Regjeringsadvokaten: — Hun mangler evne til å håndtere menneskelig samhandling

Onsdag var siste dag i rettssaken der en oppsagt forskningsleder ved Universitetet i Oslo (UiO) har saksøkt universitet. 

Den utenlandske forskeren krever at oppsigelsesvedtaket skal kjennes ugyldig. 

Forskeren ble oppsagt etter at fire av hennes stipendiater varslet mot henne høsten 2022, blant annet om uvennlig og nedlatende kommunikasjon.

Onsdag vitnet også statens vitner, som er hennes nåværende og tidligere ledere, og en tidligere fakultetsdirektør. 

— Skjult agenda

Forskningslederen har vært involvert i flere konflikter ved UiO enn denne. 

Regjeringsadvokat Magnus-Johan Færø kom med kraftige karakteristikker av hennes oppførsel i sin prosedyre.

Om forklaringen hennes i retten sa han: 

— Etter statens syn illustrerer denne forklaringen noe mange ved universitetet har visst lenge. Nemlig at hun rett og slett har grunnleggende manglende evne til å håndtere menneskelig samhandling.

— Hun virker som å oppriktig tro at alle som går imot henne, har en slags skjult agenda. Til og med folk som er enige med henne, men som ikke fullt ut er det.

Og videre:

— Hun har sagt i sin forklaring at for henne, som forsker, er det alltid et spørsmål om «facts». Men i hennes verden eksiterer bare hennes «facts».

Han sa at det ikke virket som forskeren forstod det var et asymmetrisk maktforhold mellom henne og stipendiatene hun var veileder for. 

— For UiO er det viktig å påtale denne saken. Fordi det handler om UiO sine verdier, og hvordan det ønsker at de ansatte skal oppføre seg mot hverandre: Vise respekt og omsorg og utvise normal folkeskikk.

rettssak

— UiO presser meg til å innrømme ting jeg aldri har gjort

— En glitrende talentfull forsker

Tidligere på dagen forklarte tidligere fakultetsdirektør Jo Døhl seg.

Regjeringsadvokaten spurte om forskningslederens samarbeidsevner.

— Hun er en glitrende, talentfull forsker. Men hennes kommunikasjonsproblemer tror jeg har brakt henne mye problemer, sa Døhl.

Han var selv med å ansette henne i 2016. Det var 71 søkere til to stillinger som gruppeledere.

— Hun gjorde et aldeles strålende intervju, og framsto som svær energisk, engasjert, visjonær og en veldig god formilder av sine forskningsideer, sa han.

Samme år som hun ble ansatt, oppstod det en konflikt mellom henne og IT-avdelingen. 

Forskningslederen sendte en e-post, som etter Døhls mening hadde unødvendig sterk ordbruk om det han opplevde som små detaljer. Saken handlet blant annet om utstyr som ikke ble levert som forventet.

 Han fortalte også om andre saker, blant annet at ph.d.-studenter i 2018 hadde tatt opp at hun hadde en hard kommunikasjonsstil, og en konflikt rundt utstyr på laben hennes.

uredelighet

Dette krangler forskere oftest om

— Forsøkte å gi henne råd 

Døhl og forskningslederen hadde et møte.

— Jeg forsøkte å gi henne råd om kommunikasjonsform, og svakheten ved å skrive lange tirader på e-post, og nødvendigheten av å forstå at en sak kan ha flere sider og oppleves ulikt av ulike mennesker, sa han.

— En observasjon fra møtet var at hun sto sterkt på at det fantes bare én korrekt versjon av hennes situasjon.

Døhl karakteriserte forskningssenteret hvor hun jobber som en «talentfabrikk», der unge forskere gis mye ressurser for å komme opp på et høyt internasjonalt nivå. 

— Jeg er ikke i tvil om at hun mener det alvorlig når hun sier at hun har forsøkt å forberede sine kandidater på den virkelige verden. Men det har foregått med midler jeg anser som unødvendig kraftige, sa han

Kjetil Taskén, som er tidligere direktør ved senteret der hun jobber, vitnet også. Han snakket også om IT-krangelen.

— Det var liten evne til å se at det var to sider av en sak, sa han.

— Jeg ba henne om å avstå fra å bruke psykiatriske diagnoser på ansatte, sa han da han fortalte om en e-post.

I den hadde forskningslederen skrevet at «this manic depressed style of work is not acceptable» til en kollega.

— Gjentakende angrep på henne

Forskningslederens advokat Ingvild Opøien protesterte kraftig på regjeringsadvokatens karakteristikker.

— Det er gjentakende angrep på henne, hun hevdes å være så til de grader vanskelig. Vi er helt uenige, og mener det ligner på uredelighet. Det er ikke samsvar med det som sies, og den hun er. Retten skal ikke se påstander som «du er vanskelig», men bevis. Og hva er bevist i saken? Det er svært lite, sa hun i en replikk.

Hun minnet om at en tidligere ph.d.-student og internasjonale samarbeidspartnere hadde snakket positivt om forskeren i retten.

Advokaten mente de gamle sakene det ble vist til i retten, som fant sted før kontrakten hennes ble forlenget i 2021, ikke er relevante. Disse er heller ikke en del av oppsigelsesgrunnlaget. 

— Det er ikke noe brudd på tjenesteplikt, det ikke noe i personalmappen hennes, det er bare noen som har reagert på ordbruk.

arbeidsmiljø

UiO-ansatt til sak etter «en usedvanlig og unødvendig brutal oppsigelses­prosess»

Granskingsrapport: — Filleting 

En granskingsrapport, som undersøkte varslene fra stipendiatene i 2022, er sentral i saken. Den danner grunnlaget for oppsigelsen. 

Rapporten, som er laget av Kluge Advokatfirma AS, konkluderte blant annet med at forskningslederen har opptrådt kritikkverdig overfor sine stipendiater en rekke ganger, og trakassert dem ved flere anledninger

Men ifølge Opøien er ikke rapporten mye verdt, og hun karakteriserte hendelser beskrevet der som «filleting».

— Det er ingen ting i ordbruken som er over en grense i forhold til sammenhengen de er sagt i. Hun har ytringsfrihet, den har hun brukt og den skal alle veiledere bruke, sa hun.

Hun mener blant annet også at Kluge, som UiO har en rammeavtale med, ikke er en nøytral part.

Opøien viste til den akademiske ytringsfriheten.

— Til en student, som aldri klarer å levere i tide, aldri klarer å forberede seg til en presentasjon, må hun kunne ta i og si at «nå må du skjerpe deg».

Det har vært uenighet om tolkning av hendelser i varslingsrapporten. Og om detaljer, for eksempel om hun slamret med døren når hun forlot et møte.

Regjeringsadvokat Magnus-Johan Færø mente at rapporten, i sin kjerne, er riktig, selv om det kan være uenigheter om detaljer.

Forskningslederen er sagt opp etter statsansattelovens § 20, som sier at statsansatte kan sies opp hvis de «gjentatte ganger har krenket sine tjenesteplikter».

— I dette tilfellet er det grunn til å minne retten på at vedtaket bygger på 23 separate brudd, sa Færø.

— Har varslet mot alle som har tatt i saken

Han oppfordret retten til å ta stilling til å ta stilling til alle forholdene i oppsigelsesvedtaket. 

Men strengt tatt trenger den bare å ta stilling til ett forhold, som er ordrenekt, sa han. Dette er alene oppsigelsesgrunn.

Etter det ble varslet mot henne, varslet nemlig forskningslederen mot sin nærmeste leder for hennes håndtering av varslene. 

Med henvisning til UiOs retningslinjer for varsler, ville hun ikke forholde seg til nærmeste leder.

Regjeringsadvokaten sa at arbeidsgivers styringsrett uansett går foran dette, og at hennes tolkning av reglene åpner for misbruk av varslingsinstituttet.

— Hun har varslet mot alle som har tatt i denne saken, sa han.

 — De som ikke er enige med henne i absolutt alt, får gjerne et varsel mot seg.

Forskningslederen har sagt i retten at hun ikke vet hvor mange hun har varslet mot ved UiO. Hun visste ikke om det var flere enn ti.

— Hun er ikke norsk 

Hennes advokat Ingvild Opøien kommenterte:

 — Hun er ikke norsk. Hun forsker i Norge, og bruker all sin tid på det. Hun kan ikke alle regler for hvordan ting skal gjøres. Men hun vet at man kan varsle, for det masse informasjon om. Da tenker hun at det er en fin måte å si fra på.

I tillegg til å kreve oppsigelsesvedtaket kjent ugyldig, krever forskningslederen oppreisingserstatning, men spesifiserer ikke beløp.

Partene krever at den andre parten dekker saksomkostningene. Staten krever 355.200 kroner, mens saksøker krever 1.275.375 millioner.

forfatterskap

Strøk stipendidat fra forfatterlista og ble felt for vitenskapelig uredelighet