærere i en vanskelig situasjon: De må vurdere klagen på nytt, ofte uten mer informasjon enn de hadde i første omgang, samtidig som studentens plikt til å gi innsikt i egne vurderinger uteblir. I mange tilfeller resulterer klage­behandlingen i uforandret karakter, men tiden og ressursene som har gått med til å behandle klagen, er betydelige.

Dette er ikke en isolert utfordring. Den økte muligheten for rettighetsutøvelse uten tilsvarende krav om ansvar eller innsats skaper en struktur der den administrative belastningen vokser, og flere ansatte må tilsettes for å håndtere denne veksten. Samtidig står den faglige kjernevirksomheten – undervisning og forskning – i fare for å bli utvannet av stadig flere administrative oppgaver som i utgangspunktet ikke burde vært nødvendig.

Et viktig spørsmål som må stilles, er hvorvidt det er rimelig å kreve at faglærere og administrativt ansatte skal bruke stadig mer tid på oppgaver som i utgangspunktet er resultat av ubalanse i systemet. Er det rimelig at studentene har rett til å klage uten å måtte gi en begrunnelse? Eller burde vi gjenopprette en balanse mellom rettigheter og plikter, der studenter som klager på eksamenskarakterer, må levere en faglig fundert argumentasjon for hvorfor de mener vurderingen var uriktig? 

Dette ville ikke bare kunne redusere antall klager, men også bidra til en større grad av refleksjon blant studentene, som ville være en viktig del av deres læringsprosess.

For å gjenopprette balansen mellom rettigheter og plikter i høyere utdanning må vi våge å stille krav til studentene. Studenter som ønsker å utøve sine rettigheter, må også være villige til å påta seg et ansvar for egen læring og prestasjon. 

Dette innebærer blant annet at klager på eksamenskarakterer bør ledsages av en faglig fundert begrunnelse, noe som vil fremme refleksjon og læring blant studentene, samtidig som det vil lette arbeidsbyrden for faglærere og administrativt personell.

En endring av denne typen vil kunne bidra til å styrke den akademiske kvaliteten ved norske universiteter og høgskoler, samtidig som det vil føre til en mer bærekraftig arbeidsfordeling innenfor sektoren. Dersom vi som samfunn fortsatt ønsker et robust og fremtidsrettet utdanningssystem, må vi våge å stille krav – ikke bare til institusjonene, men også til studentene.

Rettigheter i høyere utdanning er avgjørende for å sikre like muligheter for alle, men uten tilsvarende plikter risikerer vi å undergrave kvaliteten på utdanningen og overbelaste systemet. Vi trenger en mer balansert tilnærming som sikrer at både studenter og utdanningsinstitusjoner kan operere på et grunnlag som fremmer både rettferdighet og ansvar.

tore kanck-jørgensen rettigheter plikter meninger klagesensur klage eksamensklage uit norges arktiske universitet debatt student
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

  • Avgjørelser om lønnsoppgjøret kommer på onsdag

    Jørgen Svarstad

    På onsdag kommer endelig fasiten for årets lønnsoppgjør i staten. Da får vi blant annet får svar på hvor mange hovedtariffavtaler det skal være.

    Nemndas leder Liv Synnøve Taraldsrud opplyser til NRK at de tre avgjørelsene kommer på onsdag.

    .

    Hovedsammenslutningene Unio Stat og Akademikerne Stat streiket i vår fordi staten krevde likelydende hovedtariffavtaler for alle de fire hovedsammenslutningene. Unio og Akademikerne har i dag hver sin likelydende avtale med staten. Det har også YS og LO.

    YS var eneste hovedsammenslutning som ble enig med staten om en ny avtale i vår.

    Regjeringen grep inn i Unio og Akademikerne-streiken med tvungen lønnsnemnd. 13. november ble Unio og Akademikernes saken behandlet i Rikslønnsnemnda.

    Unio og Akademikerne krevde å få beholde sine avtaler. Staten krevde at Unio og Akademikerne skal ha samme avtale som YS.

    LO Stats forhandlere sa i vår først ja til YS-avtalen, men medlemmene sa nei i uravstemningen. LO Stat sa da ja til frivillig lønnsnemnd, og fredag ble saken behandlet i Rikslønnsnemnda.

    LO ønsker én hovedtariffavtale for alle fire hovedsammenslutningene, men krever en rekke endringer på YS-avtalen.

    Staten krevde det samme som den gjorde overfor Unio og Akademikerne, nemlig at LO Stat skal over på den nye YS-avtalen.

  • NTNU-student skal lede ny romfartsorganisasjon

    Joar Hystad

    NORSTEC (Norwegian Space Technology Collective) er navnet på en ny romfartsorganisasjon, som ifølge en pressemelding binder sammen fem norske universiteter i jakten på å styrke Norges posisjon i den globale romindustrien.

    Organisasjonen ble lansert under årets Spaceport Norway-konferanse, der det også ble offentliggjort at organisasjonens leder er Freider Fløan, som for tiden holder på med elektroingeniørstudiet ved NTNU.

    — Det å være leder for en organisasjon med så mye samlet engasjement, lidenskap og fremtidsoptimisme for Norge sin posisjon i romfart er en utrolig givende mulighet, sier Fløan i en kommentar til Adresseavisen, som har omtalt den nye organisasjonen.

    De fem høyere utdanningsinstitusjonene som er representert i organisasjonen er NTNU, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Oslo, UiT Norges arktiske universitet og Universitetet i Sørøst-Norge.

    Organisasjonen har så langt 400 medlemmer blant studenter fra seks ulike universiteter og høgskoler.

    — Målet vårt er å sikre Norges fremtid i den internasjonale romindustrien, sier Freider Fløan.

  • Barnepsykolog og journalist vant NTNU-pris

    Joar Hystad

    Lørdag ble NTNUs litterturpris delt ut i Trondheim. Barnepsykolog Katrin Glatz Brubakk og journalist Guro Kulset Merakerås vant den gjeve prisen for boken «Moria - på innnsiden av Europas støste flyktningleir».

    Juryleder for NTNUs litteraturpris, Karolina Drozdowska, førsteamanuensis på Institutt for språk og litteratur ved NTNU, uttaler følgende til NTNUs hjemmeside:

    — Dette er et sakprosaverk som får oss til å rette blikket mot tragedier som skjer rundt oss i verden, selv om vi ofte har lyst til å se bort og leve vårt trygge privilegerte liv i det trygge privilegerte landet vårt. «Moria - på innsiden av Europas største flyktningleir» får oss til å se, forstå, og ta ansvar. I dag trenger vi slike bøker mer enn noen gang før.

    «Moria - på innnsiden av Europas støste flyktningleir» er oversatt til tysk, og ble delt ut til samtlige representanter på Stortinget etter en folkespleis blant lesere våren 2023.

    Prisvinnerne.

  • Anne-Kat. Hærland får jobb hos NORA

    Elise Lystad

    Komikeren skal jobbe for NORA, nettverk for kunstig intelligens, med å formidle nettopp kunstig intelligens.

    Hærland sier til Forskerforum at hun skal utvikle og holde foredrag om kunstig intelligens, og at det er hyggelig å se at intelligens er på moten etter tjue år med idioti.

    I foredragene vil Hærland dele av sin erfaring med kunstig intelligens, og forklare hvordan andre kan bruke det på arbeidsplassen. I tillegg skal hun jobbe med å etablere et NORA-forum for ledere, skriver NORA på sin nettside.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS