LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Sensur
Opptil hver tredje student fikk sensuren for sent
Universitetene og høgskolene brøt sensurfristen for mellom 6 og 34 prosent av eksamensbesvarelse i 2023. — Problematisk at sensurfristen ikke tas mer på alvor, mener studentombud.
Publisert
Sist oppdatert
Universitetene og høgskolene bryter stadig kravet om at studenter skal få sensur innen tre uker. Samtidig er de knallharde på at studentene må levere oppgavene innen fristen.
Khrono skrev for snart to uker siden om studentene Hanne Eide Lohne og Anna Louise Sunde ved Universitetet i Stavanger som hadde misforstått en innleveringsfrist, og leverte en prosjektoppgave 22 timer for sent.
Da var det ingen bønn. De fikk den ikke godkjent og blir et halvt år forsinket med mastergraden.
En ringerunde til andre institusjoner, og debatten i etterkant, tydet på at dette er vanlig praksis. En frist er en frist, lød refrenget.
Men den andre veien er det ikke like strengt. I universitets- og høyskoleloven står det at studentene har krav på sensur innen tre uker etter eksamen. Dette klarer ikke universitetene og høgskolene å overholde for alle.
Tall Khrono har hentet inn fra tolv statlige utdanningsinstitusjoner, viser at de brøt fristen for mellom 6 og 34 prosent av innleveringene.
Ved tre universiteter var mer enn hver fjerde sensur forsinket. Dette er NTNU, OsloMet og Universitetet i Agder.
NMBU, Universitetet i Sørøst-Norge og Høgskulen på Vestlandet kommer best utav kartleggingen. Der ble treukersfristen brutt bare for 6,2 prosent av besvarelsene.
NTNU verst i klassen
Verst i klassen er NTNU. Der brøt brøt de sensurfristen for 33,8 prosent av alle eksamensbesvarelser, opplyser universitetet til Khrono.
Sensuren for 21 prosent av masteroppgavene var forsinket.
Prodekan for utdanning Marit Reitan svarer i et skriftlig svar at de «jobber kontinuerlig» med å overholde fristene. Og selv om de brøt fristen færre ganger i 2023 enn 2022, «så kan vi naturlig nok ikke si oss fornøyd.»
I 2022 brøt de sensurfristen for 39,8 prosent av eksamensbesvarelsene.
Men tallene er ikke så ille som de kan gi inntrykk av, mener prorektoren.
— Det er mange faktorer som spiller inn her: Det er noen store felleseksamener som påvirker tallene, det er høyt arbeidspress på sensorer, det kan være krevende å finne nok sensorer, og det kan oppstå utfordringer i den administrative saksflyten for sensur.
— Godtar dere at studenter leverer eksamener og andre arbeidskrav for sent?
— Nei, vi vil ikke godta at studenter leverer for sent, og dette handler om likebehandlingsprinsippet overfor studenter. Som jeg sa er det mange årsaker til at vi får en del fristbrudd, men vi bedrer ikke på dette ved å la studenter levere over frist.
Etter loven kan det gjøres unntak for sensurfristen hvis det foreligger «særlige grunner». Dette må godkjennes av styret ved universitetet og høgskolen.
OsloMet: —Ikke fornøyd
Tendensen er at det er færre som får forsinket sensur enn tidligere.
OsloMet bryter sensurfristen nest oftest. Dette er første gang OsloMet har samlet tall på dette, og de viser at universitetet brøt sensurfristen for 31,3 prosent av besvarelsene i 2023.
Tallene viser også de i 2023 var litt dårligere på å holde fristen enn året før.
— Dette er første gang vi sammenstiller tallene for forsinket sensur på alle eksamener, så vi har ikke analysert årsakene til dette, men resultatet er klart dårligere enn vi ønsker, sier seksjonssjef Royne Kreutz i seksjon for digitalisering av utdanning.
— Vi er ikke fornøyd med det. Så nå jobber vi med å se på hvordan vi kan få de prosessene til å flyte på en bedre måte enn i dag, sier Kreutz.
Han sier at en mulig forklaring kan være at en del sensur har gått over jul og helligdager og at det derfor kan ha vært vanskelig å få ferdigstilt sensuren i tide.
Mindre enn en uke forsinket
Universitetene og høgskolene har rapportert litt ulikt til Khrono. Noen har oppgitt sensurbrudd per semester, andre per år (se faktaboks).
Noen har i sine rapporter også brutt ned hvor lange forsinkelsene er. De fleste forsinkelsene er mindre enn en uke.
Ved Universitetet i Stavanger var for eksempel sensuren på 11 prosent av alle innleveringene forsinket i mindre enn uke, mens tre prosent var mer enn en uke.
Også ved OsloMet var det bare tre prosent av besvarelsene som fikk sensuren mer enn én uke forsinket.
Flere kan også vise til stor nedgang de siste årene. Ved Universitetet i Bergen var det for eksempel rundt 30 prosent som fikk forsinket sensur i 2017, mens tallet siden 2020 har ligget på rundt 10 prosent.
— Ventet på svar i et år
I et leserinnlegg i Khrono 22. februar skrev 13 studentombud ved universiteter og høgskoler om sensurfristen som stadig brytes.
— På generelt grunnlag er det problematisk at sensurfristen ikke tas mer på alvor, sier Marianne Høva Rustberggard, som er studentombud ved Universitetet i Oslo og Norges idrettshøgskole.
Forsinkelser på sensuren kan forplante seg og skape problemer for studentene, sier hun.
— Hvis det drar ut i tid, kan det for eksempel få konsekvenser for opptak til videre studier, for eksempel for studenter som søker seg fra bachelor til master, og ikke får vitnemålet sitt i tide.
I motsetning til for ordinær sensur, er det ikke noe lovkrav om hvor lang tid det skal ta å få svar på klage på karakter.
— Vi har sett ganske grove enkelttilfeller av forsinkelser, sier Rustberggard.
— Jeg har vært borti en som måtte vente i et år på klagesensur, forteller hun.
I innlegget i Khrono påpekte studentombudene at reglene for frister praktiseres ulikt for studenter og sensorer:
«Det er en ubalanse i hvordan frister håndheves for studenter og utdanningsinstitusjon», skrev de.
Gir bøter ved sen sensur
For å redusere antall brudd på sensurfrist, innførte flere universiteter bøter. Men nesten alle har avviklet ordningen.
UiT Norges arktiske universitet har hatt bøter siden 2009. Hvis sensur kommer åtte dager eller mer for sent, får instituttet en bot på 1000 kroner per student. I studieåret 2022/2023 utgjorde dette 334.000 kroner.
Dette har virket, ifølge universitetet.
— Erfaringene med økonomiske sanksjoner ved forsinket sensur viser at vi har langt færre studenter som får sin sensur forsinket etter innføringen enn før, sier eksamensleder Kristin Johanne Bye.
Hun viser til at i studieåret 2008/2009, før innføringen av bøtene, fikk 38 prosent av studentene forsinket sensur. I 2023 var andelen sunket til 16 prosent.
Også Universitetet i Sørøst-Norge gir bøter. Hvis fristen brytes med mer enn én uke, får fakultetet en bot på 1000 kroner, som gjelder fra første dag. I 2022 hadde de kun ett tilfelle, fakultet fikk da en bot på 6000 kroner.
Studenter reagerer
Oline Sæther, leder for Norsk studentorganisasjon, er ikke fornøyd med at så mange sensurer kommer for sent.
— På samme måte som studenter er forventet å overholde frister, forventer jeg at institusjonene gjør det de kan for å overholde frister. Det er viktig at institusjonene har satt av nok ressurser til at dette arbeidet kan prioriteres, sier hun.
Også de to studentene i Stavanger som leverte prosjektoppgaven for sent og må vente et halvt år på å få godkjent master, reagerer:
— Vi synes det er synd at frister tolkes ulikt ut fra hvilken posisjon man har i systemet, og at konsekvensene for studenter er hardere enn for de ansatte. Samtidig med at det ikke blir lagt vekt på rimelighetsvurderinger og skjønn i saker som angår studenter, sier de i en kommentar til Khrono.
