Debatt jan storø

Rett student på rett studium

Det er ikke bare studiene med høyest poengsum som skal danne malen for opptakene, skriver dosent Jan Storø.

Det bekymrer meg relativt lite hvem som kommer inn på de studiene som har høyest poenggrenser. Det er langt mer interessant hvem som kommer inn på de andre, skriver Jan Storø.
Det bekymrer meg relativt lite hvem som kommer inn på de studiene som har høyest poenggrenser. Det er langt mer interessant hvem som kommer inn på de andre, skriver Jan Storø.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Så er vi der igjen – at opptakssystemet diskuteres på grunnlag av hvem som fikk tilbud om studieplass og hvor mange poeng de hadde. Og det foregår på samme måten som alltid, nesten hele interessen og mange av de ivrige analysene dreier seg om de utdanningene det er aller vanskeligst å komme inn på. Nyhetssendingene på TV, de fleste avisene – ja, også Khrono – kappes om å publisere «Norgesrekorden» – det studiet som krever aller flest poeng.

Unnskyld meg – men dette er ikke det mest interessante.

Langt mer interessant er det om alle de andre utdanningene er oppnåelige for så mange som mulig av de søkerne som ønsker seg inn på dem. Og om utdanningene og de tilhørende yrkesfeltene får de studentene som kan gjøre mest mulig ut av studiene og senere bli gode yrkesutøvere.

Og her kommer utdanningsinstitusjonenes eget arbeid med å synliggjøre sine fag inn: Klarer de å fortelle potensielle søkere, ofte unge mennesker med relativt lite oversikt over arbeidslivet, om studiet på en slik måte at søkerne «treffer riktig» når de søker?

Det bekymrer meg relativt lite hvem som kommer inn på de studiene som har høyest poenggrenser. Det er langt mer interessant hvem som kommer inn på de andre.

Både institusjonene, studentene og arbeidslivet tjener på at de som kommer inn på et studium trives og finner fagprofilen meningsfull. Rett student på rett studium er samfunnsnyttig.

Selv har jeg vært mest opptatt av kjønnsbalansen i studiet. På barnevernpedagogstudiet ved OsloMet, der jeg er ansatt, har vi de fire siste årene fått anledning til å gi mannlige søkere kjønnspoeng. Resultatet lot ikke vente på seg. Fra et snitt på 10.8 prosent mannlige studenter de siste årene fram til og med 2018, økte andelen til 26 prosent i 2019.

Resultatet er en bredere sammensatt studentgruppe, der både det faglige miljøet og det sosiale miljøet er mer sammensatt. Dessuten ser vi at vi etter hvert kan sende en større andel mannlige barnevernpedagoger ut i et yrkesfelt der menn er sterkt underrepresentert. Utsatte barn og unge der ute, og deres foreldre, er i siste omgang dem som tjener mest på en bedre kjønnsbalanse i dette feltet.

I forarbeidet til vår søknad om alderspoeng for mannlige søkere fant vi at det det ikke manglet på menn på våre søkerlister. De hadde bare en noe lavere poengsum enn de beste av de kvinnelige søkerne. Flere av dem hadde en god porsjon praktisk erfaring med seg. Ved en liten justering fikk vi en svært velkommen såkalt moderat kvotering.

Jeg håper vår nylig innsendte søknad om fornyelse av ordningen går gjennom, og at Aasen-utvalget tar med både dette og andre perspektiver som ikke kun retter søkelyset mot noen få studier.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Powered by Labrador CMS