uredelighet 

Dette krangler forskere oftest om

I sakene der forskere anklager hverandre for uredelighet, handler konflikten oftest om forfatterskap.

— At dette med forfatterskap skal være så gjennomgående, synes jeg er både skuffende og uheldig, sier vitenskapsombud ved Universitetet i Stavanger, Geir Skeie.
Jørgen Svarstad
Tekst: Jørgen Svarstad
Publisert

Khrono har nylig fortalt om en forsker som ble felt for vitenskapelig uredelighet i en sak om forfatterskap.

Fakta

Krav for å bli forfatter

Ifølge de såkalte Vancouver-anbefalingene, må i utgangspunktet alle disse fire kriteriene oppfylles for å bli forfatter:

  1. Man må i stor grad ha bidratt til forskningen som publiseres, enten med planlegging av forskningen, datainnsamling, analyse eller tolkning
  2. Man må enten ha vært med på å skrive førsteutkastet til artikkelen, eller ha vært involvert i å revidere det intellektuelle innholdet.
  3. Man må ha vært med på å godkjenne manuskriptet før publisering
  4. Man må godta å stå ansvarlig for alle aspekter ved forskningen som publiseres, og å sørge for at spørsmål rundt nøyaktigheten eller integriteten til forskningen blir undersøkt og besvart. En medforfatter skal også ha god nok oversikt over arbeidet som ligger bak en publikasjon til å vite hva de andre medforfatterne har bidratt med.

Hun samarbeidet med en ph.d.-kandidat hun var veileder for om en artikkel. Først sto ph.d.-en oppført som førsteforfatter. Men veilederen mente han ikke bidro nok, og degraderte han til andreforfatter, før hun strøk han helt fra forfatterlista.

  • Saken er en del av en større konflikt, som endte med oppsigelse og en kommende rettssak. Les mer her.

Saker der det strides om forfatterskap er den vanligste sakstypen vitenskapsombudene ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Stavanger får på bordet.

Til dem kan forskere henvende seg om forskningsetiske saker. 

— Skuffende og uheldig 

— De fleste sakene jeg har på bordet, synliggjøres gjerne ved forfatterskap. Det er den vanligste problematikken innenfor uredelighet, og i saker som har med forskningsetikk å gjøre. Og det er jo ikke så rart, fordi produktet vårt er til syvende og sist artikler og bøker, sier vitenskapsombud Geir Skeie ved Universitetet i Stavanger.

Vitenskapsombudene fatter ikke avgjørelser, men kan gi råd, hjelpe med varsling og mekle i konflikter. 

Uredelighetssakene handler gjerne om flere ting enn bare forfatterskap. 

— Men for de fleste er forfatterskap på en eller annen måte en del av problematikken, sier han. 

— At dette med forfatterskap skal være så gjennomgående, synes jeg er både skuffende og uheldig. Det betyr at man ikke er sjenerøse med hverandre, og anerkjenner bidragene folk har kommet med. Og omvendt: Man skal selvfølgelig heller ikke være med hvis man ikke har bidratt, sier Skeie. 

Han minner om at det er klare regler for forfatterskap (se faktaboks). 

Fakta

Annet om forfatterskap

  • I den grad det er mulig, bør det også avtales på forhånd hvem som skal bidra med hva, og hvem som skal stå oppført som medforfatter på en artikkel, skriver NTNU i sine retningslinjer.
  • Det er også ulik praksis for medforfatterskap mellom forskjellige fagfelt.
  • Vanligvis er det forfatteren som har bidratt mest som settes som førsteforfatter, men forfatterne kan også være listet alfabetisk. Innenfor enkelte fagfelt er det også vanlig at den medforfatteren med det nest største bidraget blir sisteforfatter.
  • Når man publiserer en artikkel med flere medforfattere, skal også én av disse stå oppført som korresponderende forfatter. Denne sender inn artikkelen, er ansvarlig for all korrespondanse med tidsskriftet, og for å sørge for at fagfellene får svar på spørsmål som oppstår underveis m.m.
  • Vancouver-anbefalingene sier ingenting om hvem som har krav på å være sisteforfatter /korresponderende forfatter.

Kilde: NTNU/De nasjonale forskningsetiske komiteene

— Noen ganger kan det være en forglemmelse eller slurv. Andre ganger virker det mer beregnende.

Ujevnt maktforhold 

Sakene om forfatterskap har ofte asymmetriske maktforhold, for eksempel at det er konflikter mellom en junior- og en seniorforsker.

Noen ganger er det lett å ettergå, for eksempel hvis det handler om hvem som har skrevet hva. 

Men hvis striden for eksempel står om hvem som hadde ideen til noe, og det var noe som ble sagt i et møte, kan det være verre, sier vitenskapsombudet. 

— Noen ganger tenker senioren kanskje at det var hans idé, og har glemt at det var noen andre som brakte dette inn.

— Hvor lett er det for en juniorforsker å ta opp og gå videre med saker som dette?

— Det er ikke lett. Den viktigste faktoren tror jeg er at man er redd for konsekvensene. Man håper kanskje på jobb i akademia etter avhandlingen, og så er man i konflikt med en viktig person innen sitt fagfelt. Hvis man ikke da har en annen person, i samme miljø, som går god for deg, kan det bli vanskelig.

Nær kollega av veilederen 

Han minner om at det er ledelsen ved universitetene som har ansvaret for disse sakene, men at disse lederne ofte er valgt av det faglige miljøet.

— Da kan det fort hende at denne lederen, som du tar opp saken med, er en nær kollega av denne veilederen. Derfor tror jeg at ideen om vitenskapsombud er god, fordi du har en person helt uavhengig dette miljøet, som du kan spørre, og som har taushetsplikt.

Universitetet i Oslo har også et vitenskapsombud. I sin årsmelding for 2023 skriver ombud Knut W. Ruyter at saker om forfatterskap topper lista over antall henvendelser han har fått.

I 2023 fikk han 84 henvendelser, hvor de fleste dreide seg om saker hvor ombudet kunne bistå med råd, veiledning eller mekling.

Knut W. Ruyter er også godt kjent med problematikken.

Av disse handlet 27 om medforfatterskap. Også tidligere år har dette vært den vanligste typen henvendelse.

I hovedsak dreier det seg om tre typer tvister, står det:

  • Krav om forfatterskap fra prosjektledere/veiledere som andre medarbeidere ikke anser
  • Utelukkelse av juniorforskere fra mulighet til medforfatterskap
  • Sjonglering av rekkefølge av forfattere av andre grunner enn vitenskapelige bidrag.

Her er noen eksempler

Det er flere andre eksempler på konfliktsaker om forfatterskap som har nådd redelighetsutvalgene ved universiteter og høgskoler de siste årene. 

Her er noen:

  • En forsker mente han burde vært medforfatter på, eller i det minste kreditert, på en artikkel av en UiO-forsker. Dette fordi studien brukte metoder beskrevet i klagerens doktoravhandling og upubliserte manuskript. Det forskningsetiske utvalget konkluderte i 2022 med at ikke kvalifiserte til å være medforfatter, men at han burde blitt kreditert. Normbruddet ble ikke vurdert som så alvorlig at det var vitenskapelig uredelighet. 
  • I 2022 ble en stipendiat ved Universitetet i Oslo (UiO) felt for å ha brutt vitenskapelige normer ved at han publiserte en artikkel uten å kreditere veilederne sine som medforfattere, når de skulle vært kreditert. I tillegg hadde han ført opp de tre veilederne sine på en annen artikkel, uten at de hadde samtykket. Bruddet ble ikke vurdert som alvorlig nok til at det var vitenskapelig uredelighet. 
  • En tidligere prosjektleder og en tidligere koordinator for et forskningsprosjekt mente de burde blitt kreditert som forfattere på artikler etter at de hadde sluttet ved institusjonen. Redelighetsutvalget konkluderte med at de hadde gitt betydelig bidrag. Derfor burde de blitt invitert til å delta i de videre vitenskapelige arbeidet og utformingen av manuskriptene, så de kunne bli medforfattere. Utvalget mente også at det var manglende rutiner for avklaring av forfatterskap ved institusjonen. Det ble konkludert med normbrudd, men ikke uredelighet. 

Fra tredje- til førsteforfatter

Forskningslederen nevnt øverst i denne artikkelen, som ble felt for vitenskapelig uredelighet, hadde også en annen sak mot seg. 

Hun degraderte en av de andre stipendiatene sine fra fra første til tredjeforfatter, og stipendiaten meldte inn saken til forskningsetisk utvalg. 

Først ble forskningslederen felt for vitenskapelig uredelighet, lokalt ved UiO. Men hun fikk medhold da hun klaget til det nasjonale Granskingsutvalget. Utvalget mente varsleren hadde fått tilstrekkelig anledning til å delta i revisjonsarbeidet.

publisering knut ruyter geir skeie forskningsetikk vitenskapsombud forfatter vitenskapelig uredelighet medforfatter nyheter
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Svenske universiteter og høgskoler får nye styrer

    Sveinung Engeland

    Den svenske regjeringen har utnevnt leder og andre eksterne medlemmer til styrene for 30 statlige universiteter og høgskoler.

    I alt 239 personer er utnevnt, og noen av styremedlemmene har de hentet fra nabolandet i vest.

    Professor Bjørn Stensaker, prorektor for utdanning ved Universitetet i Oslo, er utnevnt til styremedlem ved Göteborgs universitet. Han har tidligere sittet i styret for Karolinska Institutet i Stockholm.

    Professor Bjarne Foss, som leder Kavliinstituttet for nevrovitenskap ved NTNU, fortsetter i vervet som styremedlem ved Kungliga Tekniska högskolan. Kenneth Ruud. administrerende direktør ved Forsvarets forskningsinstitutt, er styremedlem ved Umeå universitet og er også utnevnt for en ny periode, mens professor Oddrun Samdal ved Universitetet i Bergen får en ny periode som styremedlem ved Örebro universitet.

    John Rune Nielsen, administrerende direktør i det svenske miljøinstituttet IVL og tidligere toppsjef i Norsk institutt for luftforskning (Nilu), fortsetter som styremedlem ved Mälardalens universitet.

    Styrene skal sitte i perioden 1. oktober 2024 til 30. april 2028.

    Se alle styremedlemmene her.


    Bjørn Stensaker er utnevnt til styremedlem ved Göteborgs universitet.

  • Svensk rekord­budsjett­forslag til forskning: 6,5 milliarder mer i 2028

    Kristin Nordby

    Den svenske regjeringen har annonsert at den vil øke forskning- og innovasjonsbudsjettet hvert år og foreslår 6,5 milliarder svenske kroner mer i 2028. Dette er den største satsingen på forskning noensinne, skriver den svenske regjeringen på sine nettsider.

    Forskning og innovasjon trengs for å styrke Sveriges konkurransekraft og for å takle samfunnsutfordringer, skriver regjeringen.

    For 2025 foreslår regjeringen i budsjettforslaget at midler til forskning og innovasjon økes med 1,5 milliarder svenske kroner, deretter med 2,5 milliarder i 2026, 4 milliarder i 2027 og 6,5 milliarder i 2028.

    Budsjettforslaget kommer som en gledelig overraskelse til universitetene.

    — På en eller annen måte har departementet for høyere utdanning, med vår tidligere minister Mats Persson i spissen, klart å jekke åpen finansministerens safe, sier rektor Erik Renström ved Lunds universitet til universityworldnews.com.

    Sverige er blant de fem OECD-landene som allerede bruker mest på forskning og innovasjon, men har rykket nedover fra en tredjeplass til en femteplass de siste årene, skriver Statistics Sweden.

    I Norge er det ikke varslet noen tilsvarende økning til forskningsbudsjettet, men det er derimot varslet at midlene til universitetene skal tilbake til 2019-nivå.

  • Fant tekst­likheter i idretts­presidentens master­oppgave

    Sveinung Engeland

    Idrettspresident Zaineb Al-Samarai (37) sin masteroppgave har flere tekstlikheter med andre tekster.

    Det viser en plagiatkontroll som TV2 har foretatt med programmene Scribbr, CopyLeaks og PlagAware.

    Al-Samarai leverte sin masteroppgave i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO) i 2012.

    Deler av masteroppgaven har tekstlikheter med en masteroppgave fra 2009, Wikipedia og en kronikk tidligere høyesterettsdommer Karin M. Bruzelius skrev i 2008. Ingen av disse skal ifølge TV2 være oppgitt som kilder, verken i tekst, litteraturliste eller fotnoter.

    Idrettspresidenten kommenterer funnene slik:

    «Da jeg skrev masteroppgaven min for 12 år siden husker jeg at jeg brukte mye tid på å kildehenvise. TV 2 har nå opplyst meg at de har funnet tekstlikhet som utgjør i underkant av fem prosent av oppgaven min. Jeg forsøkte så godt jeg kunne å gjøre det som var riktig. Jeg synes det er leit om jeg ikke har lykkes med dette.»

    Portrett Idrettspresident Zaineb Al-Samarai
    Idrettspresident Zaineb Al-Samarai sier at hun forsøkte så godt hun kunne å gjøre det som var riktig.

  • Ukrainsk­studenter startet inn­samlings­aksjon

    Sveinung Engeland

    Studentene som studerer ukrainsk på Universitetet i Oslo har startet en innsamling for et fritt Ukraina.

    Khrono omtalte studentene som gikk der i vår, som den mest kompetente studentgruppen i UiOs historie.

    Nå er tredje kull ukrainskstudenter i gang, og innsamling går til organisasjonen Fritt Ukraina som gir utstyr til de ukrainske styrkene og sivilforsvaret.

    Ideen med at innsamlingen utgår fra studentgruppen er den mangfoldige bakgrunnen til disse studentene – som har store nettverk.

    – Noen har donert foredragshonorarer og liknende. Min kollega Atle Grønn arrangerte Ukraina-dag i Lunde i Telemark og fikk inn hele 25.000, sier en av studentene, professor Ingunn Lunde ved Universitetet i Bergen, på Fritt Ukrainas nettside.

    Professor Atle Grønn er initiativtaker til ukrainsk-kursene. Lærer er Nataliia Zhytova.

    frivillige i Fritt Ukraina, generalsekretær Natalia Golis og representant for Ukrainas forsvarsstyrker.
    UiO-studenter samler inn penger til Fritt Ukraina, her representert ved frivillige i organisasjonen, generalsekretær Natalia Golis og representant for Ukrainas forsvar.

  • Vingen: Stakk kjeppar i hjula for utbygging

    Njord Vegard Svendsen

    Etter omkamp i kommunestyret i Bremanger kommunestyre torsdag, går det politiske fleirtalet no i mot ein heilt sentral del av den planlagde utbygginga av ein stort steinbrot i det freda landskapet kring helleristningane i Vingen.

    Området er eigd og blir forvalta av Universitetet i Bergen. Regjeringa har gitt det nederlandske selskapet grønt lys for å utvinne 350 millionar tonn av den ettertrakta kvartssteinen i området.

    Fagfolk ved universitetet er blant dei som har vore sterkt imot utbygginga i området, fordi dei meiner det vil rasere eit unikt natur- og kulturlandskap, der den 6000 år gamle bergkunsten er lokalisert.

    No er det klart at kommunen vil gå inn for å trekke planane om bygging av ny utskipingshamn for steinen.

  • Dronning Mauds Minne får godkjent på kvalitet

    Hege Larsen

    Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehageutdanning (DMMH) i Trondheim fikk godkjent sitt kvalitetsarbeid i Nokuts styre 12. september.

    Det skjer etter at et tilsyn i 2022 avdekket vesentlige mangler i høgskolens systematiske kvalitetsarbeid.

    Et nytt tilsyn våren 2024 viste at høgskolen hadde rettet opp manglene og nå oppfyller kravene til kvalitetsarbeid i lov og forskrifter.

    – Vi gratulerer høgskolen med dagens vedtak. Både dokumentasjonen og institusjonsbesøket våren 2024 viste at DMMH har tatt tilbakemeldingene fra 2022 på alvor og jobbet aktivt for å rette på manglene som da ble avdekket, sier Nokut-direktør Kristin Vinje i en pressemelding.

    DMMH har om lag 1400 studenter og har 24 ulike studietilbud innen barnehagelærerutdanning på bachelor- og masternivå, både heltid og samlingsbasert deltid.

    Dronning Mauds Minne ligger i Trondheim og er den eneste høgskolen i landet som har utdanning av barnehagelærere som hovedoppgave.

  • Ny boligdirektør på plass i SiO

    Espen Halvorsen Bjørgan

    Håvard Staff Brenno er ansatt som ny boligdirektør i Studentsamskipnaden i Oslo.

    I en pressemelding sier Brenno at det å bidra til et godt og attraktivt botilbud for studentene i Oslo og Lillestrøm motiverer ham.

    — Jeg gleder meg veldig til å starte, sier 48-åringen.

    Brenno er utdannet eiendomsmegler, og har erfaring fra forvaltning og utleie av bolig- og næringseiendom i selskaper som Fredensborg Fritid, Heimstaden, Olav Thon Gruppen og DNB Eiendom.

    Som boligdirektør får Brenno ansvaret for utleie av mer enn 9000 studentboliger over 330.500 kvadratmeter.

    — Samskipnadens fokus på bærekraft og teknologisk utvikling til beste for studentene gjør denne jobben ekstra spennende. Jeg ser frem til å bli kjent med nye kolleger, og å ta fatt på oppgavene, sier Brenno.

  • EU vil lage KI-fabrikker

    Kristin Nordby

    EU har utlyst et anbud for fabrikker for kunstig intelligens. Disse fabrikkene skal settes opp rundt EUs nye superdatamaskiner European High Performance Computing. De skal være tilgjengelige for forskere, industri, gründerbedrifter og andre, skriver EU-kommisjonen.

    EU-kommisjonens president mener dette er et viktig steg for at Europa skal bli verdensledende innen KI-innovasjon:

    — KI-fabrikkene vil hjelpe med å sikre vår stilling i fronten av denne banebrytende teknologien.

    Fabrikkene skal jobbe tett med medlemslandenes egne KI-initiativ og har som mål å utvikle og kvalitetssikre KI-løsninger innen helse, transport, forsvar og robotteknologi.

    Fabrikkene vil få økonomisk støtte av Horisont Europa og EUs digitale program. EU-kommisjonen vil også etablere et eget europeisk forskningsråd for KI.

    I Norge skal det etableres tre nasjonale KI-sentre. 122 forskningsmiljøer har meldt seg på i konkurransen om milliarden som er utlyst til å etablere de nye sentrene. Tildelingen vil skje i juni 2025.

Powered by Labrador CMS