— UiO presser meg til å innrømme ting jeg aldri har gjort

 — Jeg er gjerne selvkritisk. Jeg ville ikke være vært der jeg er i karrieren uten å være dét. Men det jeg reagerer på er at Universitetet i Oslo peker på meg og presser meg til å innrømme ting jeg aldri har gjort og til å unnskylde for ting jeg aldri har sagt.

Det sa den oppsagte forskningslederen, som saksøker universitetet, da hun forklarte seg i retten tirsdag.

Den utenlandske molekulærbiologen var offensiv og godt forberedt da hun under sin forklaring guidet retten fram og tilbake i sakspapirene, som teller over 2000 sider.

Hun spilte også av en rekke lydopptak fra samtaler med ph.d.-studentene. De siste årene har hun pleid å ta opp slike samtaler.

Dro inn 60 millioner 

Forskeren, som er i midten av 40-årene, har ledet en forskergruppe ved et forskningssenter ved Det medisinske fakultet siden 2016. Før hun kom til Universitetet i Oslo (UiO), var hun postdoktor ved prestisjeuniversitetet Harvard.

Ved UiO har hun dratt inn rundt 60 millioner kroner i eksterne forskningsmidler, sa hun.

Hun har blitt fortalt at det ikke er noen andre i hennes generasjon ved senteret som har dratt inn like mye penger.

Stillingen hennes har vært finansiert av de eksterne midlene.

Fire stipendiater varslet 

Hun ble oppsagt etter at fire av hennes stipendiater, som hun var veileder og leder for, varslet mot henne, blant annet om uvennlig og nedlatende kommunikasjon.

CMS Kluge Advokatfirma undersøkte varslene, og konkluderte blant annet med at hun har trakassert og utsatt stipendiatene sine for «utilbørlig adferd» ved en rekke anledninger.

Hun skal også ha utsatt en varsler for ulovlig gjengjeldelse.

I sin forklaring var hun kritisk til prosessen og Kluges rapport. Hun mente hele prosessen var partisk, hensikten var å si henne opp, heller enn å finne ut hva som hadde skjedd.

Hun sa hun fikk kort tid på å svare på omfattende anklager. Hun mente rapporten ga en feilaktig og forvrengt framstilling av hendelser, og fortalte at hun hadde fått lite støtte fra universitetet. Det har vært vanskelig å få innsyn i saksdokumenter, sa hun. 

arbeidsmiljø

UiO-ansatt til sak etter «en usedvanlig og unødvendig brutal oppsigelses­prosess»

Gikk gjennom hendelsene 

Granskingsrapporten ramser opp over 20 hendelser der forskningslederen skal ha opptrådt kritikkverdig.

En etter en ga hun sin versjon av disse. Felles for flere av dem er at hun hadde reagert på at stipendiatene ikke gjorde det hun forventet av dem. 

Et eksempel var fra et av deres ukentlige gruppemøter, der ph.d.-studentene skulle holde presentasjoner.

Forskningslederen reagerte på at en stipendiat ikke hadde forberedt seg. Det endte med at forskningslederen forlot møtet.

«Du gjør alt siste minutt. Jeg spør dere alle. Seriøst, hva er poenget?», skal hun blant annet ha sagt. 

Stipendiaten som presenterte skal ha begynt å gråte.

Stipendiatene som deltok i møtet sendte en e-post til henne. Der skrev de blant annet at de hadde opplevde situasjonen som ubehagelig, og ville ha et møte for å diskutere forventninger.

Men forskningslederen hevder at ph.d.-studenten manipulerte de andre til å sende e-posten, og ikke fortalte de andre at de to kort tid i forveien hadde hatt et møte. 

— Det ser ut til at hun skjulte for de andre medlemmene historien vi hadde i denne saken, sa hun i retten.

Reagerte på forsinkelser

Et annen hendelse handler om e-postkorrespondanse med den samme stipendiaten. Forskningslederen reagerte på stipendiatens stadige forsinkelser og utsettelser.

Da stipendiaten refererte til egne følelser i en e-post, skrev forskningslederen blant annet at hun ikke likte undertonen i e-posten og «måten du ignorerer fakta på og forsøker å få saken til å handle om følelser og stress.»

«Jeg liker ikke å bli manipulert», skrev hun.

— For å skjule manglende arbeid gjennom flere måneder, tar hun opp stress og krenkelser. Hun forsøkte å omdefinere hennes problem med å disponere tiden, til å handle om hennes følelser overfor meg. Jeg står ved at det er en form for manipulasjon, utdypet hun i retten. 

Nektet å forholde seg til sjefen sin 

Forskningslederen nektet å forholde seg til sin nærmeste overordnede mens varslene mot henne ble undersøkt.

Etter at stipendiatene varslet mot henne, varslet hun nemlig selv mot senterlederen for hennes håndtering av varslene. 

Ifølge UiOs regler skal en annen ta over lederansvaret hvis det blir varslet mot nærmeste leder, og varselet handler om for eksempel trakassering eller diskriminering.

Regjeringsadvokat Magnus-Johan Færø har argumentert med at denne ordrenekten alene er oppsigelsesgrunn, og at retten strengt tatt bare hadde trengt å ta stilling til dette punktet.

Forskningslederen ignorerte klare beskjeder fra universitetsdirektøren og personaldirektøren om å forholde seg til lederen sin.

I retten sa hun:

— Jeg sa til ledelsen flere ganger at dette er ikke et militært akademi. Jeg er klar over at det er en autoritet over meg, og at de kan gi meg ordrer. Men de må matche universitetets retningslinjer. Hvis du gir meg ordrer som avviker fra retningslinjene, vil jeg ikke følge de individuelle retningslinjene.

arbeidsmiljø

Forskningsleder anklages for makt­misbruk og trakassering av stipendiater

Har varslet mot en rekke personer

Hun har levert flere varsler i denne saken, og hun har også varslet mot UiO-ansatte i andre saker. 

Hvor mange varsler det er snakk om, hadde hun ikke oversikt over. 

Kan det være mer enn ti, spurte regjeringsadvokat Magnus-Johan Færø.

— Jeg er ikke sikker, jeg kan ikke svare på det.

I retten har det også blitt lagt fram eksempler på andre konflikter forskningslederen har vært involvert i, blant annet med IT-avdelingen og konflikt om forfatterskap med stipendiater hun har veiledet tidligere.

— Noen er redde for å stå opp 

Regjeringsadvokat Magnus-Johan Færø spurte hvorfor hun tror så mange kolleger har reagert på måten hun har ledet gruppen sin på. 

Forskeren protesterte på premisset, men sa:

— Noen personer er så redde for å stå opp for seg selv. Hvis du ikke står opp, aksepterer du at du blir behandlet på denne måten. Hvis en person skriver en slik uprofesjonell e-post, har jeg rett til å stå opp for meg selv, sa hun med henvisning til konflikten med IT-avdelingen og en e-post hun hadde reagert på.

— Hvis jeg står opp for meg selv, og de reagerer på det, er det ikke jeg som er vanskelig. De er de som er vanskelige ved at de setter slike merkelapper på meg.

På jobben hennes er det mange som sier «ja, ja, selvfølgelig» til senterlederen, sa hun.

— Men bak lukkede dører, er det ikke dét de sier, sa hun. 

Ble spurt om lydopptak 

Hun ble spurt hennes praksis med å gjøre lydopptak av samtaler.

Da svarte hun at hun trodde det var i 2020 at hun begynte å ta opp samtaler med ph.d.-studentene, etter at hun hadde oppdaget at en ph.d.-student gjorde opptak av samtaler med henne.

— Jeg skjønte at det var noe som foregikk, så jeg følte behov for å ta opp selv, for å beskytte meg selv.

— Etter det begynte jeg å ta opp. Det var ikke alle møter, noen ganger glemte jeg det eller hadde ikke batteri.

I retten har det også blitt lagt fram lydopptak som ph.d.-ene har gjort.

uredelighet

Dette krangler forskere oftest om

— Hyggelig person 

Etter lunsj forklarte forskningslederens vitner seg, blant annet Esteban Pedrueza-Villalmanzo ved Chalmers tekniske høgskole i Sverige. 

Han tegnet et flatterende bilde av henne.

De to har samarbeidet mye, og han sa blant annet at hun er en veldig hyggelig person, at hun har vært rimelig i alle diskusjoner og at hun er en utmerket fagperson.

 Han fikk spørsmål om han hadde erfaring med at hun kan være vanskelig å jobbe med eller om hun noen gang hadde sagt noe negativt om han eller andre.

— Nei, ikke i det hele tatt, sa han på videolink. 

Han ble overrasket da han hørte om oppsigelsessaken.

— Det er vanskelig å tro, sa han.

forfatterskap

Strøk stipendidat fra forfatterlista og ble felt for vitenskapelig uredelighet